Av Marthe Bertheussen Weber<\/p>\n\n\n\n
I en verden med et stort globalt samfunn som er i konstant utvikling og endring p\u00e5 alle sett, er det klart at medier er i stadig utvikling og som har skutt fart de siste 5-10 \u00e5rene. Vi lever i en hverdag hvor barn og unge er under stadig p\u00e5virkning av sosiale medier, spill o.l. i form av nettbrett, smarttelefoner og datamaskiner i b\u00e5de skole- og undervisningssammenheng. I noen tilfeller kan de ha positive f\u00f8lger av \u00e5 benytte seg av dem, men i denne teksten vil fokuset v\u00e6re p\u00e5 de negative f\u00f8lgene. Som tidligere nevnt er dagens samfunn i stadig endring og utvikling, og en av de som f\u00f8lger prosessen tett opp er skolene. Det har f\u00f8rt til at store deler av undervisningen til barn som f\u00f8r benyttet seg av skriveb\u00f8ker og skoleb\u00f8ker blir byttet ut med elektroniske hjelpemiddel. De elektroniske hjelpemidlene som i h\u00f8yere grad blir benyttet er datamaskiner eller nettbrett, ofte for \u00e5 l\u00f8se oppgaver i ulike fag og hvor stor del videref\u00f8res til barn og unges hjem.<\/p>\n\n\n\n
Barn og unge er skapt for \u00e5 v\u00e6re i fysisk aktivitet slik at de skal f\u00e5 en mulighet til \u00e5 utfolde seg selv, skape og utvikle kroppen sin. Vi som arbeider i skolen, er innforst\u00e5tte med at barn og unge er avhengig av et visst antall minutter med fysisk aktivitet i hverdagen. Uavhengig om det er i skolesammenheng eller p\u00e5 fritiden. Hva skjer da n\u00e5r barn og unges mediehverdag skyter fart og hvordan p\u00e5virker den elevenes fysiske aktivitet?<\/p>\n\n\n\n
If\u00f8lge Medietilsynet (2020) sin kartlegging av barn og unges medievaner, kommer det fram fra en studie p\u00e5 3400 9-18 \u00e5ringer fra ulike skoler i Norge at omtrent halvparten har en egen mobil i 13-14 \u00e5rsalderen. Det fremkommer ogs\u00e5 at det er 70% av 9-18 \u00e5ringer som har egen PC og halvparten har et eget nettbrett. Ettersom 70% av 9-18 \u00e5ringer har tilgang til et eget elektronisk hjelpemiddel, b\u00f8r resultatene sees i betraktning med anbefalingene fra Helsedirektoratet hvor skjermtiden for barn og unge mellom 6-17 \u00e5r b\u00f8r begrenses (Helsedirektoratet, 2022, s. 25). Jeg tror at en av grunnene til det er fordi \u00e5rstallene som blir oppgitt fra begge kildene overlapper hverandre gjennom en rekke \u00e5rstall, og har en utspillende effekt p\u00e5 den fysiske aktiviteten hos barn. Skjermtiden b\u00f8r begrenses for at det ikke skal f\u00f8re til inaktivitet eller for \u00e5 bruke et annet ord passiv stillesitting. Derfor b\u00f8r det opprettholdes en god balanse mellom passiv stillesitting og fysisk aktivitet. Det betyr derimot ikke at skjermtid med passiv stillesitting er noe barn og unge b\u00f8r ha og at fysisk aktivitet b\u00f8r p\u00e5drives konstant. Balansen og viktigst av alt tidsbruken er nettopp det som m\u00e5 presiseres da det har innvirkningskraft p\u00e5 barn og unges sosiale hverdag i skolen og generelt i samfunnet.<\/p>\n\n\n\n
