{"id":46,"date":"2023-01-02T14:22:11","date_gmt":"2023-01-02T13:22:11","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/?p=46"},"modified":"2023-01-02T14:22:11","modified_gmt":"2023-01-02T13:22:11","slug":"digital-tid-stjeler-leketid","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/2023\/01\/02\/digital-tid-stjeler-leketid\/","title":{"rendered":"Digital tid stjeler leketid<\/strong>"},"content":{"rendered":"\n

Av Hanne Sand\u00f8r<\/p>\n\n\n\n

Statistikk viser at tiden vi bruker p\u00e5 digitale spill, medier og internett har drastisk g\u00e5tt opp de siste \u00e5rene. Av de tre har internett hatt den mest drastiske \u00f8kningen i minutter per dag, i 2011 brukte vi gjennomsnittlig 86 minutter per dag og i 2021 brukte vi gjennomsnittlig 218 minutter per dag (SSB, 2021). Vi gikk fra i underkant av en halvtime p\u00e5 internett til 3 timer og 38 minutter p\u00e5 ett ti\u00e5r. Dette er bekymringsverdig. All tiden vi f\u00f8r brukte p\u00e5 \u00e5 sosialisere, leke, prate med andre, v\u00e6re i aktivitet og praktisere egne hobbyer blir n\u00e5 tilbrakt relativt passivt foran en skjerm der vi ser, scroller, skriver og handler online. Vi nordmenn, voksne s\u00e5 vel som barn, har blitt mer opptatt av \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 internett. Hva skjer n\u00e5r barn bruker all sin fritid p\u00e5 internett i stedet for \u00e5 leke?<\/p>\n\n\n\n

Hva gj\u00f8r internett s\u00e5 spennende? Internett gir deg sjansen til \u00e5 f\u00e5 et st\u00f8rre globalt perspektiv og oversikt over alt som skjer i verden og alt som har skjedd i verden, enten det er p\u00e5 grunn av alle databasene eller fordi det gj\u00f8r verden mindre og kommunikasjon enklere. Det er kanskje ikke det de fleste bruker internettet mest til. Det er en ressurs uten sidestykke, et globalt nettverk av informasjon og underholdning, tilgjengelig for de fleste, som skaper mulighet for alle til \u00e5 gj\u00f8re suksess hvis de m\u00e5tte \u00f8nske det. Om det er ved \u00e5 skaffe seg kunnskap som tidligere har v\u00e6rt utilgjengelig, materialer og redskaper en trenger, ferdigheter eller underholdning fra videoer, muligheten til \u00e5 vise sine talenter ved \u00e5 skape innhold eller \u00e5 skaffe seg venner og f\u00f8lgere via sosiale medier. Internett gir deg muligheten til \u00e5 utvide horisontene, flykte fra sin egen virkelighet ved \u00e5 leve seg inn i en annen verden.<\/p>\n\n\n\n

