Av Gry Hammer Skjevik<\/p>\n\n\n\n
Noen typer \u00abgaming\u00bb har i l\u00f8pet av de siste \u00e5rene blitt definert som sport. Det er problematisk i m\u00f8te med barn og unge. Da Emil Bergquist Pedersen i 2019 vant VM i Fortnite mottok han premiepenger p\u00e5 flere millioner (Thomassen & Holt, 2019). Hvilket signal dette sender til barn og unge kan en bare tenke seg. Det en h\u00f8rer og ser ute i praksisfeltet er barn og unge som snakker om ulike \u00abskins\u00bb de har kj\u00f8pt, hvor lenge de satt p\u00e5 kvelden for \u00e5 spille og sammenligner \u00abxp og kills\u00bb seg imellom. Jeg har f\u00e5tt en innf\u00f8ring i spillet av min svigerbror som har fortalt meg hvordan det fungerer, hvor tidkrevende det er og jeg har f\u00e5tt sett hvordan det fungerer i praksis. Slik at jeg ikke kun har en teoretisk forst\u00e5else av spillet, men ogs\u00e5 en praktisk en.<\/p>\n\n\n\n
Barn og unge p\u00e5virkes lett av det de ser i sosiale medier, og i sosiale medier blir \u00abgaming\u00bb glorifisert. Signalet dette sender til barn og unge kan diskuteres lenge og i flere ulike forum. Jeg vil her presentere mitt syn p\u00e5 \u00abgaming\u00bb blant barn og unge med bakgrunn i min pedagogikk og kropps\u00f8vingserfaring. Som kropps\u00f8vingsl\u00e6rer er fysisk aktivitet noe jeg brenner for. Ikke bare i de f\u00e5 timene kropps\u00f8ving har p\u00e5 timeplanen, men ogs\u00e5 ellers i skolehverdagen og p\u00e5 fritiden.<\/p>\n\n\n\n
Det sosiale aspektet ved \u00abgaming\u00bb<\/strong><\/p>\n\n\n\n En kan starte med \u00e5 se p\u00e5 det jeg mener er positivt med \u00abgaming\u00bb, siden \u00abgaming\u00bb er et begrep som favner mange ulike spill vil jeg fokusere p\u00e5 Fortnite som ble kort presentert i innledning. Fortnite er et spill som i utgangspunktet er gratis \u00e5 spille, det ligger p\u00e5 en spillplattform hvor en kan velge flere ulike spill. Det er ogs\u00e5 et spill som kan kalles \u00abcross-play\u00bb som betyr at det kan spilles p\u00e5 tvers av ulike konsoller. P\u00e5 denne m\u00e5ten fremst\u00e5r spillet som inkluderende og relativt lite ressurskrevende. Ved \u00e5 lese p\u00e5 medietilsynets sin side kalt \u00abslik fungerer Fortnite\u00bb (Medietilsynet, 2022) f\u00e5r man en kort innf\u00f8ring i spillet og grunnleggende informasjon det kan v\u00e6re nyttig \u00e5 inne ha. I tillegg til denne informasjonen har jeg snakket med min svigerbror som fortalte at en kan en kommunisere med venner over en tilleggs applikasjon kalt \u00abDiscord\u00bb. I Discord foreg\u00e5r kommunikasjonen i stor grad muntlig, men den kan ogs\u00e5 foreg\u00e5 skriftlig. Fortnite er et spill som kan spilles p\u00e5 lag, da er det to p\u00e5 lag som spiller mot 98 andre spillere, da kan de to som er p\u00e5 lag snakke sammen inne i spillet uten noen tilleggs applikasjon. For barn og unge som ikke har en annen arena hvor de samhandler med andre barn og unge er det sosiale aspektet ved \u00abgaming\u00bb positivt. Flere opplyser i en rapport fra medietilsynet at de opplever \u00abgaming\u00bb som sosialt (Medietilsynet, 2020). Dette kan gj\u00f8re at de f\u00f8ler seg som en del av fellesskapet og brukes for \u00e5 opprettholde kontakten med venner, noe som er viktig og som kan p\u00e5virke dynamikken n\u00e5r de er p\u00e5 skolen. P\u00e5 en annen side kan ogs\u00e5 Fortnite spilles alene, hvor en da spiller mot 99 andre. Dersom det er utfallet mister enn det sosiale aspektet ved spillet, og hva er det som gjenst\u00e5r da?