Av Egil Johansen<\/p>\n\n\n\n
Denne teksten skal handle om den nye folkesykdommen. Jeg har selv blitt rammet av den, og det er kanskje mange av dere andre der ute ogs\u00e5. Det er ikke snakk om korona, janteloven eller fugleinfluensa. Det er heller ikke snakk om en motvilje til \u00e5 komme seg p\u00e5 treningssenter eller s\u00f8vnproblemer. Mobilen, sosiale medier og alskens andre apper har tatt over livene v\u00e5re. Vi har ganske enkelt blitt skjermslaver. Dette gjelder ogs\u00e5 den yngre generasjon da skoleelever f\u00e5r egen mobil, smartklokke og nettbrett uten at det er noe uvanlig. N\u00e5r elevene er blitt 9 \u00e5r har nesten samtlige sin egen skjerm i lomma eller i sekken, lett tilgjengelig. Samfunnsutbyggingen av struktur, teknologi og bredband stimulerer til \u00f8kt bruk av skjermene. Det er blitt en sosial norm at man skal v\u00e6re tilgjengelig nesten konstant og i dag er samtlige av oss innom internett flere ganger om dagen.<\/p>\n\n\n\n
Vinnerne i denne utviklingen er jo de som tjener penger p\u00e5 at den gjennomsnittlige nordmann sjekker mobilen sin over hundre ganger om dagen. Det kan tenkes at bruken bare har \u00f8kt p\u00e5 grunn av pandemien vi har v\u00e6rt i. Hvis du har en smarttelefon i lomma og har et ledig \u00f8yeblikk, har du sikkert kjent p\u00e5 f\u00f8lelsen av at du \u00abskal bare sjekke\u00bb hva vennene dine holder p\u00e5 med. Kanskje du vil skvise inn litt nyhetslesing eller spr\u00e5kl\u00e6ring eller spilling. Apper, nettsider og andre moderne teknologier bruker utspekulerte m\u00e5ter for \u00e5 holde brukerne sine engasjerte. De bruker massevis av penger for \u00e5 finne ut hva det er som gj\u00f8r at vi vender tilbake til akkurat deres nettside eller app. Det er ikke tilfeldig at notifikasjonene som kommer opp p\u00e5 mobilene har akkurat den fargen, eller inneholder akkurat den skriften. Det er meningen at den skal f\u00e5 oppmerksomheten din litt til. De benytter seg av psykologi som kan virke avhengighetsskapende og hver gang telefonen blir dratt opp vil de at du skal bruke litt av tiden din til akkurat deres app. Jeg p\u00e5st\u00e5r at det er en ny type kolonialisering vi lever gjennom n\u00e5 for tiden. De gamle kolonimaktene tok omr\u00e5der og rikdommer fra de andre, fattigere og mindre utviklete landene for \u00e5 styrke sitt eget. I den nye type kolonialiseringen er det mektige selskaper som tar tid og informasjon fra forbrukerne sine.<\/p>\n\n\n\n
Sosiale medier som id\u00e9 i sin skapelse er fantastisk. De gir oss mulighetene til \u00e5 kommunisere med alle de som st\u00e5r oss n\u00e6r og ikke fullt s\u00e5 n\u00e6r. En av bivirkningene til den nye folkesykdommen kom nok da alle disse nye kolonimaktene ble b\u00f8rsnotert og m\u00e5tte tjene mest mulig penger p\u00e5 forbrukerne sine. Gjennom bruk av facebook, tiktok, snapchat og andre sosiale medier, noe halvparten av alle bare som er ni \u00e5r benytter seg av (Medietilsynet, 2022), kan en sette i gang m\u00e5lrettede reklamer mot grupper mennesker. Influensere, selskaper og reklamer kjemper om tiden vi bruker p\u00e5 sosiale medier og informasjonen om hva vi liker blir solgt over en lav sko. P\u00e5 den ene siden f\u00e5r forbrukerne se det de \u00f8nsker \u00e5 se, noe disse selskapene benytter algoritmer for \u00e5 forsikre, og p\u00e5 den andre siden f\u00e5r de vist m\u00e5lrettet reklamer, med hjelp av informasjonen de har samlet inn. Dette kan tenke seg har blant annet f\u00f8rt til at flere og flere konspirasjonsteorier har f\u00e5tt en st\u00f8rre rot i samfunnet gjennom