Av Thomas Alexander Stavdal<\/p>\n\n\n\n
Hvor mye skjermtid har du i snitt per dag? Vet ikke, hva har du?<\/strong><\/p>\n\n\n\n Moderne telefoner i dag har full oversikt over brukerens skjermtid. Skjermtiden lagres og presenteres i antall timer og minutter. Hver mandag f\u00e5r eieren en \u00abukentlig rapport\u00bb der gjennomsnittstiden er enkel \u00e5 sjekke. En stund tilbake hadde jeg bes\u00f8k av min yngre bror p\u00e5 13 \u00e5r, og jeg opplevde at han hadde mye skjermtid. F\u00f8r jeg ytret min mening om hans skjermforbruk, tenkte jeg at det var lurt \u00e5 sjekke min egen f\u00f8r jeg gikk til angrep. Jeg snittet selv p\u00e5 omtrent 4 timer per dag, if\u00f8lge statistikken. \u00abHvor mye skjermtid har du i snitt per dag?\u00bb, spurte jeg. Det ble stille. Mens jeg ventet p\u00e5 et svar krysset jeg fingrene for at han skulle ha mer skjermtid enn meg. Hvorfor jeg konkurrerte om \u00e5 ha mindre tid enn han vet jeg ikke. Det kan ha en sammenheng med at min skjermtid ble begrenset da jeg var p\u00e5 samme alder som han. Han svarte \u00abVet ikke, hva har du?\u00bb, etterfulgt av et lurt smil. Etter flere fors\u00f8k var jeg sjansel\u00f8s \u00e5 presse frem et svar fra han. Til slutt gjorde jeg som mange storebr\u00f8dre gj\u00f8r. Jeg reiste meg opp, snappet telefonen og sjekket skjermtiden hans. Forrige uke snittet han p\u00e5 omtrent 8 timer per dag. Skjermtiden jeg viser til gjelder kun p\u00e5 telefonen hans. Hva med alle minuttene\/timene han blir foret med gjennom skoledagen? Min umiddelbare reaksjon var \u00e5 fortelle han hvor usunn skjermtitting er, og at han istedenfor burde komme seg ut i det \u00abvirkelige liv\u00bb. Han hadde mange forklaringer til at han hadde h\u00f8yere skjermtid enn meg. Et av dem var at han pratet mye med vennene sine p\u00e5 telefonen. I ettertid kan jeg konkludere med at vi begge f\u00f8lte p\u00e5 en slags skam over mobilbruken v\u00e5r.<\/p>\n\n\n\n F\u00f8r og n\u00e5<\/strong><\/p>\n\n\n\n I perioden mellom 2001-2003 var jeg 5-7 \u00e5r. Nintendo 64 var superpopul\u00e6rt p\u00e5 den tiden. Jeg og min eldre bror elsket \u00e5 game, men vi fikk kun tillatelse til \u00e5 bruke 30 minutter \u00abgamingtid\u00bb hver av foreldrene v\u00e5re. Jeg tviler p\u00e5 at vi fulgte regelen slavisk, men tiden vi brukte p\u00e5 \u00abgaming\u00bb var absolutt ikke fritt frem. Sammenlignet med dagens samfunn, der barn og unge bruker timesvis p\u00e5 nettbrett, TV og andre digitale enheter er kontrastene store. Gjennom praksis har jeg bes\u00f8kt fire forskjellige skoler. Felles for alle skolene er at matpausene brukes til \u00e5 se serier fra NRK. Fokuset i serien er ofte underholdning. Barna stirrer solidarisk p\u00e5 skjermen, mens de stapper maten i munnen. Hvor er respekten for maten, og ikke minst den gode samtalen med venner mens man spiser? Kan en faktisk dra det s\u00e5 langt \u00e5 si at skjermen er v\u00e5r nye venn?<\/p>\n\n\n\n Skjermtid p\u00e5 fritid og skole<\/strong><\/p>\n\n\n\n Flere studier viser at s\u00e5 godt som alle mellom 14-16 \u00e5r har tilgang p\u00e5 mobiltelefon. Barn og unges hverdags- og sosiale liv er ul\u00f8selig knyttet til mobiltelefonen (Gilje & Silseth, 2017, s. 58). Forankret i studiene som viser at mobilen har en sentral rolle i livene til barn og unge, kan en kanskje tenkte seg at det ogs\u00e5 vil v\u00e6re naturlig \u00e5 bruke mye tid foran skjermen. Samfunnet endrer seg kontinuerlig, og digitale verkt\u00f8y begynner \u00e5 ta stor plass i skolen ogs\u00e5. I praksissammenheng har jeg observert elever arbeider faglig gjennom nettbrett, laptop og touch screen. Sammenlignet med egen skolegang, er digitale duppeditter en sentral del av oppl\u00e6ringen i dag. Digitale ferdigheter er i dagens l\u00e6rerplan en grunnleggende ferdighet elevene skal ha. Skjermtiden vil derfor naturligvis \u00f8ke for den yngre generasjonen. Ikke bare kikker de p\u00e5 mobilen hjemme, men skolen stiller krav til at de faktisk bruker tid foran skjermen. Med et samfunn som stadig mer presser p\u00e5 skjermer av ulike slag, hvordan kan vi da skille mellom \u00abgod\u00bb og \u00abd\u00e5rlig\u00bb skjermtid?