{"id":44,"date":"2023-01-02T14:22:36","date_gmt":"2023-01-02T13:22:36","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/?p=44"},"modified":"2023-01-02T14:22:36","modified_gmt":"2023-01-02T13:22:36","slug":"kjonnsnormer-pa-skjerm","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/2023\/01\/02\/kjonnsnormer-pa-skjerm\/","title":{"rendered":"Kj\u00f8nnsnormer p\u00e5 skjerm<\/strong>"},"content":{"rendered":"\n

Av Karoline Nilsen<\/p>\n\n\n\n

Verdien av \u00e5 passe inn og bli likt settes vel sjeldent h\u00f8yere enn i skolealder. Gjennom medelever, l\u00e6rere eller fremmede p\u00e5 sosiale medier, ser elevene seg selv \u2013 hvem de er, og hvem de \u00f8nsker \u00e5 bli. Kj\u00f8nnsnormene sier mye om samfunnet vi lever i. De forteller oss hvilke forventninger som h\u00f8rer med det \u00e5 v\u00e6re jente eller gutt, dame eller mann. Vi skal ikke langt ut i verden f\u00f8r kj\u00f8nnsnormene og rollefordelingen ser ganske annerledes ut enn i Norge. Praksisperioden i S\u00f8r-Afrika var for meg en vekker for dette. Mulighetene og ansvarsomr\u00e5dene mine var avhengig av kj\u00f8nn p\u00e5 en annen og for meg mer tydelig m\u00e5te, blant annet knyttet til forventninger til fysisk arbeid og hilsem\u00e5te.<\/p>\n\n\n\n

Kj\u00f8nnsnormene plukkes opp og adapteres n\u00e6rmest ubevisst fra omgivelsene rundt. Jeg har blitt fortalt om en episode fra jeg var 2-3 \u00e5r, der jeg insisterte p\u00e5 svar fra pappa hvorvidt vedkommende i kassa var dame eller mann. Lite visste jeg om de sosiale rammene som gjorde denne situasjonen sv\u00e6rt ubehagelig for pappa, og sannsynligvis personen i kassa. Allerede hadde jeg internalisert noen av samfunnets mange normer, gjennom en bin\u00e6r kj\u00f8nnsforst\u00e5else, der maskuline og feminine trekk skiller en dame fra en mann, og omvendt. En slik todeling av kj\u00f8nnsnormer bidrar, if\u00f8lge Judith Butler, til illusjonen om at kj\u00f8nn er stabilt og lite flytende. Judith Butlers teori om \u201ckj\u00f8nnstydelighet\u201d, g\u00e5r ut p\u00e5 at man gjerne f\u00f8lger samfunnets normer for \u00e5 gj\u00f8re seg selv \u201clesbar\u201d eller forst\u00e5elig for omverdenen, som ligger grunnleggende i mange mennesker, i tillegg til \u00f8nsket om \u00e5 motvirke negative reaksjoner fra andre (R\u00f8thing, 2020, s.116).<\/p>\n\n\n\n

Pierre Bourdieu brukte skolen som eksempel i hans teori om symbolsk vold. Han mente at samfunnet reproduserte en undertrykkelse av underordnede grupper i samfunnet, gjennom den \u201ckulturelle eliten\u201d, som hele tiden fikk sine normer bekreftet (Wilken, 2006). Med andre ord er det gjennom hans teori majoritetens verdier som st\u00e5r h\u00f8yest, og dermed blir oppfattet som det \u201crette\u201d, \u201clegitime\u201d eller \u201cn\u00f8ytrale\u201d i skolen. P\u00e5 samme m\u00e5te kan vi se kj\u00f8nnsuttrykk som en reproduksjon av samfunnets normer, der uttrykkene gjentar seg selv p\u00e5 flere av arenaene barna er delaktige i. Skolen er \u00e8n arena, og sosiale medier er en annen. Likevel har disse arenaene trolig mer til felles enn de er ulike, ved at de er sosialt konstruerte, og et produkt av samtiden. Der kj\u00f8nnsuttrykkene tidligere var begrenset til lokalsamfunnet, har eksponering gjennom sosiale medier gjort storsamfunnets kj\u00f8nnsnormer lett tilgjengelig. Enten det dreier seg om enkeltpersoners innhold p\u00e5 TikTok eller Instagram, gjennom nettavisene eller markedsf\u00f8ringen som gjennomsyrer store deler av mediene.<\/p>\n\n\n\n

