{"id":60,"date":"2023-01-02T14:19:34","date_gmt":"2023-01-02T13:19:34","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/?p=60"},"modified":"2023-01-02T14:19:34","modified_gmt":"2023-01-02T13:19:34","slug":"mobbing-pa-snapchat-hvem-har-ansvaret","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/2023\/01\/02\/mobbing-pa-snapchat-hvem-har-ansvaret\/","title":{"rendered":"Mobbing p\u00e5 Snapchat \u2013 hvem har ansvaret?<\/strong>"},"content":{"rendered":"\n

Av Nora Mikkelsen Amble<\/p>\n\n\n\n

Bildedelingstjenesten Snapchat ble lansert i 2011, og har siden tatt verden med storm (Abrahamsen, 2021). Med et nytt sosialt medium \u00e5pnet det seg ogs\u00e5 en ny m\u00e5te der barn og unge kunne kommunisere med hverandre. I utgangspunktet kan det h\u00f8res ut som om Snapchat bare skulle ha positive sider, der barn og unge kunne dele sm\u00e5 bilder og videoklipp av hverdagen sin. I realiteten \u00e5pnet dette ogs\u00e5 opp for en m\u00f8rkere side av mediet. Snapchat har nemlig vist seg for \u00e5 v\u00e6re en av de mest brukte \u2018hjelpemidlene\u2019 n\u00e5r det kommer til digital mobbing. Hovedtemaet for dette blogginnlegget skal handle om dette, mobbing p\u00e5 Snapchat, og hvem som har ansvaret for \u00e5 n\u00f8ste opp i disse sakene.<\/p>\n\n\n\n

Sosial kapital \u2013 makt gjennom Snapchat<\/strong><\/p>\n\n\n\n

If\u00f8lge Medietilsynets rapport fra 2020 er Snapchat, sammen med Instagram og Youtube, det mest popul\u00e6re sosiale mediet (Medietilsynet, 2020, s. 22). Popularitet p\u00e5 Snapchat kan derfor v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke den sosiale kapitalen til brukeren. Sosial kapital kan beskrives som \u00abden profitten man f\u00e5r gjennom de sosiale nettverkene man er en del av, og de forbindelsene man har\u00bb (Wilken, 2008, s. 56). Vennskap kan regnes som sosial kapital, og dersom barn og unge opplever vennskap vil de automatisk kunne oppleve trygghet og tilh\u00f8righet (Thorvaldsen et al., 2018, s. 133). Det finnes en viss sammenheng mellom kapital og makt, og barn med sterk sosial kapital kan oppleve at de f\u00e5r makt blant venner og andre jevnaldrende (Wilken, 2008, s 39). Denne makten f\u00f8rer med seg innflytelsesevne, og plutselig kan noen oppleve at de har muligheten til \u00e5 n\u00e5 ut til mange, kun ved hjelp av Snapchat. Denne innflytelsesmakten kan ha m\u00f8rk bakside. Innflytelsen kan gj\u00f8re det mulig \u00e5 p\u00e5virke andre til \u00e5 sende negative meldinger\/bilder til personer de selv har problemer med. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan en liten filleting bli til en mye st\u00f8rre sak som involverer langt flere personer enn den hadde trengt \u00e5 gj\u00f8re. Sosiale medier har tendens til \u00e5 f\u00e5 ting til \u00e5 spre seg som ild i t\u00f8rt gress, noe som gj\u00f8r at ting kan utvikle seg til stygge mobbesaker i et skummelt h\u00f8yt tempo. Det virker kanskje merkelig, \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at makt i Snapchat kan gj\u00f8re deg til en mobber, og det er jo overhodet ikke slik at dette er tilfellet for alle. Hovedpoenget mitt er at man m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5passelig for \u00e5 s\u00f8rge for at det ikke <\/em>skjer, fordi veien dit har vist seg \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 altfor kort i mange tilfeller.<\/p>\n\n\n\n

Digital mobbing skiller seg ut fra tradisjonelle mobbeformer. Mobberen kan ofte oppleve en st\u00f8rre maktbalanse, da hen kan v\u00e6re anonym (Thorvaldsen et al., 2018, s. 129). Dersom mobbingen skjer i en felleschat eller p\u00e5 en \u2018story\u2019 i Snapchat kan f\u00f8lgerskaren v\u00e6re stor, noe som gir mobberen enda mer makt. Dette er fordi mobberen til en viss grad er avhengig av tilskuere for \u00e5 komme gjennom med mobbingen.<\/p>\n\n\n\n

