Av Kathrine H\u00e5konsen Jensen<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r jeg er ute i praksis opplever jeg ofte at elever i barneskolen har ulik kompetanse i bruk av digitale medier. Hjemme opplever elevene en variert bruk dominert av skjermtid og ulik praktisering og tilgang. Foreldre har ogs\u00e5 ulik mening om viktigheten av digitale medier, og praktiserer foreldrekontroll ulikt. Ogs\u00e5 kompetansen til bruken er forskjellig fra forelder til forelder og p\u00e5 bakgrunn av dette kan man da ogs\u00e5 forst\u00e5 at elevene vil ha ulik kompetanse. Og kanskje noen elever ikke f\u00e5r tilgang til mobil eller nettbrett p\u00e5 bakgrunn av \u00f8konomiske forskjeller. Men hvem er det da som skal s\u00f8rge for at elevene f\u00e5r den utviklingen og den digitale d\u00f8mmekraften som m\u00e5 til for \u00e5 v\u00e6re i takt med samfunnets utvikling og for \u00e5 v\u00e6re den gode medborger p\u00e5 nett?<\/p>\n\n\n\n
Oppl\u00e6ringsloven sier helt klart at det er foreldrenes hovedansvar \u00e5 oppdra barna sine, mens skolen har ansvar for oppl\u00e6ring, det vil si faglig innhold, arbeidsm\u00e5ter og organisering av oppl\u00e6ring p\u00e5 en m\u00e5te der eleven f\u00e5r et tilfredsstillende utbytte av oppl\u00e6ringa (Utdanningsdirektoratet , 2011). Men hva med de digitale ferdighetene, er dette noe som skal l\u00e6res under oppdragelse eller utdanning? Jeg personlig mener at dette er noe foreldre og skolen har et felles ansvar for. Som en ung voksen i 20 \u00e5rene har man h\u00f8rt, og h\u00f8rer til stadighet kommentarer om at barn ikke lengre leker ute som f\u00f8r. Man h\u00f8rer en irritasjon hos foreldre som kvier seg til \u00e5 ta fra barna \u00abden j\u00e6vla Ipad\u00bb som til tider kan virke mer viktig enn b\u00e5de mat og venner i barnas \u00f8yne. Og det kan nok ogs\u00e5 hende i mange tilfeller. Men om man ser p\u00e5 utviklingen av det digitale, s\u00e5 \u00f8ker bruken kraftig, og jeg tenker at det skyldes i alle fordelene vi har av det. Tilgjengeligheten, det konstante sosiale og det positive med \u00e5 kunne n\u00e5 kulturer, mennesker og info som man f\u00f8r kunne dr\u00f8mme om gj\u00f8r at vi n\u00e5 er avhengige i \u00e5 ha det med oss og rundt oss. I lys av dette kan man ogs\u00e5 se p\u00e5 statistikk gjort rundt barns atferd rundt mobilbruk. I en unders\u00f8kelse gjort av Medietilsynet (2020) kunne man se at de aller fleste barn har sin egen mobil. Ut av barn rundt 9-10 \u00e5rs alderen kunne man se at hele 87% har en egen mobil, og hos barn rundt 13-14 \u00e5rsalderen hadde omtrent alle mobiler. I tillegg til dette viser ogs\u00e5 statistikken at over 60% av barn i alderen 9-14 hadde et eget nettbrett.<\/p>\n\n\n\n
Trender og vaner er jo trender og vaner fordi menneskene i samfunnet liker det, og vil v\u00e6re en del av det. Og n\u00e5r omtrent alle i alderen 13-14 har egen mobil, s\u00e5 er det retningen vi er p\u00e5 vei. Samtidig vil vi kunne se forskjeller p\u00e5 bakgrunn av klasseskille og \u00f8konomiske forskjeller. Noen barn vil kanskje ogs\u00e5 oppleve \u00e5 ha mindre av det som kalles sosial kapital p\u00e5 bakgrunn av at elevene ikke kan delta i det sosiale samspillet forklart i \u00f8konomiske forskjeller hjemme. Dette kan man se eksempelvis ved at de ikke har telefon eller nettbrett. Bourdieu (Wilken, 2008) viser til at hvilke klasser man tilh\u00f8rer, er basert p\u00e5 \u00f8konomisk, sosial og kulturell kapital. Disse kapitalene er symbolske, og brukes til \u00e5 anvende og kjempe om makt og innflytelse. Har man som menneske mindre av en kapital, m\u00e5 man ogs\u00e5 anstrenge seg i st\u00f8rre grad i kampen om de samme godene enn andre. (Wilken, 2008)<\/p>\n\n\n\n