Det er ikke en hemmelighet at l\u00e6rere, foresatte og barn b\u00f8r bli gjort oppmerksom p\u00e5 de r\u00e5dene og anbefalingene som Helsedirektoratet oppgir, og som b\u00f8r f\u00f8lges etter beste evne. Hvis dette r\u00e5det ikke f\u00f8lges, vil det ha innvirkning p\u00e5 barn og unge sin fysiske aktivitet i hverdagen (Helsedirektoratet, 2022, s. 25). Helsedirektoratet har derfor kommet med anbefalinger hvor barn og unge fra 6-17 \u00e5r b\u00f8r v\u00e6re i aktivitet minst 60 minutter hver dag. I l\u00f8pet av de 60 minuttene med anbefalt aktivitet, er det uavhengig om aktiviteten inneholder enten moderat eller h\u00f8y intensitet. I l\u00f8pet av de 60 minuttene b\u00f8r det v\u00f8re aktiviteter som stimulerer barn og unges fin- og grovmotoriske ferdigheter, som gir dem gode gevinster i skole- og undervisningssammenheng. Blir ikke det fastsatte anbefalte antall minuttene oppfylt, er heller litt aktivitet bedre enn ingen aktivitet da det er med p\u00e5 \u00e5 gi ytterligere helsegevinster. Det betyr ikke at barn ikke b\u00f8r ha skjermtid og at de kan ha et behov for stillesitting for \u00e5 avslappingen sin del. I anbefalingen kommer det fram at en f\u00f8lge av inaktivitet kan f\u00f8re til h\u00f8yt blodtrykk, diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer og fedme (Helsedirektoratet, 2022, s. 25 og 28). For \u00e5 sette lys p\u00e5 faren med inaktivitet kan det gjenspeiles i Verdensbankens rapport som viser at Norge ligger h\u00f8yt p\u00e5 listen over land med h\u00f8y grad av fedme. Andre land i Vest-Europa som ligge h\u00f8yt og over Norge p\u00e5 listen til Verdensbanken er Spania, Irland og Storbritannia (Forskning.no, 2020). Selv om Helsedirektoratet har satt anbefaling p\u00e5 60 minutters fysisk aktivitet hver dag, viser unders\u00f8kelser oss at det er kun 40% av 15 \u00e5rlige jenter klarer \u00e5 oppfylle denne aktivitetsmengden. Faren for at denne \u00abvanen\u00bb blir varig er stor, og WHO advarer at det kan g\u00e5 p\u00e5 helsa l\u00f8s og at det derfor de har anbefalt redusert skjermtid ytterligere.<\/p>\n\n\n\n
For oss som l\u00e6rere og fremtidige l\u00e6rere er det derfor vesentlig viktig \u00e5 planlegge undervisning generelt slik at aktivitet kan suppleres inn i ulike undervisningstimer. N\u00e5r aktivitet blir supplert i undervisningen for \u00e5 avbryte den fysisk stillesittende undervisningsmetoden som i stor grad g\u00e5r over til passiv stillesitting. Det gir l\u00e6rere som for \u00e5 konsekvent benytte seg av andre metoder som er med p\u00e5 \u00e5 ivareta elevenes l\u00e6ring og utfoldelse (Ommundsen, 2014, s. 98). Planlegging av undervisning b\u00f8r i st\u00f8rre grad stilles sp\u00f8rsm\u00e5l om medieressursene som nettbrett og PC blir lagt bort slik at for eksempel uteskolen kan f\u00e5 en st\u00f8rre plass slik at dagsanbefalingen i st\u00f8rre grad kan bli oppfylt mens barn og unge er p\u00e5 skolen. If\u00f8lge Jordet (2010, s. 32) nevnes det at gjennom \u00e5 benytte seg av uteskole vil man tilf\u00f8ye oppl\u00e6ringen mange kvaliteter s\u00e5 det er verdt \u00e5 bruke b\u00e5de tid og ressurser p\u00e5 det. Dermed ved \u00e5 benytte seg av uteskole i st\u00f8rre grad for \u00e5 unng\u00e5 stillesittende undervisning med bruk av nettbrett og PC, vil uteskole gi en kreativ utfoldelse, lek og sosialt samv\u00e6r som er vesentlig for barn og unge og til slutt helsefremmende fysisk aktivitet.<\/p>\n\n\n\n
