{"id":42,"date":"2023-01-02T14:22:57","date_gmt":"2023-01-02T13:22:57","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/?p=42"},"modified":"2023-01-02T14:22:57","modified_gmt":"2023-01-02T13:22:57","slug":"mobilforbud-pa-skolen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/2023\/01\/02\/mobilforbud-pa-skolen\/","title":{"rendered":"Mobilforbud p\u00e5 skolen<\/a>"},"content":{"rendered":"\n

Av Arnt Ole Nerg\u00e5rd<\/p>\n\n\n\n

Innf\u00f8ring av et  mobilforbud p\u00e5 skolen er et stadig tilbakevendende tema i media, men ogs\u00e5 blant l\u00e6rere, elever og foreldre. Debatten fikk i 2018 et ytterligere fokus i norsk og ogs\u00e5 i internasjonal media da Frankrikes president, Emmanuel Macron, fikk vedtatt sin fanesak: forbud mot mobil i skolen(NRK<\/a>, The Guardian<\/a> ). Argumentene for forbudet var blant annet at elevene skulle kunne konsentrere seg mer om undervisningen, redusere bruk av sosiale medier og hindre mobbing og trakassering.<\/p>\n\n\n\n

I Norge er det ikke nasjonalt forbud mot mobiltelefon, men eventuelle restriksjoner reguleres gjennom oppl\u00e6ringslovens ordensreglement(Oppl\u00e6ringslova, 1998, \u00a79A-10<\/a>). Skoleeier er ansvarlig for at alle skolene har ordensreglement, gjennom lokal forskrift eller delegert til den enkelte skole med administrasjon eller rektor som utarbeider og fastsetter ordensreglement. Udirs tolkningsuttalelse om mobilbruk og ordensreglement(Mobilbruk og ordensreglement<\/a>) sier at skoleeier gjennom ordensreglementet ikke kan kreve at mobiltelefonen kan forbys p\u00e5 skolens omr\u00e5de, eller at ved inndragning av mobiltelefon som f\u00f8lge av brudd i gjeldende ordensreglement har skolen ikke anledning til beslagleggelse utover skoletiden.  Utover dette gir uttalelsen ingen f\u00f8ringer for mobilbruk i skolen, men viser til at ordensreglementet skal regulere forhold som kan forstyrre undervisningen eller skape utrygghet eller andre problemer.<\/p>\n\n\n\n

I frav\u00e6r av nasjonale f\u00f8ringer, lik Frankrikes forbud, har dette f\u00f8rt til en varierende praksis mellom kommunene og ogs\u00e5 mellom de forskjellige skoler hvordan mobilbruk reguleres.<\/p>\n\n\n\n

Gjeldende praksis<\/h2>\n\n\n\n

NRK sendte i september 2018 ut et sp\u00f8rreskjema til alle landets rektorer for \u00e5 kartlegge skolenes praksis omkring mobil p\u00e5 skolen(NRKs rektorunders\u00f8kelse<\/a>). NRK mottok svar hos 1070 rektorer av ca. 3000, hvorav 903 av respondentene var rektor p\u00e5 barne- eller ungdomstrinnet. Det viste seg at fire av fem skoler hadde helt eller delvis forbud mot mobiltelefon p\u00e5 skolen. Mange av skolene samlet inn elevenes mobiltelefoner ved skolestart og de ble oppbevart innel\u00e5st slik at elevene ikke kunne disponere dem. Noen hadde dedikerte skap, noen brukte plastkasser mens andre hadde skoposer. Begrep som mobilhotell er innf\u00f8rt, muligens for at elevene lettere skal gi fra seg mobilen. En dansk sosiolog(Tag magten over elevernes mobil \u2013 for l\u00e6ringens skyld<\/a>) tar s\u00e5gar til orde for \u00e5 innf\u00f8re \u00abmobilb\u00f8rnehaver\u00bb slik at elevenes mobil har det trygt mens de er borte fra eieren. Dette er riktignok ikke et etablert begrep i Norge, men om det skulle bli diskutert innf\u00f8rt m\u00e5 noen p\u00e5ta seg barnas indignasjon. S\u00e5 lettlurte er ikke dagens barn og unge.<\/p>\n\n\n\n