I artikkelen til Teigen & Steinnes (2021) blir det unders\u00f8kt hvordan ungdom fortolker kj\u00f8nn i markedsf\u00f8ring p\u00e5 sosiale medier. Markedsf\u00f8ringsbildene er kodet med kj\u00f8nnsuttrykk som forbindes med femininitet og maskulinitet. Algoritmene tilpasser innholdet som dukker opp, ikke bare basert p\u00e5 tidligere s\u00f8k, men ogs\u00e5 faktorer som kj\u00f8nn. Det presiseres i artikkelen at det er vesentlig \u00e5 forst\u00e5 algoritmene som en del av en sosial verden, og ikke som n\u00f8ytrale, tekniske funksjoner. Artikkelen avdekker at ungdommers fortolkning av markedsf\u00f8ringen tydelig er oppdelt i kvinnelige og mannlige faktorer, noe de mener p\u00e5virker unges fortolkning av kj\u00f8nn (Teigen & Steinnes, 2021). Her kan vi ogs\u00e5 trekke linjene til Bourdieus teori om symbolsk vold. Algoritmene plukker opp det som er samtidens sannhet og hva som trender, og s\u00f8rger for at innholdet som dukker opp, treffer mottakeren.<\/p>\n\n\n\n

Men hva har disse kj\u00f8nnsnormene \u00e5 si for elevene? Endrer eksponering fra medier m\u00e5ten elevene ser seg selv p\u00e5? Sannsynligvis. Myndighetene p\u00e5legger skolen h\u00f8ye krav til mangfoldarbeidet gjennom blant annet overordnet del av Fagfornyelsen, tilknyttet identitet og kulturelt mangfold:<\/p>\n\n\n\n

\u201cSkolen skal st\u00f8tte utviklingen av den enkeltes identitet, gj\u00f8re elevene trygge p\u00e5 eget              st\u00e5sted, samtidig som den skal formidle felles verdier som trengs for \u00e5 m\u00f8te og delta i              mangfoldet, og \u00e5pne d\u00f8rer mot verden og framtiden.\u201d (Utdanningsdirektoratet, u.\u00e5.)<\/p>\n\n\n\n

I takt med disse normene som elevene m\u00f8ter p\u00e5 ulike arenaer, har hver elev sitt identitetsprosjekt. Skal skolen mestre \u00e5 m\u00f8te alle elevene p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r de trygge p\u00e5 egen identitet, kreves det en bevissthet og kunnskap hos l\u00e6rerne. I Fagfornyelsen av 2020 ble l\u00e6ringsm\u00e5lene tilknyttet kj\u00f8nn mer generelle, og utelukker ord fra revideringen av LK06 som \u201ckj\u00f8nnsnormer\u201d og \u201ckj\u00f8nnsmangfold\u201d. Enten det dreier seg om at l\u00e6replanene for alle fag har blitt mer generelle, eller at det menes at man har kommet s\u00e5pass langt i mangfoldarbeidet at disse begrepene ikke trengs i l\u00e6replanen, kreves en viss kompetanse hos l\u00e6rerne for at de skal vite hva de skal legge i begrepene. Skolen skal gj\u00f8re elevene rustet til \u00e5 m\u00f8te utfordringer knyttet til kj\u00f8nn og identitet, og v\u00e6re bevisst den p\u00e5virkningskraften sosiale medier tillegger kj\u00f8nnsnormer og kj\u00f8nnsidealer, men det er ikke opplagt at dette tillegges verdi dersom det ikke skjer gjennom den spesifikke l\u00e6reren. Derimot ble ordet \u201ckj\u00f8nnsuttrykk\u201d brukt for f\u00f8rste gang i norsk skole gjennom Fagfornyelsen, noe som \u00e5pner opp for et st\u00f8rre fokus p\u00e5 transtematikk (R\u00f8thing, 2020, s.90).<\/p>\n\n\n\n

Det er lett \u00e5 tenke at vi i dag lever i et mangfoldig samfunn som ivaretar minoritetene, og jeg liker \u00e5 tro at vi er n\u00e6rmere den sannheten enn for bare et ti\u00e5r siden. Derfor kan jeg ikke utelukke og diskutere sosiale medier som en positiv kilde til barn og unges oppdagelse av mangfold i m\u00e5ter \u00e5 \u00abgj\u00f8re\u00bb kj\u00f8nn p\u00e5, som R\u00f8thing (2021) betegner det som. Spesielt barn som f\u00f8ler de faller utenfor de tydeligste kj\u00f8nnsnormene, trenger \u00e5 speile seg i andre. De trenger \u00e5 se at det g\u00e5r fint \u00e5 v\u00e6re annerledes og uttrykke seg p\u00e5 ulike m\u00e5ter, og slik representasjonen er kanskje tydeligere enn noen gang. Men hvor lett synlig er dette s\u00e5kalte mangfoldet, n\u00e5r det barna i stor grad blir servert er de samme stereotypene, enten det er fra influencere eller kommersielle akt\u00f8rer? Barna speiler seg i sin omverden, og de fleste aksepterer naturligvis normene med den st\u00f8rste selvf\u00f8lge, og adapterer de. Dermed blir mulighetsrommet til \u00e5 skille seg fra disse normene smalere, og negative reaksjoner tilknyttet kj\u00f8nnsuttrykk godtas, som en del av majoritetens privilegium.<\/p>\n\n\n\n

