{"id":62,"date":"2023-01-02T14:18:59","date_gmt":"2023-01-02T13:18:59","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/?p=62"},"modified":"2023-01-02T14:18:59","modified_gmt":"2023-01-02T13:18:59","slug":"overstimulerte-barnehjerner","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/2023\/01\/02\/overstimulerte-barnehjerner\/","title":{"rendered":"Overstimulerte barnehjerner<\/strong><\/strong>"},"content":{"rendered":"\n

Av Synne Arnesen<\/p>\n\n\n\n

Stadig yngre barn benytter smarttelefonen som tidsfordriv, og en unders\u00f8kelse gjort av Ungdata (2021) finner at 73 % av elever p\u00e5 5-7. trinn har minst 3 timer foran skjerm etter skoletid. Personlig frykter jeg at trenden er negativ og at tallet er stigende. Jeg ser elever g\u00e5 fra skolen med hodet ned i skjermen, og elever som scroller hele bussturen hjem. Det vil ikke v\u00e6re veldig kontroversielt \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at vi rett og slett alltid bruker skjerm n\u00e5r vi kjeder oss, og siden vi nesten alltid har en smarttelefon, et nettbrett eller en PC i umiddelbar n\u00e6rhet trenger vi som regler aldri \u00e5 kjede oss. Jeg er redd for at stor tilgang og h\u00f8y bruk av sosiale nettverk kan ha skadevirkninger p\u00e5 evnen til dyp konsentrasjon, og utholdenhet i konsentrasjonen. Dette medf\u00f8rer en bekymringer knyttet til hvordan jeg som fremtidig l\u00e6rer skal fenge elevene, holde oppmerksomheten deres over tid, og legge til rette for en undervisning som gir l\u00e6ring.<\/p>\n\n\n\n

Sosiale nettverk og skadelige ringvirkninger p\u00e5 evnen til konsentrasjon<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Internettguru Jaron Lainer forklarer sosiale medier med bakgrunn i stimulus-respons psykologi. Han p\u00e5peker at ulik stimuli kan f\u00f8re til refleksivatferd<\/em>, en type atferd som har et avhengighetsforhold til en spesiell stimulus (Brandtz\u00e6g, 2019). Dette eksemplifiseres ved at smarttelefonbrukere i gjennomsnitt tar opp telefonen 150 ganger hver dag, oftest helt automatisk og helt uten grunn. Likevel har S-R-modellen m\u00f8tt motforestillinger i moderne medieforskning, og studier viser at man ikke kan sette likhetstegn mellom stimulus og respons (ibid.<\/em>). P\u00e5 tross av dette kan vi sl\u00e5 fast at kampen om oppmerksomheten er intens, og dopaminrushene tallrike i jungelen av sosiale nettverk. \u00c5 v\u00e6re bekymret for svekket konsentrasjonsevne og kapasitet blant de som har mye skjermtid er dermed ganske naturlig.<\/p>\n\n\n\n

Mediene beskriver det sosiale nettverket TikTok som en dopamin-fabrikk, og TikTok kan dermed klassifiseres som en av verstingene. Tidstyven og nykommeren innen sosiale nettverk vokser kraftig p\u00e5 bekostning av YouTube fremkommer det i en unders\u00f8kelse fra analyse og r\u00e5dgivningsgruppa Kantar (NRK, 2022, 14:54-19:22). TikTok er en videodelingstjeneste som ikke tillater videosekvenser p\u00e5 mer enn 30 sek, og til sammenligning blir dermed YouTube-videoer sakteTV. Unge uttaler at videoer p\u00e5 10-12 minutter blir b\u00e5de for lange og for kjedelige (ibid.<\/em>). Likevel har jeg bevitnet at det finnes ungdommer som kan bruke en hel ettermiddag p\u00e5 TikTok, og jeg regner med disse ungdommene finnes i de fleste klasserom. Det farlige med TikTok sammenlignet med andre sosiale nettverk er at det g\u00e5r unaturlig raskt. Ikke bare er videosekvensene korte, men det spretter kontinuerlig opp nye videoer fra ut\u00f8mmelige algoritmer med forslag til deg dersom du \u00f8nsker det. Resultatet er at du kun trenger \u00e5 underholdes av videoer du tilsynelatende liker. Med denne informasjonen lagt til grunn funderer jeg p\u00e5 hvordan man skal ivareta lesing som grunnleggende ferdighet p\u00e5 en fornuftig m\u00e5te i en elevgruppe der majoriteten opplever 10-12 minutter som for langt og for kjedelig.<\/p>\n\n\n\n