I en artikkel av NRK (Salimi, 2022) snakker kunnskapsminister Tonje Brenna og professor \u00d8ystein Gilje om bekymringer rundt de negative og utfordrende sidene med digitale medier i skolen. Pandemi og hjemmeskole ga fart p\u00e5 digital undervisning og bruk av digitale verkt\u00f8y og l\u00e6remidler. For dette var mange et sjokk. Og som Gilje forteller i artikkelen kan dette skyldes hvorvidt l\u00e6rere og elever opplevde mestring av det teknologiske. For hvor mye kunnskap har egentlig l\u00e6rerne? Og hvor mye kunnskap har foreldrene som var hjemme og hjalp barna, og hvor mye kunnskap har elevene selv med det digitale? B\u00e5de l\u00e6rere, elever og foreldre uttrykte ulike tanker rundt den digitale undervisningen kommer det fram i artikkelen til NRK (Salimi, 2022). Jeg tenker at det var en erfaring vi burde v\u00e6re glad for \u00e5 ha med oss videre. Det er en klar tale for at den digitale kompetansen m\u00e5 opp, p\u00e5 alle fronter. B\u00e5de hjemme og i skolen. Det kan vi ogs\u00e5 lese i en artikkel i aftenposten (Seland & Hyggen, 2022) der de viser til at vi ikke m\u00e5 la oss skremme til moralsk panikk av teknologien, men at vi heller m\u00e5 sette oss inn i hvor stor del medier er i hverdagen til barn og unge. De mener foreldrene f\u00e5r et st\u00f8rre ansvar, men at det er viktig at vi l\u00e6rer unge \u00e5 selv bli i stand til \u00e5 filtrere og velge ut det vi ser i media. (Seland & Hyggen, 2022)<\/p>\n\n\n\n
Jeg er n\u00e5 l\u00e6rerstudent p\u00e5 fjerde \u00e5ret og etter min oppfattelse er det digitale ikke vektlagt i noe st\u00f8rre grad for oss studenter heller. Vi har en kjempeinspirerende og godt utviklet fremtidssmie med digitale verkt\u00f8y som alle skoler dr\u00f8mmer om. Roboter, VR-briller, en digital sandkasse, 3D-printer og mye mer innenfor b\u00e5de billedtaking og programmering. Likevel har det p\u00e5 fire \u00e5r v\u00e6rt et eneste opplegg knyttet til bruk av denne fremtidssmia, og her mener jeg universitetet ogs\u00e5 har en vei \u00e5 g\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 brukt denne skatten til det fulle.<\/p>\n\n\n\n
En sentral del av l\u00e6replanverket for kunnskapsl\u00f8ftet 2020 er de grunnleggende ferdigheter som skal arbeides med i alle fag, og innenfor disse finner vi den grunnleggende ferdigheten \u00abdigitale ferdigheter\u00bb. I faget norsk vil det bety \u00ab\u00e5 finne, vurdere og bruke digitale kilder i arbeid med tekst\u00bb, \u00abutvikle kritisk og etisk bevissthet om det \u00e5 fremstille seg selv og andre digitalt\u00bb eller \u00e5 \u00abvise stadig st\u00f8rre grad av selvstendighet og d\u00f8mmekraft i valg og bruk av digitale kilder\u00bb. (Kunnskapsdepartementet, 2020) det betyr av vi som l\u00e6rere har en del ansvar n\u00e5r det kommer til elevens digitale d\u00f8mmekraft. Vi skal l\u00e6re dem \u00e5 v\u00e6re kildekritiske, vi skal l\u00e6re dem \u00e5 bruke det som et verkt\u00f8y for l\u00e6ring og vi skal hjelpe dem utvikle kritisk og etisk bevissthet i den digitale verden. Men dette er fortsatt ikke nok. Vi som l\u00e6rere har ikke ansvar for \u00e5 f\u00f8lge med hvilke apper elevene bruker, det sosiale livet elevene lager seg eller hvordan de opptr\u00e5r p\u00e5 det digitale utenfor skoletid. Her har ogs\u00e5 foreldrene en stor andel av ansvaret.<\/p>\n\n\n\n
\u00d8ystein Gilje viser i artikkelen til NRK (Salimi, 2022) en \u00f8kt bekymring hos foreldre p\u00e5 bakgrunn av hva de opplever barna bruker digitale l\u00e6remidler til. Her vil det v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 ha et godt samarbeid mellom skole og hjem for \u00e5 skape en forst\u00e5else av bruken og for at foreldre kan f\u00f8lge opp elevene hjemme. Beck (2019) viser til en typologi av ulike former for foreldreinvolvering i skolen. En involvering som fremmer samarbeid mellom familie og skole. En av formene beskrevet er Beslutninger.<\/em> Denne formen for foreldreinvolvering inneb\u00e6rer strategier som sikrer at foreldre f\u00e5r v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 fatte beslutninger og skolens politikk og aktiviteter. Eksempelvis digitale ressurser. Det kan v\u00e6re \u00e5 komme med innspill, pr\u00f8ve ut og gi tilbakemelding p\u00e5 mangler eller \u00f8nsker av materiale til elevene. