{"id":48,"date":"2023-01-02T14:21:47","date_gmt":"2023-01-02T13:21:47","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/?p=48"},"modified":"2023-01-02T14:21:47","modified_gmt":"2023-01-02T13:21:47","slug":"hvordan-kan-ungdommen-mestre-det-digitale-livet-uten-noe-problem","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/2023\/01\/02\/hvordan-kan-ungdommen-mestre-det-digitale-livet-uten-noe-problem\/","title":{"rendered":"Hvordan kan ungdommen mestre det digitale livet uten noe problem?<\/strong>"},"content":{"rendered":"\n

Av Sabbu Shrestha<\/p>\n\n\n\n

Da jeg var barn vokste jeg opp med lite digitale medier, kun TV og radio. Jeg var mye aktiv, lekte og snakket med venner. De aller fleste barn i grunnskolealder i dag har tilgang til moderne medier som mobiltelefon, tv, pc, nettbrett, dvd-spiller og spillkonsoll. Barn i dag eksponeres generelt mye for digitale medier. De fleste nordiske barn i dagens generasjon har v\u00e6rt ber\u00f8rt av digitale medier fra de kom til verden. Mobiltelefoner, kameraer og videokameraer er gjenstander som disse barna alltid har hatt i omgivelsene sine. Det samme gjelder TV-skjermen i stua, laptopen p\u00e5 kontorbordet eller p\u00e5 kj\u00f8kkenet, nettbrettet i sofaen eller aller helst p\u00e5 stuegulvet, videospill eller mobilspill, for ikke \u00e5 glemme radioen hvor lyden str\u00f8mmer ut hver morgen. Disse eksemplene er alle en del av barnets hverdag.<\/p>\n\n\n\n

En studie har vist at p\u00e5 bare de siste ti \u00e5rene som har g\u00e5tt mellom f\u00f8rste og siste unders\u00f8kelse, har f.eks. andelen sm\u00e5barn som har tilgang p\u00e5 nettbrett, \u00f8kt fra 23 prosent til 77 prosent. Studien viser ogs\u00e5 at alderen for n\u00e5r det er vanlig \u00e5 skaffe egen mobiltelefon, stadig g\u00e5r nedover (Nyjordet, 2018). Medier blir mest brukt i sosiale sammenhenger, gjennom for eksempel Facebook, Instagram, Snapchat og Tiktok. Nye medier har blitt mer tilgjengelige og tidsbruken har \u00f8kt betraktelig.<\/p>\n\n\n\n

Problemer\/utfordringer ved bruk av digitale medier<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Et av de st\u00f8rste problemene med \u00e5 la unge ha tilgang til sosiale medier er at de kan bli eksponert for digital mobbing. Digital mobbing er en form for mobbing der mobbingen ikke skjer fra ansikt til ansikt, men over nett som er \u00f8nsket eller gjentatt skade rettet mot andre mennesker. Det negative med digital mobbing er at man kan mobbe n\u00e5r som helst, hvem som helst, og det er lettere \u00e5 si stygge ting om folk. Dessuten kan det v\u00e6re anonyme som gjemmer seg bak en skjerm. Det er viktig at elevene f\u00e5r god kunnskap om digitale medier og hvordan de skal oppf\u00f8re seg p\u00e5 nett. I tillegg det er viktig at elevene l\u00e6rer seg hva som kan gj\u00f8res om de blir mobbet, og hvordan man kan blokkere folk fra ulike sosiale medier.<\/p>\n\n\n\n

Bratt\u00f8y (2019) mener at det kan oppst\u00e5 psykiske utfordringer i den digitale verden ved at unge f\u00f8ler seg deprimert, engstelig, har redusert selvbilde eller selvtillit, f\u00f8ler p\u00e5 kroppspress og er stresset. Videre diskuterer hun at digitale medier ogs\u00e5 kan gi reaksjoner som frustrasjon, aggresjon og forstyrrelser i konsentrasjon. Jo mer tid unge bruker p\u00e5 sosiale medier, jo mer p\u00e5virker dette deres psykiske helse og f\u00f8lelsesliv. \u00c5 holde seg oppdatert med sin vennegruppe er en viktig ting for dem, som kan f\u00f8re til at de f\u00f8ler press og stress inni seg n\u00e5r de ikke f\u00e5r fulgt med. Det \u00e5 v\u00e6re oppdatert kan bety \u00e5 v\u00e6re aktiv p\u00e5 telefonen hele tiden. Jeg har selv opplevd at jenter har kjent p\u00e5 symptomer som angst, depresjon og redusert selvbilde. Det kan for eksempel v\u00e6re p\u00e5 grunn av negative kommentarer og komplimenter og lite \u00ablikes\u00bb p\u00e5 sosiale medier. I tillegg har jeg sett mange reaksjoner som frustrasjon og aggresjon mellom gutter mens de spiller p\u00e5 pc, tv eller telefon. Hvis internett ikke virker mens de spiller, kan det v\u00e6re en krise.<\/p>\n\n\n\n