Mobbekanalen<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det vil v\u00e6re vanskelig for foreldre og foresatte \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 hva barna gj\u00f8r p\u00e5 sosiale medier tjuefire timer i d\u00f8gnet, noe som vil si at dersom man tillater barna \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 Snapchat, s\u00e5 m\u00e5 man stole p\u00e5 at de bruker den p\u00e5 en fornuftig m\u00e5te. Veien til \u00e5 sende en ekkel kommentar eller et stygt bilde kan bli veldig kort. Dette er fordi det er lett for brukerne \u00e5 bli revet med n\u00e5r de blir engasjerte, triste eller sinte for noe de leser eller har opplevd. P\u00e5 denne m\u00e5ten vil man kjapt ende opp i en ond spiral som fort kan utvikle seg til en grov mobbesak. If\u00f8lge Bach & Ertesv\u00e5g (2016), har unders\u00f8kelser vist at Snapchat har blitt til \u00abden nye mobbekanalen\u00bb. Hele poenget med Snapchat er at man skal kunne dele ting som blir borte etter en begrenset periode (fra 10 sekunder til 24 timer). Dermed sier det seg selv at det kan v\u00e6re enkelt \u00e5 sende sjenerende bilder eller stygge kommentarer til \u00abvenner\u00bb p\u00e5 Snapchat. If\u00f8lge unders\u00f8kelsen som Bach & Ertesv\u00e5g (2016) refererer til har 31% av de spurte barna opplevd en eller annen form for digital mobbing, og flesteparten oppgir at den digitale mobbingen har skjedd gjennom Snapchat. N\u00e5 er det kanskje ikke s\u00e5 lett \u00e5 vite hva barna mener n\u00e5r de svarer at de har opplevd digital mobbing, alts\u00e5 om det er en reel situasjon over tid eller om det er et par krenkende meldinger. Likevel har personlig erfaring som l\u00e6rerstudent i praksis og som bruker av Snapchat selv vist meg at Snapchat ofte har v\u00e6rt roten til konflikter og mobbesaker.<\/p>\n\n\n\n

\u00abSkolen ser veldig alvorlig p\u00e5 dette med internettmobbing!\u00bb<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Underoverskriften er et sitat som er hentet fra NRK serien \u00abLik Meg\u00bb, som blant annet tar for seg mobbing p\u00e5 Snapchat. Grunnen til at jeg har valgt \u00e5 bruke serien er fordi den viser gode eksempler p\u00e5 hvordan mobbing gjennom digitale medier har stor p\u00e5virkning p\u00e5 skolehverdagen. I en av episodene blir Snapchat-kontoen til hovedkarakteren Oda hacket, og hun sprer tilsynelatende krenkende kommentarer i klassechatten. Dette blir tatt opp p\u00e5 skolen, der l\u00e6reren utbryter hvordan skolen ser alvorlig p\u00e5 digital mobbing. Alle bevisene p\u00e5 denne mobbingen er borte, men l\u00e6reren (og resten av klassen) st\u00e5r p\u00e5 sitt, Oda har kommet med sv\u00e6rt grove kommentarer. Selv pr\u00f8ver Oda desperat \u00e5 forklare at brukeren hennes ble hacket, og at hun ikke har gjort det (Wisl\u00f8ff, 2018, 15:00 \u2013 21:17). I dette eksempelet pr\u00f8ver skolen \u00e5 ta opp mobbingen, men det ender opp med \u00e5 bli en \u00abord mot ord\u00bb-sak, fordi det ikke er noen h\u00e5ndfaste bevis, hverken p\u00e5 kommentarene eller p\u00e5 at noen hacket brukeren til Oda. Den spesifikke episoden jeg har nevnt er bare en av mange eksempler i serien hvor det skjer mobbeepisoder via Snapchat, og der skolen ikke klarer \u00e5 finne en konkret l\u00f8sning. Under disse episodene er jeg sikker p\u00e5 at flere seere stiller seg sp\u00f8rsm\u00e5let om dette er en problemstilling som b\u00f8r tas opp p\u00e5 skolen eller ikke. Selv er jeg usikker p\u00e5 dette, fordi jeg kan se positive og negative sider med begge alternativ. Eksempelet jeg har henvist til viser at skolen ikke hjelper Oda p\u00e5 noen m\u00e5te, fordi det er vanskelig \u00e5 ta opp en sak uten h\u00e5ndfaste bevis. Likevel er det jo ingen garanti for at klassen selv hadde klart \u00e5 rydde opp i problemene p\u00e5 egenh\u00e5nd. \u00abOda\u00bb s\u00e5ret mange med kommentarene hun spredte, noe som f\u00f8rte til at veldig mange var imot henne. Det ville v\u00e6rt sv\u00e6rt utfordrende for en gjeng 12\/13-\u00e5ringer \u00e5 l\u00f8se opp i en s\u00e5 kompleks sak p\u00e5 egenh\u00e5nd.<\/p>\n\n\n\n