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan man sikre seg at foreldrene har en forst\u00e5else, men ogs\u00e5 kan f\u00f8lge opp i st\u00f8rre grad enn om de ikke mestret ressursen. I en fagartikkel skrevet av Simen Spurkland og Marte Blikkstad-Balas (2016) skriver de om de \u00f8kende utfordringene av digitalisering av skolen, men peker p\u00e5 at tilgangen p\u00e5 teknologi ikke er et problem. Det er kompetansen hos l\u00e6reren for \u00e5 s\u00f8rge for at teknologien gir en merverdi som er utfordringen. Spurkland og Blikkstad-Balas mener at man ikke kan ta fra eller redusere det digitale hos elevene p\u00e5 grunn av utenom faglig bruk, men at man heller m\u00e5 \u00f8ke den faglige bruken og interessen for det. Og det tenker jeg ogs\u00e5 er veien \u00e5 g\u00e5 for \u00e5 kunne holde p\u00e5 elevenes oppmerksomhet. Skolen vil ogs\u00e5 kunne v\u00e6re en fin arena \u00e5 viske ut de \u00f8konomiske og klasseforskjellene i kompetanse og tilgang p\u00e5 det digitale, da alle f\u00e5r et likt utgangspunkt ved eksempelvis et l\u00e6rebrett med like apper og programmer.<\/p>\n\n\n\n Jeg tenker det er helt klart at vi som l\u00e6rere, elever og foreldre m\u00e5 henge med p\u00e5 den digitale utviklingen. Ogs\u00e5 regjeringens nye plan som Brenna (2022) viser til, om digitalisering i skolen som kommer i l\u00f8pet av vinteren vil p\u00e5virke den videre bruken i skolen. Vi m\u00e5 l\u00e6re barna hva det inneb\u00e6rer \u00e5 ha digital d\u00f8mmekraft og vi m\u00e5 l\u00e6re dem hvordan vi kan bruke det digitale i arbeidsmetoder og som ressurser p\u00e5 en langsiktig m\u00e5te. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 se barnas behov i den digitale verden, og skape mediene til et trygt sted, b\u00e5de for barn, foreldre og l\u00e6rere: trygt \u00e5 v\u00e6re, og trygg p\u00e5 \u00e5 h\u00e5ndtere. Og til slutt s\u00e5 m\u00e5 vi som l\u00e6rere selv ha den kompetansen for \u00e5 kunne l\u00e6re bort og bruke digitale arbeidsmetoder og l\u00e6ringsressurser i skolen. For at vi skal kunne utvikle den gode og trygge medborger p\u00e5 internett og i kommentarfelt er vi avhengige av et samarbeid, og jeg tenker at vi som l\u00e6rere kommer langt med \u00e5 invitere foreldre inn i felleskapet mot en mer digitalisert skole gjennom et tydelig og godt skole-hjem-samarbeid.<\/p>\n\n\n\n B\u00e6ck, U.-D. K. (2019). Hjem-skole-samarbeid.<\/em> Bergen: Fagbokforlaget.<\/p>\n\n\n\n Kunnskapsdepartementet. (2020, August 1). L\u00e6replan i norsk.<\/em> Hentet fra Utdannningsdirektoratet: https:\/\/www.udir.no\/lk20\/nor01-06\/om-faget\/grunnleggende-ferdigheter?lang=nob<\/p>\n\n\n\n Medietilsynet. (2020). Barn og medier 2020 – Om sosiale medier og skadelig innhold p\u00e5 nett Delrapport 1.<\/em> Oslo: Medietilsynet. Hentet fra https:\/\/www.medietilsynet.no\/globalassets\/publikasjoner\/barn-og-medier-undersokelser\/2020\/200211-barn-og-medier-2020-delrapport-1_-februar.pdf<\/p>\n\n\n\n Salimi, N. (2022, September 1). NRK nyheter.<\/em> Hentet fra NRK: https:\/\/www.nrk.no\/norge\/bekymret-for-digitaliseringen-av-skolen_-_-erna-manglet-en-plan-1.16077551<\/p>\n\n\n\n Seland, I., & Hyggen, C. (2022, Februar 2). Aftenposten.<\/em> Hentet fra Mediene oppmuntrer til digital generasjonskonflikt: https:\/\/www.aftenposten.no\/meninger\/kronikk\/i\/jaxxXw\/mediene-oppmuntrer-til-digital-generasjonskonflikt<\/p>\n\n\n\n Spurkland, S., & Blikstad-Balas, M. (2016, Mai 20). Digitalisering av skolen: De st\u00f8rste utfordrinene. Bedre skole <\/em>.<\/p>\n\n\n\n Utdanningsdirektoratet . (2011, Juni 7). Regelverkstolkninger fra UDIR.<\/em> Hentet fra UDIR: https:\/\/www.udir.no\/regelverkstolkninger\/opplaring\/Laringsmiljo\/Udir-7-2010-Foreldresamarbeid-i-grunnskolen-og-videregaende-opplaring\/<\/p>\n\n\n\n Wilken, L. (2008). Pierre Bourdieu.<\/em> Bergen: Fagbokforlaget.<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" – og hvem har egentlig ansvaret for \u00e5 utvikle den gode, trygge medborger p\u00e5 nett og i kommentarfeltet? Av Kathrine H\u00e5konsen Jensen N\u00e5r jeg er ute i praksis opplever jeg ofte at elever i barneskolen har ulik kompetanse i bruk av … Les videre Bibliografi<\/h1>\n\n\n\n