<\/p>\n\n\n\n Hva er \u00abgod\u00bb og \u00abd\u00e5rlig\u00bb skjermtid?<\/strong><\/p>\n\n\n\n Helsedirektoratet (2022) anbefaler at barn og unge mellom 6-17 \u00e5r er forsiktig med passiv skjermtid p\u00e5 fritiden. Med passiv skjermtid menes tid foran nettbrett, tv, mobiltelefon eller pc der det er liten til ingen aktivitet. Aktiv skjermtid som legger til rette for aktivitet omfattes ikke av dette r\u00e5det, heller ikke begrensinger av pedagogisk bruk av digitale l\u00e6remidler i skolen. Forankret i denne anbefalingen kan en med andre ord kategorisere passiv skjermtid som \u00abd\u00e5rlig\u00bb, og aktiv skjermtid som \u00abgod\u00bb. Hvor mange timer vi passivt ser p\u00e5 serier, swiper p\u00e5 tiktok eller glaner p\u00e5 h\u00f8ydepunktene til venner gjennom apper som instagram b\u00f8r en stille seg kritisk til. Aktiv skjermtid der vi for eksempel danser til Blime dansen, eller fanger pokemon i nabolaget ved hjelp av skritt og fingerswiping kan derimot sees p\u00e5 som \u00abgod\u00bb skjermtid. En til kategori som nevnes av helsedirektoratet er pedagogisk l\u00e6ring, noe som ikke frar\u00e5des i skolesammenheng. Kan dette tolkes som at l\u00e6ring gjennom skjerm ogs\u00e5 er \u00abgod\u00bb skjermtid selv om den er passiv? Videre kan en spekulere rundt hva som er \u00abgod\u00bb og \u00abd\u00e5rlig\u00bb l\u00e6ring.<\/p>\n\n\n\n Godt for milj\u00f8et<\/strong><\/p>\n\n\n\n I mange sammenhenger sparer de digitale verkt\u00f8yene oss for milj\u00f8svinn. Tenk hvis all reklamen vi blir utsatt for skulle komme gjennom postkassa, eller at alle artikler og b\u00f8ker kun fantes i papirform. I dag kan en enkelt s\u00f8ke opp artikler gjennom en telefon eller nettbrett, og hvis en har lyst \u00e5 f\u00e5 med seg tilbudene til XXL kan en enkelt trykke seg inn p\u00e5 deres app eller hjemmeside. Et annet faktum er kommunikasjon med andre mennesker. Tenk p\u00e5 vennen din som bor en time unna. Istedenfor \u00e5 kj\u00f8re en time, for \u00e5 s\u00e5 finne ut at han eller hun ikke er hjemme \u2026 S\u00e5 kan du enkelt plukke mobiltelefonen fra bukselomma \u00e5 facetime den nye frisyren din, eller ringe bestemor \u00e5 fortelle hvordan f\u00f8rste skoledag gikk. Ikke bare er det godt for milj\u00f8et, men det sparer oss for utrolig mye tid og penger. <\/p>\n\n\n\n Hva med livskvaliteten?<\/strong><\/p>\n\n\n\n Er det slik at mye skjermtid stjeler livskvaliteten? Funn fra medieforskere (Forskning.no, 2022) viser til at norske barn og unge bruker mest tid p\u00e5 nett i Europa. De scorer samtidig h\u00f8yest p\u00e5 hvor tilfreds de er i livet. Unders\u00f8kelsen skal ha intervjuet 1001 barn og unge mellom 9 og 16 \u00e5r. Med utgangspunkt i funnene er det kanskje ikke s\u00e5 farlig \u00e5 ha mye skjermtid, kanskje tvert imot. Samfunnet beveger seg i en retning der skjerm er blitt en helt sentral del av v\u00e5r hverdag, og at vi f\u00f8lger denne b\u00f8lgen er kanskje helt n\u00f8dvendig. Vi holder kontakten med venner, familie, jobb, trener og mange fler gjennom skjermen. Det er slik samfunnet er bygd opp.<\/p>\n\n\n\n Er teknologien n\u00f8dvendig for \u00e5 danning av fremtidens samfunn?