Skal skolen gj\u00f8re noe med mobbingen?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det som skjer p\u00e5 sosiale medier, har en tendens til \u00e5 p\u00e5virke skolehverdagen til de involverte barna. Ofte vil skolen v\u00e6re det f\u00f8rste (eller eneste) stedet der elevene m\u00f8tes fysisk etter at noe har blitt delt p\u00e5 en digital plattform. B\u00e5de elever og foresatte har forventninger om at digital mobbing skal tas opp p\u00e5 skolen, men i realiteten kan dette v\u00e6re sv\u00e6rt utfordrende. Hvis dette skal tas opp p\u00e5 skolen vil det derfor v\u00e6re slik at l\u00e6reren\/skolen skal n\u00f8ste opp i en sak uten h\u00e5ndfaste bevis, og det vil ende opp med \u00e5 bli ord mot ord hos de involverte partene. Hos mange skoler er det ogs\u00e5 slikt at de ikke \u00f8nsker \u00e5 ta opp denne problematikken i skoletida. Jeg husker en episode fra da jeg selv var elev p\u00e5 mellomtrinnet, der det ble gjort klinkende klart at det som skjedde utenfor skolen (blant annet mobbing p\u00e5 sosiale medier) ikke var skolens problem, og de kom ikke til \u00e5 gj\u00f8re noe med dette. Dermed virker det som om det verserer noe usikkerhet p\u00e5 om mobbing p\u00e5 Snapchat (utenfor skoletid) er et problem som skal tas opp p\u00e5 skolen eller ikke. P\u00e5 den ene siden er det helt tydelig at det kan ha stor innvirkning p\u00e5 skolehverdagen, mens man p\u00e5 andre siden kan argumentere for at problemer utenfor skolen m\u00e5 l\u00f8ses utenfor skolen.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r dette er sagt, s\u00e5 er Oppl\u00e6ringslovens \u00a79A helt tydelig p\u00e5 at \u00aballe elevar har rett til eit trygt og godt skolemilj\u00f8 som fremjar helse, trivsel og l\u00e6ring\u00bb (Oppl\u00e6ringslova, 1998, \u00a79A-2). Dette inneb\u00e6rer at skolen m\u00e5 ta tiltak dersom det meldes ifra om at noen elever mobbes, uavhengig av hvor denne mobbingen faktisk skjer. En kan ogs\u00e5 tenke seg at dersom en elev opplever \u00e5 bli mobbet p\u00e5 Snapchat, vil dette t\u00e6re p\u00e5 og gj\u00f8re det vanskelig \u00e5 konsentrere seg om skolearbeidet. Dersom en elev mobbes, vil hen ikke oppleve et trygt skolemilj\u00f8. Dersom dette er tilfellet, plikter Oppl\u00e6ringsloven skolen til \u00e5 gj\u00f8re tiltak med en gang (Oppl\u00e6ringslova, 1998, \u00a79A-4).<\/p>\n\n\n\n