Papirbokens d\u00f8d<\/strong><\/p>\n\n\n\n

I l\u00f8pet av ti \u00e5r har antallet unge som leser bok fem eller flere ganger i uka falt fra 23 til 5 prosent, og generelt leser all ungdom mellom 15-19 \u00e5r mindre i papirbok n\u00e5 enn noen gang (NRK, 2022, 14:54-19:22). Dersom vi g\u00e5r ut fra at sosiale medier og skjerm som underholdning (og tidsfordriv) erstatter papirboken er det naturlig \u00e5 tenke at vi trenger bedre alternativ for digital lesing enn det vi har i dag. En som er enig i dette er barne-og ungdomsforfatter Arne Svingen. I episoden \u00abHvordan b\u00f8r barn helst lese?\u00bb i NRKs Studio 2 podcast p\u00e5peker han at vi m\u00e5 m\u00f8te samfunnet slik det er n\u00e5, og dermed tilby mer digital lesing, samt utvikle plattformer som formidler papirboken (og dens illustrasjoner) p\u00e5 best mulig m\u00e5te (Haugen, 2022). Videre argumenterer han med at han tror nesten alle hjem har en type skjerm som kan benyttes til lesing, mens langt f\u00e6rre husstander har et utvalg av papirb\u00f8ker (og denne tanken er det jo ganske enkelt \u00e5 si seg enig med). I episoden dr\u00f8ftes skjermtid til fordel for lesing ogs\u00e5 av Petra Helgesen, prosjektansvarlig for Uprisen og Ungdommens kritikerpris i Foreningen !Les. Helgesen er enig i at muligheten for \u00e5 lese bok p\u00e5 skjerm b\u00f8r v\u00e6re tilstede, men at det er viktig at barn begynner med papirboken. Dette begrunnes med bakgrunn i at man i de fleste tilfeller blir bedre \u00e5 lese p\u00e5 skjerm dersom man f\u00f8rst har lest mye p\u00e5 papir. Avslutningsvis konkluderes det likevel med at det viktigste er at barn og unge leser i det hele tatt, og hvilken plattform de leser p\u00e5 er til dels irrelevant. Flyttes denne debatten over til klasserommet er det derimot viktig \u00e5 huske at endringer i skolen m\u00e5 <\/em>v\u00e6re til det beste for elevene. Ukritisk, og rask digitalisering i skolen er dermed noe man b\u00f8r v\u00e6re forsiktig med. Og, kanskje skolen b\u00f8r forbli en arena for papirboken dersom papirboken ikke lengre finnes i majoriteten av elevenes hjem.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 den andre siden l\u00f8ser ikke digitalisering av papirb\u00f8ker \u00abproblemet\u00bb ved at TikTok er en dopaminfabrikk som leverer h\u00f8y stimulus og unaturlig rask underholdning. Verken papirboken eller digitale b\u00f8ker gj\u00f8r lesing til en uanstrengt aktivitet. Lesing trenger alltid hjelp, og det vil alltid v\u00e6re mer slitsomt enn \u00e5 \u00abscrolle\u00bb p\u00e5 smarttelefonen. Dette er fordi du trenger b\u00e5de tid og konsentrasjon for \u00e5 ha glede av lesingen. I tillegg er ofte unge opptatt av ting som er \u00abi vinden\u00bb, og ulike \u00ablife-hacks\u00bb, danser, \u00abdo-it-yourself\u00bb tips og matretter g\u00e5r ofte viralt. Jeg vil dermed p\u00e5st\u00e5 at det ikke er noe annet enn positivt at TikTok med 49 % daglige brukere mellom 15 og 24 \u00e5r (NRK, 2022, 14:54-19:22) er en av de viktigste formidlerne av litteratur til unge gjennom trenden og emneknaggen \u00abBookTok\u00bb. \u00abBookTok\u00bb har svimlende 73,5 milliarder visninger, i tillegg til at lignende emneknagger med tilleggs ord som \u00abchallange\u00bb, \u00abrecommendations\u00bb eller \u00abclub\u00bb har tilsvarende h\u00f8ye visninger. G\u00e5r du inn i en fysisk bokhandel vil du mest sannsynlig finne b\u00f8kene som trender utstilt eller allerede utsolgt. Dersom TikTok kan bidra til \u00f8kt mengdelesning vil dette kunne forbedre leseferdighetene til elever, i tillegg til at mer lesing p\u00e5 fritiden kan \u00f8ke evnen til \u00e5 kunne konsentrere seg over tid. Dette er alts\u00e5 en positiv ringvirkning av det sosiale nettverket TikTok.<\/p>\n\n\n\n