Siden voksne bruker mer og mer tid p\u00e5 internett, vil det ha innflytelse p\u00e5 barns forhold til internett og bruk av medier. De vanene foreldrene praktiserer omkring media vil forme barnas forhold til media. Stine Liv Johansens bok Barns liv og lek med medier kaster lys p\u00e5 barns forhold til medier og hvordan de utfolder seg. Kristin Flaten som anmeldte boka skriver: \u00abSl\u00e5r foreldrene av TV eller IPad etter at programmet er ferdig, gj\u00f8r barna det ogs\u00e5. Lar foreldrene TV v\u00e6re del av middagsstunden, vil barnet ogs\u00e5 ha dette \u00e5 se p\u00e5 n\u00e5r de spiser. Lek med digitale medier er lite fysisk, mulig et faremoment man b\u00f8r v\u00e6re klar over.\u00bb (Flaten, 2016). Det er nemlig foreldres vaner til medier som former barn mest. Hvis foreldre har et bevisst forhold til n\u00e5r og hvor mye skjermtid man selv har og hvor mye skjermtid man gir barna sine. Det er flere faremomenter med for mye skjermtid. Ved skjermbruk til m\u00e5ltider for eksempel, som at man ikke er oppmerksom p\u00e5 kroppens signaler om sult og metthet. Dermed utvider man m\u00e5ltidet til \u00e5 tilpasse episoden eller filmen man ser p\u00e5, og spiser mer en kroppen har behov for. Et annet faremoment er at n\u00e5r man underholder seg med skjerm via spill eller film i flere timer er at kroppen blir sittende for mye stille, og er lite fysisk aktiv. Et tredje faremoment er at mye skjermbruk spesielt f\u00f8r leggetid kan bidra til \u00f8kt tid f\u00f8r innsovning og gir andre s\u00f8vnproblemer (Christensen, 2015). S\u00f8vnproblemer og for lite s\u00f8vn kan medf\u00f8re d\u00e5rligere psykisk og fysisk helse.    <\/p>\n\n\n\n

Tall fra SSB viser at 92 prosent av norske barn mellom 9 og 15 \u00e5r bruker gjennomsnittlig 198 minutter per dag p\u00e5 internett, 84 prosent bruker 89 minutter p\u00e5 digitale spill og 72 prosent bruker 62 minutter p\u00e5 videomedier (SSB, 2021). Til sammen utgj\u00f8r det 349 minutter, det vil si 5 timer og 49 minutter, like under 6 timer, foran en skjerm for de fleste barn. Jeg vet ikke om statistikken referer utelukkende til tiden barna bruker av sin fritid p\u00e5 internett, digitale spill og videomedier. Jeg vet heller ikke om statistikken inkluderer tiden brukt p\u00e5 internett i l\u00f8pet av skoledagen.<\/p>\n\n\n\n

La oss i dette eksempelet anta at mediebruken skjer utenfor skoletiden. Skolebarn og ten\u00e5ringer trenger \u00e5 sove mellom 8-11 timer hver natt (Aaby Vebenstad, 2018). Barn i barneskolealder bruker mellom 4 og 6 timer per skoledag p\u00e5 skolen. 6 timer mediebruk + 11 timer s\u00f8vn + 6 timer skole = 23 timer av d\u00f8gnet er brukt, det gir 1 time til \u00e5 spise, leke, \u00e5 gj\u00f8re lekser, fritidsaktiviteter, personlig hygiene, transport osv. Litt knapt med tid. Enn hvis vi legger godviljen til? Vi lar 2 timer av de 6 timer barn bruker daglig digitalt inng\u00e5 i de seks timene de er p\u00e5 skolen. La oss ogs\u00e5 si at barna sover 8 timer. Da blir regnestykket slik. 4 + 6 + 8 = 18. Barna har n\u00e5 brukt 18 timer av d\u00f8gnet. Det gir barna 6 timer til m\u00e5ltider, fritidsaktiviteter, lekser, hygiene, sport, sosialisering, avslapningstid og ikke minst lek.<\/p>\n\n\n\n

Er det s\u00e5 viktig da, tenker kanskje du, at barn leker? Da vil jeg si som den kjente amerikanske forskeren Brian Sutton-Smith sa \u201cThe opposite of play is not work. It\u2019s depression.\u201d De som ikke har eller f\u00e5r tid til lek, vil lide kjedsomhet og nedstemthet. Lek har en enorm egenverdi. Barn har det g\u00f8y n\u00e5r de leker for seg selv og med andre. Hvis egenverdien i lek ikke er tilstrekkelig for at du synes lek er viktig, la meg belyse nytteverdien lek har. Askland og Sata\u00f8en hevder at barn utvikler seg p\u00e5 alle omr\u00e5der under lek (2013, s.79). Barna utvikler seg spr\u00e5klig, sosialt, emosjonelt og motorisk gjennom lek. De utvikler evner til \u00e5 tenke abstrakt, vente p\u00e5 tur, samarbeide og \u00e5 l\u00f8se konflikter (St\u00f8lan, 2017, s.7). Barn utvikler seg positivt gjennom lek, og l\u00e6rer mye b\u00e5de om seg selv og andre. Som Platon sa \u00abDu kan l\u00e6re mer om en person gjennom en time med lek enn et \u00e5r med samtale\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