 L\u00f8sninger<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Den teknologiske utviklingen de siste f\u00e5 \u00e5rene har bidratt til at ungdom er konstante brukere av digitale verkt\u00f8y. Det har v\u00e6rt en stor \u00f8kning i psykiske lidelser, atferdsforstyrrelser, mobbing og fysiske problemer blant ungdommer (Bratt\u00f8y, 2019). I overordnet del av l\u00e6rerplanen LK20 st\u00e5r det at en av skolens tverrfaglige oppgaver er \u00e5 \u00abgi elevene kompetanse som fremmer god psykisk helse og fysisk helse og bidra til at elevene l\u00e6rer \u00e5 h\u00e5ndtere medgang og motgang p\u00e5 en best mulig m\u00e5te\u00bb (Utdanningsdirektoraret, 2020). Alle elevene har rett til et godt psykososialt milj\u00f8 og hjelp, og det er viktig at de f\u00e5r verkt\u00f8y til \u00e5 takle utfordringer n\u00e5r ikke alt g\u00e5r slik de \u00f8nsker. Det er derfor viktig at alle l\u00e6rere og foreldre jobber tett med gode og forebyggende tiltak rettet mot ungdom, og at ungdommen selv f\u00e5r \u00e5 bidra til \u00e5 utforme tiltakene. Bratt\u00f8y (2019) mener ogs\u00e5 at det er viktig at helsesykepleiere samarbeider tett med b\u00e5de l\u00e6rere og r\u00e5dgivere om \u00e5 bevisstgj\u00f8re ungdom og l\u00e6rer dem \u00e5 sette grenser for bruk av digitale medier. Unge m\u00e5 f\u00e5 god informasjon om hva som er lov p\u00e5 en trygg m\u00e5te, og f\u00e5 \u00f8kt bevissthet og kunnskap om hvordan sosiale medier fungerer. Ikke bare unge, men l\u00e6rere og de andre voksne rundt unge m\u00e5 ha den n\u00f8dvendige kompetanse og kunnskaper om problemer bak digitale medier. <\/p>\n\n\n\n

L\u00e6rere m\u00e5 legge til rette for trygge rom til unge der de f\u00f8ler det er trygt \u00e5 si fra om digital mobbing og psykiske problemer. Det l\u00e6reren eller skolen kan gj\u00f8re er \u00e5 gi elevene bedre seksualundervisning, som er viktig for \u00e5 forebygge at ungdom sender nakenbilder. Det er viktig at ungdom tenker gjennom konsekvensene av det de gj\u00f8r. Samtidig m\u00e5 skolen huske at seksualundervisningen m\u00e5 inn tidlig, og m\u00e5 gjennom hele skolel\u00f8pet v\u00e6re praktisk og relevant. Andre ting kan v\u00e6re at elevene f\u00e5r bedre kunnskap p\u00e5 skolen om digital mobbing og hatefulle ytringer p\u00e5 nett som kan gj\u00f8res ved \u00e5 snakke med elevene om konsekvensene av \u00e5 \u00absitte bak en skjerm og skrive stygt\u00bb og anonymitet. Noen unge er usikre p\u00e5 hva hatefull ytring er, og hvor grensene for ytringsfriheten g\u00e5r. Unge m\u00e5 vite hva de skal gj\u00f8re n\u00e5r de blir utsatt for hat eller mobbing, de m\u00e5 v\u00e6re klar til \u00e5 st\u00e5 imot mobberne som kan v\u00e6re vanskelig for de fleste. Derfor m\u00e5 skolen snakke med elevene om dette, og oppl\u00e6ringen m\u00e5 v\u00e6re med en voksen de stoler p\u00e5, for eksempel en l\u00e6rer, foreldre eller sykepleier fordi barn og unge skal f\u00f8le at det er trygt \u00e5 si fra om digital mobbing. Den oppl\u00e6ringen b\u00f8r v\u00e6re bedre og mer moderne siden l\u00e6rere trenger nye metoder i arbeidet mot digitale problemer. <\/p>\n\n\n\n

Det er ikke bare skolen, l\u00e6reren eller foreldre som har ansvar for \u00e5 forebygge digitale problemer, men ogs\u00e5 politi og de ulike myndighetene og plattformer som jobber tett med digitale medier hverdag (Engh, 2019). For \u00e5 unng\u00e5 at bilder blir spredd m\u00e5 de gj\u00f8re ting s\u00e5 raskt som mulig. Dette kan de gj\u00f8re ved at myndighetene gjenkjenner trekk ved bilder og sletter med en gang i samarbeid med politiet. Politiet m\u00e5 ta ansvar \u00e5 finne de ansvarlige og fjerne nakenbilder av ungdom. Politiet m\u00e5 informere mer om at digitale mobbing og hatefulle ytringer faktisk er straffbart. Videre m\u00e5 de gi oppl\u00e6ring om hvordan ungdommen kan anmelde og rapportere, og hvor lang tid denne prosessen tar. Plattformer som Snapchat, Facebook og Instagram b\u00f8r lage et varsel om ikke \u00e5 dele nakenbilder som kommer opp n\u00e5r vi \u00e5pner appen. De m\u00e5 gi bedre informasjon og ta mer ansvar for \u00e5 bedre l\u00f8sningene ved rapportering.  <\/p>\n\n\n\n