<\/p>\n\n\n\n Inaktivitet over tid<\/strong><\/strong><\/p>\n\n\n\n Fortnite et spill som oppfordrer til stillesitting. I samtaler med min Svigerbror kommer det frem at en runde i gjennomsnitt tar mellom 5 og 10 minutter. Noe som i seg selv ikke h\u00f8res s\u00e5 ille ut, men han sier at 10-30 runder etter hverandre er \u00e5 forvente. Dersom en tar utgangspunkt i at en runde da varer i 10 minutter og en spiller 20 runder etter hverandre er det over 200 minutter alts\u00e5 over 3 timer barn og unge tilbringer sittende stille. Om en da ogs\u00e5 ser for seg at det krever tid \u00e5 logge seg inn, velge \u00abskins\u00bb og vente p\u00e5 at nye runder starter runder en fort fire timer stillesittende. Da er ettermiddagen tilbrakt med minimal bevegelse og det vil v\u00e6re en inaktiv ettermiddag. En studie utf\u00f8rt av Universitetet i Bergen og FHI har sett p\u00e5 sammenhengen mellom \u00abgaming\u00bb og fysisk aktivitet under koronapandemien. Det som kommer frem av studien er at barn og unge som har brukt mer tid p\u00e5 \u00abgaming\u00bb har h\u00f8yere sannsynlighet for \u00e5 v\u00e6re inaktive (Haug et.al, 2022). I l\u00f8pet av en normal skoledag sitter elevene ofte stille p\u00e5 en stol foran en tavle eller skjerm. Det gir ikke mye rom for bevegelse, bortsett fra den lille timen med kropps\u00f8ving i l\u00f8pet av en uke. I tillegg bedrives det en hyppig nedleggelse av n\u00e6rmilj\u00f8skolen i distriktene. Det f\u00f8rer til lengre reisevei for flere elever og mer stillesitting i buss (Imsen, 2020, 267). Ser man alt dette i sammenheng er resultatet inaktive barn og unge som tilbringer alt for mange timer sittende stille.<\/p>\n\n\n\n For barn er det anbefalt minst 60 minutter fysisk aktivitet med moderat til h\u00f8y intensitet (Folkehelseinstituttet, 2022). Regnestykket blir da fra 6 timer p\u00e5 skolebenken, rundt 1 time transport til og fra skolen, 4 timer \u00abgaming\u00bb, 1 time middag, da er en oppe i 12 timer. N\u00e5r det da ogs\u00e5 er anbefalt mellom 10-11 timer s\u00f8vn for barn i barneskolealder er det skremmende lite tid igjen av dagen til fysisk aktivitet (Norges Helseinformatikk, 2019). Dette regnestykket stemmer ikke for alle barn og unge, men for de som faller innenfor dette regnestykket er det minimalt med fysisk aktivitet. Forskning viser at inaktivitet og da spesielt, mye skjermtid blant barn og unge resulterer i d\u00e5rligere helse og at det p\u00e5virker hjertet deres (World Health Organization, 2020, s. 40). <\/p>\n\n\n\n Jeg mener at inaktiviteten det ble satt s\u00f8kelys p\u00e5 i avsnittene ovenfor har sine ringvirkninger. Det er i l\u00f8pet av barne\u00e5rene den motoriske utviklingen for alvor foreg\u00e5r. Utviklingen starter med en gang en er f\u00f8dt, og utvikles over tid. I kropps\u00f8vingsfaget inneholder kompetansem\u00e5lene ord som utforske, gjennomf\u00f8re, praktisere og \u00f8ve p\u00e5, ofte er disse ordene etterfulgt av bevegelser, \u00f8velser og aktiviteter (Kunnskapsdepartementet, 2020). Manglende grunnleggende bevegelser og motorisk kontroll vil komme til uttrykk i kropps\u00f8vingsundervisningen, hvor alt en gj\u00f8r tar utgangspunkt i en form for bevegelse. Det at en da kun er trent opp i \u00e5 bruke fingrene er til liten nytte. Ikke bare kan inaktiviteten p\u00e5virke barn og unges motorikk, det kan ogs\u00e5 p\u00e5virke deltakelsen i kropps\u00f8vingsundervisningen. I praksisfeltet ser en elever trekker seg unna eller kvier seg for \u00e5 gjennomf\u00f8re aktiviteter. N\u00e5r konfrontert med det gir de til svar at de ikke mestrer aktiviteten eller \u00f8velsen, og at de ikke vil se dumme ut foran medelever. Kanskje kunne noe av dette v\u00e6rt unng\u00e5tt ved at barn og unge var i mer aktivitet og mindre foran skjerm i det daglige.