\u00d8ksnes har forsket p\u00e5 hva barn mener om lek, og funnet ut at de skiller mellom lek og arbeid. Lek er det de selv velger \u00e5 gj\u00f8re, arbeid er n\u00e5r voksne har bestemt en aktivitet de skal gj\u00f8re (\u00d8ksnes, 2010, s.70). Lek m\u00e5 dermed v\u00e6re lystbetont for at det skal v\u00e6re lek. Lek er en verden barn kan bevege seg inn og ut av etter behov (Olofsson, 1993, s.11). Lek, slik som Olofsson beskriver det, kan minne om en annen interaktiv verden hvor man kan begi seg inn og innta ulike roller. Nemlig tv- eller data-spill. Men kan vi kalle dette lek? If\u00f8lge St\u00f8lan nevner barn mange forskjellige aktiviteter de ser p\u00e5 som lek. Barn liker \u00e5 leke mye forskjellig; lek med leket\u00f8y og lekeapparater, regelleker som haien kommer, varianter av sisten og gjemsel, familie-lek, klappeleker, ballspill og v\u00e5penlek (2017, s.17). Men det nevnes ogs\u00e5 tegning, puslespillegging, brettspill, \u00e5 lese b\u00f8ker, telling, synging, dansing, hopping, \u00e5 fortelle vitser, \u00e5 se p\u00e5 Barne-Tv, \u00e5 leke det de har sett p\u00e5 TV, og \u00e5 spille p\u00e5 datamaskin og nettbrett (St\u00f8lan, 2017, s.17). Definisjonen p\u00e5 lek er mangfoldig og flertydig, men jeg tenker at \u00e5 leke er \u00e5 gj\u00f8re en aktivitet du har lyst til.<\/p>\n\n\n\n

Har innspillet mitt blitt meningsl\u00f8st, hvis en kan leke innenfor en digital verden? Nei.  Selv om du kan leke og more deg med forskjellige karakterer, oppgaver og narrativ innenfor et spill betyr ikke det at vi er ferdige med \u00e5 leke p\u00e5 den analoge m\u00e5ten. Du kan nyte \u00e5 spille Legend of Zelda, Minecraft og Super Mario Bros. med god samvittighet, det kan gi deg glede og utfordring. Men det finnes gleder utenfor skjermen ogs\u00e5. Det viktigste er at barn, unge og voksne ikke glemmer hvordan man leker med hverandre ogs\u00e5 n\u00e5r spillet er slutt. At man finner gleden i \u00e5 leke ute og inne, og \u00e5 v\u00e6re i bevegelse. At man kan leke p\u00e5 en skjerm betyr ikke at \u00e5 leke kan gj\u00f8res i sin helhet digitalt. Med mengden tid som brukes daglig foran en skjerm s\u00e5 trenger barn og unge, p\u00e5 lik linje med voksne ogs\u00e5 \u00e5 koble av. Vi trenger \u00e5 leke sammen og for oss selv uten konsoller og skjerm som bindeledd mellom oss.<\/p>\n\n\n\n

Referanseliste<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Aaby Vebenstad, M. (2018, 8. mai). Alderen din bestemmer hvor mange timer s\u00f8vn du trenger. NRK. <\/em>https:\/\/www.nrk.no\/livsstil\/alderen-din-bestemmer-hvor-mange-timer-sovn-du-trenger-1.13871416<\/a><\/p>\n\n\n\n