Konklusjon<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det er alts\u00e5 litt vanskelig \u00e5 konkludere med hvem som har ansvaret for \u00e5 ordne opp n\u00e5r man f\u00e5r mobbesaker p\u00e5 Snapchat. Det som i alle fall er helt klart, er det faktum at mobbing p\u00e5 Snapchat er et stort problem, og at det er s\u00e6rs vanskelig \u00e5 l\u00f8se slike saker da bevisene blir borte. Det vil alltid v\u00e6re slik at noen opplever mer popularitet enn andre i sosiale medier, og dette er med p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke den sosiale kapitalen til den som opplever suksessen. Dette kan v\u00e6re en medvirkende faktor p\u00e5 hvorfor noen ender opp som mobber, mens andre ender opp med \u00e5 bli mobbet. En kan argumentere b\u00e5de for og imot at dette er noe skolen har ansvar for. Likevel er Oppl\u00e6ringslovens \u00a79A helt tydelig i sin tale; dersom elevene har et utrygt skolemilj\u00f8 er skolen pliktig til \u00e5 sette i gang tiltak.<\/p>\n\n\n\n

Referanseliste<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Abrahamsen, M. H. (2021, 30. november). Snapchat. I Store norske leksikon<\/em>. https:\/\/snl.no\/Snapchat<\/a><\/p>\n\n\n\n

Bach, D. & Ertesv\u00e5g, F. (2016, 18. januar). Mobbeunders\u00f8kelse: Snapchat er den nye mobbekanalen. Verdens Gang (VG)<\/em>. https:\/\/www.vg.no\/nyheter\/innenriks\/i\/42Gzg\/mobbeundersoekelse-snapchat-er-den-nye-mobbekanalen<\/a><\/p>\n\n\n\n

Medietilsynet. (2020). Barn og Medier 2020: En kartlegging av 9-18-\u00e5ringers digitale medievaner<\/em>. https:\/\/www.medietilsynet.no\/fakta\/rapporter\/barn-og-medier\/<\/a><\/p>\n\n\n\n

Oppl\u00e6ringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den videreg\u00e5ande oppl\u00e6ringa <\/em>(LOV-1998-07-17-61). Lovdata. https:\/\/lovdata.no\/dokument\/NL\/lov\/1998-07-17-61<\/a><\/p>\n\n\n\n

Thorvaldsen, S., Westgren, B. B., Egeberg, G. & R\u00f8nning, J. A. (2018). Mobbing, digital mobbing og psykisk helse hos barn og unge i Troms\u00f8. Tidsskriftet Norges Barnevern, 95<\/em>(2-3), 128-142. https:\/\/doi.org\/10.18261\/ISSN.1891-1838-2018-02-03-05<\/a><\/p>\n\n\n\n

Wilken, L. (2008). Pierre Bourdieu<\/em>. Fagbokforlaget.<\/p>\n\n\n\n

Wisl\u00f8ff, A. (Manusforfatter & Regiss\u00f8r). (2018). Du m\u00e5 velge (Sesong 1, Episode 5). I T. R. Sperres (Produsent), Lik Meg<\/em>. NRK. https:\/\/tv.nrk.no\/serie\/lik-meg\/sesong\/1\/episode\/5\/avspiller<\/a> <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Av Nora Mikkelsen Amble Bildedelingstjenesten Snapchat ble lansert i 2011, og har siden tatt verden med storm (Abrahamsen, 2021). Med et nytt sosialt medium \u00e5pnet det seg ogs\u00e5 en ny m\u00e5te der barn og unge kunne kommunisere med hverandre. I … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":248,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[16,6,13,30,31,18],"tags":[],"class_list":["post-60","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-barn-og-ungdoms-mediebruk","category-digital-danning","category-digital-dommekraft","category-digital-mobbing","category-snapchat","category-sosiale-medier"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"author_info":{"display_name":"Lisbet R\u00f8nningsbakk","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/author\/lisbet-rnningsbakk\/"},"rbea_author_info":{"display_name":"Lisbet R\u00f8nningsbakk","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/author\/lisbet-rnningsbakk\/"},"rbea_excerpt_info":"Av Nora Mikkelsen Amble Bildedelingstjenesten Snapchat ble lansert i 2011, og har siden tatt verden med storm (Abrahamsen, 2021). Med et nytt sosialt medium \u00e5pnet det seg ogs\u00e5 en ny m\u00e5te der barn og unge kunne kommunisere med hverandre. I … Les videre →<\/span><\/a>","category_list":"Barn og ungdoms mediebruk<\/a>, Digital danning<\/a>, Digital d\u00f8mmekraft<\/a>, Digital mobbing<\/a>, Snapchat<\/a>, Sosiale medier<\/a>","comments_num":"0 comments","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/60","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/users\/248"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=60"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/60\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":61,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/60\/revisions\/61"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=60"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=60"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=60"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}