Hotell eller barnehage<\/h2>\n\n\n\n

Uansett om mobilen skal p\u00e5 hotell, i barnehagen eller skal ligge trygt i elevenes hender hele dagen er debatten fortsatt levende. Argumentene for eller mot mobilforbud p\u00e5 skolen er mange, og oftest betimelig og relevante, og i debatten hentes inn forskning og argumentasjon som har til hensikt \u00e5 underbygge et allerede fastlagt standpunkt. Debatten b\u00e6rer med andre ord preg av \u00e5 noks\u00e5 ensidig fronte for eller mot. Det enkleste er ofte det beste, sies det, \u00e5 det enkleste vil kanskje v\u00e6re \u00e5 avslutte debatten med et forbud mot mobil i skolen? Det vil i s\u00e5 fall v\u00e6re \u00e5 lukke \u00f8ynene for realitetene. Medietilsynets rapport (<\/a>Barn og medier 2020<\/a>) viser at 97% av barn og unge i aldersgruppen 9-18 \u00e5r har egen mobiltelefon. Ungdatarapporten(Ungdata 2021<\/a>) viser at ungdom flest bruker mye av sin fritid p\u00e5 digitale aktiviteter. 76% av de unge bruker mer enn 3 timer pr dag, og tidsbruken er \u00f8kende. Barn og unge har mer og mer av sitt liv koblet til mobilen. De holder kontakt og er sosiale med venner p\u00e5 mobilen, ikke bare digitalt, men ogs\u00e5 n\u00e5r de fysisk er sammen. De har tilgang til musikk og filmer, og bruker mobilen til innhenting av informasjon i st\u00f8rre og st\u00f8rre grad, gjennom mobilen som er blitt deres f\u00f8lgesvenn. Vi kan trekke frem utfordringer som digital mobbing, potensielt utenforskap og avhengighetsskapende distraksjon n\u00e5r vi debatterer mobilforbud, men denne debatten b\u00f8r vike for et fokus som er langt viktigere. Premissene for debatten m\u00e5 v\u00e6re hvordan vi best kan legge til rette for at barn og unges digitale kompetanse, deres digitale d\u00f8mmekraft blir styrket slik at de blir s\u00e5 kompetente brukere at vi ikke beh\u00f8ver alskens forbud og restriksjoner.<\/p>\n\n\n\n

Digital d\u00f8mmekraft<\/h2>\n\n\n\n

I overordnet del av l\u00e6replanverket defineres fem grunnleggende ferdigheter, lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter. I rammeplan for digitale ferdigheter er det definert fem ferdighetsomr\u00e5der med tilh\u00f8rende niv\u00e5beskrivelser(Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet<\/a>). De digitale ferdighetene inneb\u00e6rer \u00e5 kunne bruke digitale ressurser. Ferdigheter som bruke og forst\u00e5, finne og behandle, produsere og bearbeide, kommunisere og samhandle og til sist ut\u00f8ve digital d\u00f8mmekraft. Foruten \u00e5 ut\u00f8ve digital d\u00f8mmekraft dreier omr\u00e5dene seg om praktiske ferdigheter hvordan man skal anvende digitale ressurser. Digital d\u00f8mmekraft omhandler hvordan man skal opptre, som \u00e5 f\u00f8lge regler, vise hensyn, opptre etisk og forsvarlig, vurdere og forvalte egen rolle og identitet p\u00e5 nett og sosiale medier samt respektere andre.<\/p>\n\n\n\n

Kan man da forvente at barn og unge skal l\u00e6re \u00e5 ut\u00f8ve digital d\u00f8mmekraft n\u00e5r vi legger b\u00e5nd p\u00e5 deres prim\u00e6re digitale inngangsport, nemlig mobiltelefonen?<\/p>\n\n\n\n

I \u00e5pningskapitlet i antologien Digital d\u00f8mmekraft<\/em>(Gi\u00e6ver, Mifsud & Engen, 2021) viser forfatterne til at digital d\u00f8mmekraft baserer seg p\u00e5 grunnleggende kunnskaper som personvern, opphavsrett og ytringsfrihet, men ogs\u00e5 kunnskap og forst\u00e5else omkring mellommenneskelige relasjoner og de normer som regulerer disse. De sier videre at det er vel s\u00e5 viktig \u00e5 ha et erfaringsbasert skj\u00f8nn, som setter individet i stand til \u00e5 ta riktige valg. Hva er s\u00e5 riktige valg, \u00e5 hvordan skal vi gi elevene erfaring nok til \u00e5 kunne foreta disse valgene?<\/p>\n\n\n\n