Askland, L. & Sata\u00f8en, S.O. (2013). Utviklingspsykologiske perspektiv p\u00e5 barns oppvekst<\/em> (3.
utg.). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS<\/p>\n\n\n\n

Christensen, Arnfinn. (2015, 3.feb). Skjermbruk \u00f8delegger s\u00f8vn for ten\u00e5ringer: Chatting p\u00e5 mobil og PC framst\u00e5r som versting i stor norsk unders\u00f8kelse. Forskning.no. https:\/\/forskning.no\/sovn-barn-og-ungdom-data\/skjermbruk-odelegger-sovn-for-tenaringer\/514720<\/a><\/p>\n\n\n\n

J\u00e6ger, H. (2015). Forord.<\/em> Johansen, S. L. Barns liv og lek med medier. (s.7-20). Cappelen Damm Akademisk.<\/p>\n\n\n\n

Flaten, Kristen. (2016, 29.jan). Barns liv og lek med medier: TV-titting og bruk av nettbrett medf\u00f8rer strukturelle endringer i barns lek, if\u00f8lge ny bok om barn og medier.<\/em> Utdanningsnytt.no https:\/\/www.utdanningsnytt.no\/bokomtale-kirsten-flaten-medier\/barns-liv-og-lek-med-medier\/124529<\/a><\/p>\n\n\n\n

Olofsson, B.K. (1993). I lekens verden.<\/em> Oslo: Pedagogisk forum.<\/p>\n\n\n\n

Statistisk sentralbyr\u00e5. (2021). 12947: Bruk av ulike medier, etter medietype, kj\u00f8nn, alder, statistikkvariabel og \u00e5r.<\/em> Hentet 1.sep. 2021. https:\/\/www.ssb.no\/statbank\/table\/12947\/tableViewLayout1\/<\/a><\/p>\n\n\n\n

Statistisk sentralbyr\u00e5. (2021). 04495: Tid brukt til ulike medier en gjennomsnittsdag (minutter), etter medietype, statistikkvariabel og \u00e5r. <\/em>Hentet 01.sep. 2021. https:\/\/www.ssb.no\/statbank\/table\/04495\/tableViewLayout1\/<\/a><\/p>\n\n\n\n

 St\u00f8lan, E. (2017). Barn og lek: hvorfor leker barn.<\/em> Dronning Mauds Minne H\u00f8gskole.<\/p>\n\n\n\n

\u00d8ksnes, M. (2010). Lekens flertydighet. Om barns lek i en institusjonalisert barndom<\/em>. Oslo:
Cappelen Damm AS.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Av Hanne Sand\u00f8r Statistikk viser at tiden vi bruker p\u00e5 digitale spill, medier og internett har drastisk g\u00e5tt opp de siste \u00e5rene. Av de tre har internett hatt den mest drastiske \u00f8kningen i minutter per dag, i 2011 brukte vi … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":248,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[16,20,18],"tags":[],"class_list":["post-46","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-barn-og-ungdoms-mediebruk","category-gaming","category-sosiale-medier"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"author_info":{"display_name":"Lisbet R\u00f8nningsbakk","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/author\/lisbet-rnningsbakk\/"},"rbea_author_info":{"display_name":"Lisbet R\u00f8nningsbakk","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/author\/lisbet-rnningsbakk\/"},"rbea_excerpt_info":"Av Hanne Sand\u00f8r Statistikk viser at tiden vi bruker p\u00e5 digitale spill, medier og internett har drastisk g\u00e5tt opp de siste \u00e5rene. Av de tre har internett hatt den mest drastiske \u00f8kningen i minutter per dag, i 2011 brukte vi … Les videre →<\/span><\/a>","category_list":"Barn og ungdoms mediebruk<\/a>, Gaming<\/a>, Sosiale medier<\/a>","comments_num":"0 comments","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/46","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/users\/248"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=46"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/46\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":47,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/46\/revisions\/47"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=46"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=46"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=46"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}