<\/p>\n\n\n\n Positivt for noen barn og unge, negativt for de fleste<\/strong><\/p>\n\n\n\n Som presentert tidligere finnes det b\u00e5de positive og negative aspekter ved \u00abgaming\u00bb hos barn og unge. Jeg har tatt for meg det sosiale aspektet ved det og hvordan \u00abgaming\u00bb kan v\u00e6re en plattform hvor barn og unge f\u00e5r en sosial arena virtuell m\u00f8teplass hvor de f\u00e5r utfoldet seg. Dette ser jeg p\u00e5 som et positivt aspekt ved \u00abgaming\u00bb. Det jeg ser p\u00e5 som et negativt aspekt ved \u00abgaming\u00bb er inaktiviteten dette f\u00f8rer til og hvordan inaktiviteten kan p\u00e5virke den motoriske utviklingen hos barn og unge. For barn og unge som er avhengige av spillplattformen for \u00e5 holde kontakt med klassekamerater og v\u00e6re med i det sosiale fellesskapet p\u00e5 grunn av manglende tilgang til fritidsaktiviteter er det positive aspektet med p\u00e5 \u00e5 veie opp for det negative. Men for flertallet av barn og unge i Norge veier ikke det positive aspektet opp for det negative aspektet. Skolene og Norge er ikke tjent med inaktive barn og unge. Hvordan skal fremtiden bli om vi oppfostrer mennesker som kun er kvalifiserte til \u00e5 trykke p\u00e5 noen knapper? Det t\u00f8r jeg ikke tenke p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n Kilder<\/strong><\/p>\n\n\n\n Folkehelseinstituttet. (2022) Fysisk aktivitet i Norge<\/em>. https:\/\/www.fhi.no\/nettpub\/hin\/levevaner\/fysisk-aktivitet\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Kunnskapsdepartementet. (2020). L\u00e6replan i kropps\u00f8ving<\/em> (KRO01-05). Fastsatt som forskrift. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2019. https:\/\/www.udir.no\/lk20\/kro01-05<\/a><\/p>\n\n\n\n Medietilsynet. (2020). Barn og Medier 2022: Gaming og pengebruk i dataspill (delrapport 3). https:\/\/www.medietilsynet.no\/globalassets\/publikasjoner\/barn-og-medier-undersokelser\/2020\/200402-delrapport-3-gaming-og-pengebruk-i-dataspill-barn-og-medier-2020.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n Medietilsynet. (2022). Slik fungerer Fortnite.<\/em> (30.06.2022) https:\/\/www.medietilsynet.no\/digitale-medier\/dataspill\/fortnite\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Norges Helseinformatikk. (2019). N\u00e5r skal barnet legge seg?<\/em>. (17.09.2019) https:\/\/nhi.no\/familie\/barn\/nar-skal-barnet-legge-seg\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Thomassen, K.H. & Holt, M. (2019). Norske Emil (16) vant VM i fortnite. <\/em>(29.juli 2019) https:\/\/www.vg.no\/sport\/i\/LAmqLP\/norske-emil-16-vant-vm-i-fortnite<\/a><\/p>\n\n\n\n World Health Organization (2020). WHO guidelines on physical activity and sedentary behaviour<\/em>. https:\/\/www.who.int\/publications\/i\/item\/9789240015128<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Gry Hammer Skjevik Noen typer \u00abgaming\u00bb har i l\u00f8pet av de siste \u00e5rene blitt definert som sport. Det er problematisk i m\u00f8te med barn og unge. Da Emil Bergquist Pedersen i 2019 vant VM i Fortnite mottok han premiepenger … Les videre Haug, Ellen Merethe Melingen, M\u00e6land, Silje, Lehmann, Stine, Bj\u00f8rknes, Ragnhild, Fadnes, Lars T., Sandal, Gro Mjeldheim og Skogen, Jens Christoffer. (2022). Increased gaming during COVID-19 predicts physical inactivity among youth in Norway a two- wave longitudinal cohort study<\/em>. httHaugps:\/\/hdl.handle.net\/11250\/3025240<\/a><\/h5>\n\n\n\n