informasjonskampanjer startet p\u00e5 disse mediene. S\u00e5 skolebarn er aktive forbrukere i dette landskapet og skolen har et ansvar for \u00e5 hjelpe de \u00e5 navigere i den digitale verden. Gjennom oppl\u00e6ringa skal norske barn f\u00e5 \u00e5pnet d\u00f8rer mot verden og fremtida. Barna skal l\u00e6re seg og mestre livene sine og evne \u00e5 tenke kritisk (Oppl\u00e6ringslova, 1998). I den voldsomme digitale utviklingen er dette kanskje blitt en vanskeligere oppgave enn f\u00f8r. Andelen barn som mistenker at de har sett falske nyheter er if\u00f8lge medietilsynet 67% (Medietilsynet, 2020). Det at en andel barn f\u00f8ler at de har oppdaget falske nyheter kan en se p\u00e5 som positivt, men det er fortsatt en tredel som sier at de ikke har sett falske nyheter, eller er usikre. Hvordan kan skolen bidra til \u00e5 f\u00e5 dette tallet til \u00e5 \u00f8ke?<\/p>\n\n\n\n
\u00abTenke sj\u00e6l og mene\u00bb<\/strong><\/p>\n\n\n\n I fagfornyelsen har kritisk tenkning f\u00e5tt stor plass. If\u00f8lge l\u00e6replanen skal elever \u00abkunne vurdere ulike kilder til kunnskap og tenke kritisk om hvordan kunnskap utvikles. De skal ogs\u00e5 kunne forst\u00e5 at deres egne erfaringer, standpunkter og overbevisninger kan v\u00e6re ufullstendige eller feilaktige\u00bb (Kunnskapsdepartementet, 2017). Dette har nok f\u00e5tt s\u00e5 stor plass p\u00e5 grunn av de tidligere nevnte utfordringene, men hvordan skal l\u00e6rerne g\u00e5 frem for \u00e5 gj\u00f8re disse fine ordene om til handling? Ferguson og Krange (2020) definerer tre sentrale deler med kritisk tenkning: argumentasjon, strategisk kildevurdering og et avansert kunnskapssyn. Her viser argumentasjon til en p\u00e5stand som st\u00f8ttes av \u00e5rsaker og bevis og tar hensyn til motargumenter. N\u00e5r elevene formulerer og forst\u00e5r argumenter bidrar det til at de l\u00e6rer \u00e5 sette ord p\u00e5 sine oppfatninger, unders\u00f8ke meningene til hverandre og komme frem til en felles forst\u00e5else. En m\u00e5te \u00e5 trene denne ferdigheten med elevene p\u00e5 er gjennom l\u00e6rerens sp\u00f8rsm\u00e5lstilling. Schjelderup (2012) er i sin bok opptatt av at sp\u00f8rsm\u00e5lsstillingen vil tvinge elevene til \u00e5 tenke gjennom premissene p\u00e5 argumentene sine. N\u00e5r dette gjennomf\u00f8res jevnlig, vil elevene over tid bli trent p\u00e5 \u00e5 vurdere holdbarheten i argumentasjonen og v\u00e6re i bedre stand til \u00e5 motargumentere og begrunne egne standpunkt.<\/p>\n\n\n\n Strategisk kildevurdering g\u00e5r ut p\u00e5 at en evner \u00e5 se og bruke kildeinformasjon, om forfatteren er kvalifisert til \u00e5 uttale seg om temaet, samt og vurdere hensikten med at vedkomne gj\u00f8r det (Ferguson & Krange, 2020). Vi lever i en verden hvor alt er ett tastetrykk unna er et uttrykk som ofte blir brukt, og kildevurdering er derfor viktigere enn noen gang. Ett googles\u00f8k gir millioner av treff og det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 skille mellom gull og gr\u00e5stein. Det kan ogs\u00e5 tenkes at det er utfordrende for mange barn og unge \u00e5 v\u00e6re kritisk til hva deres favoritt-youtuber ytrer seg mot da de gjerne er meget engasjerende og overbevisende. Elevene m\u00e5 f\u00e5 jobbe med \u00e5 identifisere objektive og troverdige kilder gjennom \u00e5 v\u00e6re kritiske og lage egne argumenter.