M\u00e5let med dette innlegget er ikke \u00e5 kritisere privilegier knyttet til det \u00e5 tilh\u00f8re majoriteten. I et samfunn vil det alltid v\u00e6re sosiale og kulturelle hierarkier, som Bourdieu ogs\u00e5 er inne p\u00e5 med begrepene hans om kapitalformene sosial og kulturell kapital (Wilken, s.39-40). Ved \u00e5 v\u00e6re bevisst p\u00e5virkningskraften majoritetskulturen utgj\u00f8r p\u00e5 den enkelte, vil det kanskje v\u00e6re lettere \u00e5 se hvorfor det er vanskelig \u00e5 skille seg fra normene, og for noen helt irrelevant \u00e5 skulle gj\u00f8re det. Bourdieu brukte en spillmetafor for \u00e5 beskrive den overordna ramma som ligger til grunn i ulike sosiale settinger. Spillet er strukturert med regler spillerne m\u00e5 f\u00f8lge for \u00e5 v\u00e6re med (Wilken, s.46-47). Reglene vil endres ut ifra den sosiale situasjonen. I noen sammenhenger vil ogs\u00e5 nettopp det \u00e5 skille seg ut i mengden v\u00e6re det som gir kapital. Men som sagt innledningsvis, er skolealderen en s\u00e5rbar tid for mange, der mange elever helst bare vil v\u00e6re \u00aben av de andre\u00bb. Dermed gj\u00f8r l\u00e6rere et superviktig arbeid hver eneste dag i \u00e5 snakke fram de som t\u00f8r \u00e5 skille seg ut. L\u00e6rere m\u00e5 informere elever om hvilke muligheter og rettigheter elevene har til \u00e5 v\u00e6re seg selv og t\u00f8rre \u00e5 sl\u00e5 ned p\u00e5 atferd som tr\u00e5kker p\u00e5 de som bryter med normene for kj\u00f8nn. Kj\u00f8nnsnormene er tross alt bare enda en sosial konstruksjon, som vil si at de er i endring, og kanskje er de ikke s\u00e5 rigide som de tidligere har v\u00e6rt, og er, i andre deler av verden. Temaet kj\u00f8nnsnormer p\u00e5 sosiale medier er dessuten noe man kan jobbe rundt med elevene, ved \u00e5 rokke litt p\u00e5 forst\u00e5elsen av kj\u00f8nn og alle uttrykkene og rollene man tar for gitt.<\/p>\n\n\n\n

Referanser<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Utdanningsdirektoratet (u.\u00e5.) Overordnet del. 1.2. Identitet og kulturelt mangfold. Hentet fra https:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet-del\/opplaringens-verdigrunnlag\/1.2-identitet-og-kulturelt-mangfold\/<\/a><\/p>\n\n\n\n

R\u00f8thing, \u00c5. (2021) Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning \u2013 perspektiver p\u00e5 undervisning.<\/em> Cappelen Damm Akademisk<\/p>\n\n\n\n

Teigen, H.F. & Steinnes, K.K. (2021, 10\/09) \u201cDet er lett \u00e5t er lett \u00e5 se hvilke kj\u00f8nn reklamer er ment for. Det er ikke noe mellomting\u201d: En studie av ungdoms fortolkning av kj\u00f8nn i reklame p\u00e5 sosiale medier. Idunn.no.<\/em> Hentet fra https:\/\/www.idunn.no\/doi\/10.18261\/issn.1891-1781-2021-02-03-04<\/a><\/p>\n\n\n\n

Wilken, L. (2006) Pierre Bourdieu<\/em>. (oversatt utgave, 2008) Tapir akademisk forlag.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Av Karoline Nilsen Verdien av \u00e5 passe inn og bli likt settes vel sjeldent h\u00f8yere enn i skolealder. Gjennom medelever, l\u00e6rere eller fremmede p\u00e5 sosiale medier, ser elevene seg selv \u2013 hvem de er, og hvem de \u00f8nsker \u00e5 bli. … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":248,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[16,6,24,18,25],"tags":[23],"class_list":["post-44","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-barn-og-ungdoms-mediebruk","category-digital-danning","category-kjonnsnormer","category-sosiale-medier","category-symbolsk-vold","tag-kjonnsnormer"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"author_info":{"display_name":"Lisbet R\u00f8nningsbakk","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/author\/lisbet-rnningsbakk\/"},"rbea_author_info":{"display_name":"Lisbet R\u00f8nningsbakk","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/author\/lisbet-rnningsbakk\/"},"rbea_excerpt_info":"Av Karoline Nilsen Verdien av \u00e5 passe inn og bli likt settes vel sjeldent h\u00f8yere enn i skolealder. Gjennom medelever, l\u00e6rere eller fremmede p\u00e5 sosiale medier, ser elevene seg selv \u2013 hvem de er, og hvem de \u00f8nsker \u00e5 bli. … Les videre →<\/span><\/a>","category_list":"Barn og ungdoms mediebruk<\/a>, Digital danning<\/a>, Kj\u00f8nnsnormer<\/a>, Sosiale medier<\/a>, Symbolsk vold<\/a>","comments_num":"0 comments","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/44","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/users\/248"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=44"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/44\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":45,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/44\/revisions\/45"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=44"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=44"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=44"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}