Jeg tenker selv et sentralt stikkord til \u00e5 l\u00f8se problemer kan v\u00e6re \u00abholdninger\u00bb. Holdninger vi har, og de holdningene vi l\u00e6rer bort til elevene. Det som skjer p\u00e5 nett blant elevene er en veldig vanskelig ting \u00e5 ta tak i b\u00e5de for l\u00e6rer og foreldre. Foreldre m\u00e5 v\u00e6re mer involvert i det barna gj\u00f8r p\u00e5 nett, uten \u00e5 overv\u00e5ke dem. Derfor er et godt skole-hjem samarbeid sentralt for at b\u00e5de l\u00e6rere og foreldre skal ha muligheten til \u00e5 tak i de eventuelle problemer som kan oppst\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

Oppsummering<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Hensikten med bloggen var \u00e5 belyse problemer eller utfordringer som oppst\u00e5r gjennom digitale livet og hvordan l\u00e6rere kan utforme gode forebyggende tiltakene for \u00e5 gi mestringsf\u00f8lelse til ungdommene. Den digitale og sosiale utviklingen de siste \u00e5rene gj\u00f8r hele verden tilgjengelig ved ett tastetrykk. Det er enkelt \u00e5 holde seg oppdatert med mobiltelfon, men dette medf\u00f8rer et opplevd stress og press blant ungdom knyttet til at man alltid b\u00f8r v\u00e6re tilgjengelig. Derfor er det hele samfunnets oppdrag til \u00e5 beskytte og veilede ungdommene som driver med digitale medier hver dag.<\/p>\n\n\n\n

Referanse<\/h1>\n\n\n\n

Bratt\u00f8y, C. S. (2019). Hyppig<\/em> bruk<\/em> av<\/em> sosiale<\/em> medier<\/em> kan<\/em> gi<\/em> ungdom<\/em> psykiske<\/em> utfordringer<\/em>. Sykepleien<\/em>. Hentet fra https:\/\/sykepleien.no\/forskning\/2019\/11\/hyppig-bruk-av-sosiale-medier-kan-gi-ungdom-psykiske-utfordringer<\/p>\n\n\n\n

Engh, I. B. (2019). Ungdom-om-digitale-medier<\/em>. Hentet fra Barneombudet: https:\/\/www.barneombudet.no\/uploads\/documents\/Publikasjoner\/Fagrapporter\/Ungdom-om-digitale-medier.pdf<\/p>\n\n\n\n

Nyjordet, B. M. (2018). Barns mediehverdag.<\/em> Oslo: Cappelen Damm Akademisk.<\/p>\n\n\n\n

Utdanningsdirektoraret. (2020). Utdannings-direktoratet<\/em>. Hentet fra Overordnet del – Folkehelse og livsmestring: https:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet-del\/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning\/tverrfaglige-temaer\/folkehelse-og-livsmestring\/<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Av Sabbu Shrestha Da jeg var barn vokste jeg opp med lite digitale medier, kun TV og radio. Jeg var mye aktiv, lekte og snakket med venner. De aller fleste barn i grunnskolealder i dag har tilgang til moderne medier … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":248,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[16,6,13,15,14,18],"tags":[],"class_list":["post-48","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-barn-og-ungdoms-mediebruk","category-digital-danning","category-digital-dommekraft","category-digitale-ferdigheter","category-digitale-medier","category-sosiale-medier"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"author_info":{"display_name":"Lisbet R\u00f8nningsbakk","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/author\/lisbet-rnningsbakk\/"},"rbea_author_info":{"display_name":"Lisbet R\u00f8nningsbakk","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/author\/lisbet-rnningsbakk\/"},"rbea_excerpt_info":"Av Sabbu Shrestha Da jeg var barn vokste jeg opp med lite digitale medier, kun TV og radio. Jeg var mye aktiv, lekte og snakket med venner. De aller fleste barn i grunnskolealder i dag har tilgang til moderne medier … Les videre →<\/span><\/a>","category_list":"Barn og ungdoms mediebruk<\/a>, Digital danning<\/a>, Digital d\u00f8mmekraft<\/a>, Digitale ferdigheter<\/a>, Digitale medier<\/a>, Sosiale medier<\/a>","comments_num":"0 comments","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/48","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/users\/248"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=48"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/48\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":49,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/48\/revisions\/49"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=48"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=48"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=48"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}