Ved \u00e5 se tilbake p\u00e5 rapportene, kan vi konkludere med at vi bruker for mye tid foran skjerm, noe som f\u00f8rer til inaktivitet. Dette betyr ikke at nettbrett og PC b\u00f8r byttes ut med skriveb\u00f8ker og skoleb\u00f8ker i undervisningssammenheng, men at andre undervisningsmetoder b\u00f8r benyttes i st\u00f8rre grad. Ikke bare for \u00e5 f\u00e5 oppfylt de anbefalte daglige minuttene med aktivitet, men ogs\u00e5 for at elevene skal f\u00e5 en mulighet til \u00e5 l\u00e6re og utfolde seg p\u00e5 andre m\u00e5ter. Ved \u00e5 benytte seg av uteskole som nevnt ovenfor, vil elevene f\u00e5 utviklet de fysisk motoriske ferdighetene sine. B\u00e5de de finmotoriske som vil hjelpe de med skriving og detaljarbeid i skolen, og de grovmotoriske som vil hjelpe barn og unge ved gange, balanse og tungt arbeid. Disse er ferdigheter som m\u00e5 \u00f8ves, trenes opp og utvikles for at elevene skal kunne fungere i et sosialt samv\u00e6r med andre barn og unge som er i vekst.<\/p>\n\n\n\n
I starten av denne teksten ble det stilt et sp\u00f8rsm\u00e5l som jeg n\u00e5 skal fors\u00f8ke \u00e5 svare p\u00e5. Sp\u00f8rsm\u00e5let som ble stilt lyder som f\u00f8lger: hva skjer da n\u00e5r barn og unges mediehverdag skyter fart og hvordan p\u00e5virker den elevenes fysiske aktivitet? Jeg mener at hvis barn og unge sin mediehverdag skal ta st\u00f8rre plass enn den allerede gj\u00f8r per dags dato, vil dette f\u00e5 et problem for utviklingen deres senere i livet. Forskning viser at det er et f\u00e5tall av 15 \u00e5ringer som oppfyller den daglige anbefalte aktiviteten, og at det er mange som har nettbrett, smarttelefon eller PC fra 9-18 \u00e5ringer. Helsedirektoratet bekymrer seg for at den stillesittingen som forekommer av skjermtiden til barn og unge, f\u00f8rer til passiv stillesitting og inaktivitet. Ved inaktivitet f\u00f8rer det til at elevene ikke f\u00e5r utviklet de motoriske ferdighetene sine. Det er nettopp disse som er byggesteinene for at elevene skal utfolde seg og fungere i det dagligdagse liv uten at de skal f\u00e5 helsemessige skader. Ved \u00e5 trekke inn egne erfaringer fra praksis hvor barn og unge bare benytter seg av elektroniske hjelpemidler i skolen, har jeg gjort meg oppmerksom p\u00e5 at de blir sittende stille store deler av dagen. I tillegg til n\u00e5r de har behov for en pauseaktivitet fra undervisning, brukes tiden til \u00abfritt valg\u00bb p\u00e5 det hjelpemidlet istedenfor \u00e5 v\u00e6re fysisk aktiv med kroppen for \u00e5 bryte den passive stillesittingen som ofte oppst\u00e5r.<\/p>\n\n\n\n
Helsedirektoratet. (u.\u00e5.) Fysisk aktivitet i forebygging og behandling: Nasjonale faglige r\u00e5d<\/em>. Hentet 27. august 2020 https:\/\/www.helsedirektoratet.no\/faglige-rad\/fysisk-aktivitet-i-forebygging-og-behandling<\/a><\/p>\n\n\n\n Jordet. (2010). Klasserommet utenfor\u202f: tilpasset oppl\u00e6ring i et utvidet l\u00e6ringsrom. Cappelen akademisk.<\/p>\n\n\n\n Medietilsynet. (2020). Barn og medier 2020<\/em>. Hentet fra: https:\/\/www.medietilsynet.no\/globalassets\/publikasjoner\/barn-og- medier-undersokelser\/2020\/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport- med-engelsk-summary.pdf<\/a> <\/p>\n\n\n\n NTB. (2020, 6. februar). Norge i toppen i ny fedmerapport.<\/em> Hentet fra: https:\/\/forskning.no\/ntb-overvekt\/norge-i-toppen-i-ny-fedmerapport\/1634616<\/a><\/p>\n\n\n\n Ommundsen, Y. (2014). Fysisk aktiv l\u00e6ring i kropps\u00f8vingsfaget. I I. Vingdal (Red.), Fysisk aktiv l\u00e6ring<\/em> (ss. 96-113). Gyldendal Norsk Forlag.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Marthe Bertheussen Weber I en verden med et stort globalt samfunn som er i konstant utvikling og endring p\u00e5 alle sett, er det klart at medier er i stadig utvikling og som har skutt fart de siste 5-10 \u00e5rene. … Les videre