<\/strong><\/p>\n\n\n\n L\u00f8vlie (2011) fors\u00f8ker \u00e5 beskrive danning i et postmoderne, teknologisk samfunn som han kaller for teknokulturell danning. Han skriver blant annet at danningsteorietikere som levde for to hundre \u00e5r siden aldri kunne sett for seg den teknologiske kulturen som preger verden i dag. At det postmoderne samfunnet har skapt nye m\u00e5ter \u00e5 tenke p\u00e5 oss selv p\u00e5, og at teknologien har gitt oss nye m\u00e5ter \u00e5 kommunisere p\u00e5 (L\u00f8vlie, 2011, s. 347). Jeg tenker at begrepet danning er vanskelig \u00e5 enkelt da det virker komplekst, men at oppf\u00f8rsel er en vesentlig del av begrepet tenker jeg at en kan si som sikkert. Teknologien har blant annet gitt oss muligheter til \u00e5 publisere, kommunisere og rapportere andres tanker og meninger. Hvis en person for eksempel kommenterer \u00abDu er stygg\u00bb p\u00e5 en annens Facebook bildet, kan andre svare direkte til samme person \u00abS\u00e5nn sier man ikke\u00bb, \u00abSkjerp deg\u00bb eller \u00abTulling, slett Facebook\u00bb. I tr\u00e5d med at en kan bli irettesatt av 40 mennesker p\u00e5 2 minutter av en enkel kommentar p\u00e5 internett, er kanskje teknologien en sv\u00e6rt effektiv m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 tilbakemelding av samfunnets forventninger til deg som person og din oppf\u00f8rsel. <\/p>\n\n\n\n Bruk skjermtiden med vett<\/strong><\/p>\n\n\n\n Neste gang du sjekker gjennomsnittstiden din p\u00e5 mobilen, legg vekk skamf\u00f8lelsen. Verden er, og kommer med stor sannsynlighet til \u00e5 bli mer og mer digitalisert fremover. Det at en har masse skjermtid trenger ikke \u00e5 v\u00e6re negativt, faktisk s\u00e5 tenker jeg at det er positivt. Det viser at du er oppdatert, og som en studie viste, kan kanskje livskvaliteten ogs\u00e5 bli bedre. Aldri har det v\u00e6rt lettere \u00e5 ringe en venn, sjekke nyhetene, sende en melding til kj\u00e6resten eller snappe bestemor som bor langt unna. Samtidig er det alltid viktig at en bruker sunn fornuft. Hvis en velger \u00e5 v\u00e6re oppe hele natta fordi en ny sesong av favorittserien kom p\u00e5 netflix, og konsekvensen er at du sover to timer f\u00f8r eksamen er det kanskje ikke s\u00e5 fornuftig. Jeg tenker at en m\u00e5 v\u00e6re litt bevisst p\u00e5 hva en bruker skjermtiden sin p\u00e5. Det er et faktum at vi kan spare mye tid p\u00e5 den teknologiske verden vi lever i, og hvem vet hvor vi er om 30 \u00e5r? G\u00e5r vi baklengs mot fremtida n\u00e5r vi tvinger oss selv til \u00e5 legge ned teknologien for \u00e5 ta et pust fra den ekte verden? Eller er den ekte verden faktisk teknologien i seg selv? For 30 \u00e5r siden fantes det ikke \u00abInfluensere\u00bb eller \u00abYoutubere\u00bb. Hvem vet hvordan verden ser ut om 30 \u00e5r, hva tror du?<\/p>\n\n\n\n Gilje, \u00d8. & Silseth, K. (2017). Mobiltelefonens lange vei fra fritid til skole. <\/em>I O, Erstad & I, Smette (Red.), Ungdomsskole og ungdomsliv: L\u00e6ring i skole, hjem og fritid. <\/em>(1. utg., s. 56-59). Cappelen Damm Akademisk.<\/p>\n\n\n\n Helsedirektoratet. (2022, 09. mai) Barn og unge 6\u201317 \u00e5r b\u00f8r begrense tiden i ro, s\u00e6rlig passiv skjermtid p\u00e5 fritiden<\/em>. <\/strong>https:\/\/www.helsedirektoratet.no\/faglige-rad\/fysisk-aktivitet-i-forebygging-og-behandling\/barn-og-unge\/barn-unge-6-17-ar-tid-i-ro-stillesitting-skjermtid#e12cc23c-e4c0-4dba-9196-e12d2d4a390a-begrunnelse<\/a><\/p>\n\n\n\n L\u00f8vlie, L. (2011). Teknokulturell danning. I Ove, K. Lars, L & Rune, S. Dannelsens forvandlinger.<\/em> <\/em>(2. utg., s. 347 \u2013 371). Pax Forlag.<\/p>\n\n\n\n Forskning.no (2022, 16. juni) Mye skjermtid kan gj\u00f8re barn tilfreds med livet. <\/em>https:\/\/forskning.no\/barn-og-ungdom-internett-partner\/mye-skjermtid-kan-gjore-barn-tilfredse-med-livet\/2035749<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Thomas Alexander Stavdal Hvor mye skjermtid har du i snitt per dag? Vet ikke, hva har du? Moderne telefoner i dag har full oversikt over brukerens skjermtid. Skjermtiden lagres og presenteres i antall timer og minutter. Hver mandag f\u00e5r … Les videre Referanseliste<\/h2>\n\n\n\n