Personvern<\/h2>\n\n\n\n

Vi m\u00e5 f\u00f8rst og fremst gi de grunnleggende kunnskapene. De m\u00e5 l\u00e6re om personvern for eksempel. Alle har rett til et privatliv, ogs\u00e5 barn. Barn og unge bruker sosiale medier i stor grad. I f\u00f8lge medietilsynets rapport Barn og medier 2020 (Barn og medier 2020<\/a>) er 90% av 9-18 \u00e5ringene p\u00e5 ett eller flere sosiale medier, med YouTube, Snapchat og TikTok som har flest brukere. Dette er sosiale medier som er basert p\u00e5 filmdeling og bildedeling. De som har lyst \u00e5 dele bilder av andre eller skrive om dem p\u00e5 sosiale medier m\u00e5 sp\u00f8rre om lov f\u00f8rst. Dette er beskyttet av personvernet, og det skal respekteres. Foreldre skal ogs\u00e5 sp\u00f8rre om lov f\u00f8r de legger ut bilder av barna p\u00e5 sosiale medier. Personvern er grunnleggende, og barn \u00e5 unge m\u00e5 f\u00e5 oppl\u00e6ring i sine rettigheter, men ogs\u00e5 plikter.<\/p>\n\n\n\n

Opphavsrett<\/h2>\n\n\n\n

Opphavsretten er nok et eksempel p\u00e5 kunnskap som n\u00e5r ervervet vil kunne gi barn og unge bedre digital d\u00f8mmekraft. Opphavsretten gir den som har skapt et s\u00e5kalt \u00e5ndsverk, det v\u00e6re seg musikk, bilder, foto eller litter\u00e6re verk, rett til \u00e5 benytte verket. Det vil for eksempel v\u00e6re b\u00e5de nyttig og viktig at barn og unge vet hva de kan benytte. Dette er, lik personvern, en av de kunnskaper som m\u00e5 l\u00e6res eksplisitt.<\/p>\n\n\n\n

Ytringsfrihet<\/h2>\n\n\n\n

En av grunnpilarene v\u00e5rt demokrati er tuftet p\u00e5 er ytringsfriheten. Ytringsfrihet er et begrep barn og unge m\u00e5 f\u00e5 tidlig oppl\u00e6ring i. Olav Torvund (Gi\u00e6ver et al., 2021) deler ytringsfriheten inn i tre hovedkomponenter. Meddelelsesfrihet som er ytringsfrihet i egentlig forstand, s\u00e5 har vi informasjonsfrihet og retten til taushet. Ytringsfrihet er en forutsetning for demokratiet. Vi m\u00e5 kunne delta i offentlig ordskifte uten fare for sanksjoner og man m\u00e5 kunne skaffe seg informasjon. I tillegg m\u00e5 man kunne skaffe seg informasjon og kunne ytre seg fritt for \u00e5 utvikle oss som selvstendige individ. Men ytringsfriheten har sine grenser, som er viktig og riktig for barn og unge \u00e5 l\u00e6re seg. Det er forbudt \u00e5 fremsette trusler som er egnet til \u00e5 fremkalle alvorlig frykt. Det er heller ikke lov \u00e5 oppfordre til straffbare handlinger. Det er ulovlig \u00e5 komme med \u00e6rekrenkelser, ikke straffbart, men man kan bli d\u00f8mt til \u00e5 betale erstatning. Hatefulle og diskriminerende ytringer er straffbart n\u00e5r det er ytret i det offentlige rom. Forvaltningsloven fastsetter at l\u00e6rere har taushetsplikt om de f\u00e5r vite noe om elevens personlige forhold. Dette er viktig \u00e5 kjenne til for eleven, da terskelen for \u00e5 snakke om problematiske ting blir lavere.<\/p>\n\n\n\n

Verdier og holdninger<\/h2>\n\n\n\n

Disse tre kunnskapsomr\u00e5dene er viktig for barn og unge \u00e5 ha et forhold til n\u00e5r de skal begi seg ut i den digitale verden. En annen ting som ikke kan teoretiseres er de verdiene og holdningene vi gjennom oppveksten internaliserer. Disse verdiene og holdningene kan ikke sees adskilt fra den digitale verden, men barn og unge m\u00e5 f\u00e5 muligheter til \u00e5 praktisere og debattere disse i et trygt inkluderende milj\u00f8. Da synes jeg det er \u00e5 gj\u00f8re barn og unge en bj\u00f8rnetjeneste \u00e5 ikke la de f\u00e5 muligheten til, med egen mobil i h\u00e5nden, \u00e5 utvikle sin digitale d\u00f8mmekraft.<\/p>\n\n\n\n