<\/p>\n\n\n\n Til sist nevner Ferguson og Krange (2020) kunnskapssyn som et viktig element i kritisk tenkning. Om en elev f\u00e5r i oppgave \u00e5 skrive en tekst som er for og mot vindm\u00f8ller kan det endelige produktet variere ut ifra elevens kunnskapssyn. Dersom eleven ser p\u00e5 kunnskap som noe sikkert og gitt, som kanskje kommer fra en klimafornekter eller en annen autoritet eleven stoler blindt p\u00e5, vil kildekritikken og argumentasjonen rundt temaet v\u00e6re lite utforskende og kritisk. Dersom eleven derimot ser p\u00e5 kunnskap rundt dette temaet som noe tentativt, som utvikler seg med tiden og er konstruert med utgangspunkt i flere kilder vil nok besvarelsen v\u00e6re mer nyansert og vise til argumenter b\u00e5de for og imot vindm\u00f8ller. En m\u00e5te \u00e5 endre elevers kunnskapssyn p\u00e5 kan v\u00e6re \u00e5 gi de flere, motstridende tekster om et \u00e5pent tema. Det kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 gi elevene mer forst\u00e5else for og verdsette viktigheten av \u00e5 validere p\u00e5stander og informasjon p\u00e5 tvers av ulike kilder.<\/p>\n\n\n\n Vi som mennesker liker \u00e5 ha det behagelig. Vi s\u00f8ker nok derfor mot \u00e5 bekrefte de synspunktene vi allerede innehar og kan havne i s\u00e5kalte ekkokammer. Dette, i tillegg til \u00f8nsker om tilh\u00f8righet, er nok to av grunnene til at mennesker havner i facebookgrupper som bestrider evolusjonsteorien, tenker at jorda er flat eller at alle fugler egentlig er robotspioner sendt ut av myndighetene for \u00e5 spionere p\u00e5 deg. Den nye folkesykdommen er kommet for \u00e5 bli. Skjermen vil v\u00e6re med oss p\u00e5 en eller annen m\u00e5te i fremtida og med den kommer de som vil utnytte det for egen vinst. Gjennom \u00e5 arbeide med argumentasjon, kildevurdering og kunnskapssyn kan skolen bidra til \u00e5 skape den demokratiske medborgeren for fremtida som evner \u00e5 tenke kritisk. Det m\u00e5 gis plass til m\u00e5lrettet undervisning som forbedrer disse ferdighetene. Da vil elevene forh\u00e5pentligvis ikke havne i dagens og morgendagens digitale fallgruver.<\/p>\n\n\n\n Medietilsynet (2020). Barn og medier 2020: En kartlegging av 9-18-\u00e5ringers digitale medievaner. <\/em>https:\/\/www.medietilsynet.no\/globalassets\/publikasjoner\/barn-og-medier-undersokelser\/2020\/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk-summary.pdf<\/em><\/a><\/em><\/p>\n\n\n\n Medietilsynet (2022). Barn og medier 2022: Barn og unges bruk av sosiale medier<\/em>. https:\/\/www.medietilsynet.no\/globalassets\/publikasjoner\/barn-og-medier-undersokelser\/2022\/Barn_og_unges_bruk_av_sosiale_medier.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n Schjeldrup (2012). Kritisk tenkning i klasserommet: Filosofisk metode i undervisning og veiledning. <\/em>Kommuneforlaget.<\/p>\n\n\n\n Oppl\u00e6ringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ringa <\/em>(LOV-1998-07-17-61). Lovdata. https:\/\/lovdata.no\/dokument\/NL\/lov\/1998-07-17-61<\/a><\/p>\n\n\n\n Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del \u2013 verdier og prinsipper for grunnoppl\u00e6ringen.<\/em> Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020. https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen\/id2570003\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Ferguson, L. E. & Krange, I. (2020). Hvordan fremme kritisk tenkning i grunnskolen? Norsk pedagogisk tidsskrift, 2020(2)<\/em>, 194-205. Av Egil Johansen Denne teksten skal handle om den nye folkesykdommen. Jeg har selv blitt rammet av den, og det er kanskje mange av dere andre der ute ogs\u00e5. Det er ikke snakk om korona, janteloven eller fugleinfluensa. Det er … Les videre
https:\/\/doi.org\/10.18261\/issn.1504-2987-2020-02-09<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"