Kilder:<\/h2>\n\n\n\n

Bakken, Anders\/NOVA. (2021). Ungdata 2021. Nasjonale resultater<\/em> (Serie 8\/NOVA rapport 8\/21). OsloMet. ODA Open Digital Archive: Ungdata 2021. Nasjonale resultater (oslomet.no)<\/a><\/p>\n\n\n\n

Folkeskolen. (2015, 24. september) Tag magten over elevernes mobil \u2013 for l\u00e6ringens skyld Tag magten over elevernes mobil \u2013 for l\u00e6ringens skyld (folkeskolen.dk)<\/a><\/p>\n\n\n\n

Gi\u00e6ver, T. H., Mifsud, L. & E ngen, B. K. (2021). Digital d\u00f8mmekraft<\/em> (2. utgave. utg.). Oslo: Gyldendal.<\/p>\n\n\n\n

 Medietilsynet. (2020) BARN OG MEDIER 2020 En kartlegging av 9\u201318-\u00e5ringers digitale medievaner 201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk-summary.pdf (medietilsynet.no)<\/a><\/p>\n\n\n\n

NRK. (2018, 3. september) Frankrike: Forbud mot mobil p\u00e5 skolen Frankrike: Forbud mot mobil p\u00e5 skolen \u2013 NRK Urix \u2013 Utenriksnyheter og -dokumentarer<\/a><\/p>\n\n\n\n

NRK. (2019, 2. januar) NRKs rektorunders\u00f8kelse: Fire av fem skoler har mobilforbud NRKs rektorunders\u00f8kelse: Fire av fem skoler har mobilforbud \u2013 NRK Norge \u2013 Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet<\/a><\/p>\n\n\n\n

Oppl\u00e6ringslova. (1998) Lov om grunnskolen og den vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ringa (oppl\u00e6ringslova<\/em>)(            LOV-1998-07-17-61). Lovdata. https:\/\/lovdata.no\/lov\/1998-07-17-61\/\u00a79a-10<\/a><\/p>\n\n\n\n

The Guardian. (2017, 11. desember) France to ban mobile phones in schools from September France to ban mobile phones in schools from September | France | The Guardian<\/a><\/p>\n\n\n\n

Utdanningsdirektoratet. (2014). Regelverkstolkinger<\/em>. Udir. https:\/\/www.udir.no\/regelverkstolkninger\/opplaring\/laringsmiljo\/mobilbruk-pa-skolen\/<\/a><\/p>\n\n\n\n

Utdanningsdirektoratet. (u.\u00e5.) Rammeverk for grunnleggende ferdigheter<\/em>. Udir 2.1 Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet (udir.no)<\/a><\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Av Arnt Ole Nerg\u00e5rd Innf\u00f8ring av et  mobilforbud p\u00e5 skolen er et stadig tilbakevendende tema i media, men ogs\u00e5 blant l\u00e6rere, elever og foreldre. Debatten fikk i 2018 et ytterligere fokus i norsk og ogs\u00e5 i internasjonal media da Frankrikes … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":248,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[16,6,13,15,14,22],"tags":[],"class_list":["post-42","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-barn-og-ungdoms-mediebruk","category-digital-danning","category-digital-dommekraft","category-digitale-ferdigheter","category-digitale-medier","category-mobilbruk-i-skolen"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"author_info":{"display_name":"Lisbet R\u00f8nningsbakk","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/author\/lisbet-rnningsbakk\/"},"rbea_author_info":{"display_name":"Lisbet R\u00f8nningsbakk","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/author\/lisbet-rnningsbakk\/"},"rbea_excerpt_info":"Av Arnt Ole Nerg\u00e5rd Innf\u00f8ring av et  mobilforbud p\u00e5 skolen er et stadig tilbakevendende tema i media, men ogs\u00e5 blant l\u00e6rere, elever og foreldre. Debatten fikk i 2018 et ytterligere fokus i norsk og ogs\u00e5 i internasjonal media da Frankrikes … Les videre →<\/span><\/a>","category_list":"Barn og ungdoms mediebruk<\/a>, Digital danning<\/a>, Digital d\u00f8mmekraft<\/a>, Digitale ferdigheter<\/a>, Digitale medier<\/a>, Mobilbruk i skolen<\/a>","comments_num":"0 comments","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/42","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/users\/248"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=42"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/42\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":184,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/42\/revisions\/184"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=42"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=42"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=42"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}