Negative endringer i skolen<\/strong><\/p>\n\n\n\n

G\u00e5r vi ut fra at svekket konsentrasjonsevne og kapasitet blant elever er et symptom p\u00e5 mye skjermtid vil jeg p\u00e5st\u00e5 at skolen ikke n\u00f8dvendigvis b\u00f8r tilpasse seg samfunnet til en hver tid. Selvf\u00f8lgelig skal skolen alltid utvikles, og det er viktig at skolehverdagen ikke blir ugjenkjennelig fra hverdagen. I \u00e5renes l\u00f8p har det skjedd b\u00e5de viktig utvikling og endring av skolen som samfunnsinstitusjon. Likevel tenker jeg at innf\u00f8ring av datamaskin eller skjermbrett som hovedsupplemet til l\u00e6ring er problematisk. Ikke bare \u00f8ker dette elevenes skjermtid gjennom d\u00f8gnet, men det \u00f8ker tempoet p\u00e5 ulike l\u00e6ringssituasjoner som kan ha en negativ bi-effekt p\u00e5 elevenes l\u00e6ring. Jeg er ikke i mot skjerm som et verkt\u00f8y for l\u00e6ring, men jeg syns det er skummelt n\u00e5r l\u00e6ring skal skje i raske apper som tilbyr h\u00f8y stimulus. Enli (2021) skriver blant annet at umiddelbar tilgang p\u00e5 informasjon frar\u00f8ver oss muligheten til sammenhengende tanker og konsentrasjon fordi vi stadig avbrytes, eller avbryter oss selv. Derfor er det viktig at l\u00e6ringsapper som benyttes i skolen ikke har unaturlig korte sekvenser akkompagnert av for mye lyd og bilde, samt lite tid til \u00e5 finne svar. Dette innbyr ikke til dybdel\u00e6ring, et n\u00f8kkelbegrep i LK20 overordnet del. Likevel kan l\u00e6ringsapper v\u00e6re en aktuell m\u00e5te \u00e5 fenge elevenes oppmerksomhet, samt v\u00e6re en motiverende variasjon i undervisningen.<\/p>\n\n\n\n

Avslutningsvis vil jeg sitere Enli (2021) p\u00e5 hennes tanker rundt \u00f8kende skjermbruk i befolkningen. \u00abInnenfor rusfeltet anvendes ofte totalforbruksmodellen. Den beskriver at dersom totalforbruket i en befolkning stiger, vokser ogs\u00e5 problemforbruket desto mer. Problemforbruket er med andre ord betinget av din og min bruk. [\u2026]. Sosiale medier er tilgjengelig for alle hele tiden, til alle d\u00f8gnets tider\u00bb. Som l\u00e6rer kan vi dermed bidra til \u00e5 holde problemforbruket av sosiale medier og skjerm nede dersom vi holder forbruket i klasserommet til et minimum.                                               <\/p>\n\n\n\n

Referanseliste<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Brandtz\u00e6g, P. B. (2019). Sosiale medier: er vi alle blitt labrotter i et kynisk eksperiment?<\/p>\n\n\n\n

Nytt Norsk Tidsskrift, 2(36), s. 161-168. https:\/\/doi-org.mime.uit.no\/10.18261\/issn.1504-3053-2019-02-06<\/a><\/p>\n\n\n\n

Enli, G. (2021). Digitale forstyrrelse: et nytt politikkfelt eller individets problem? Nytt<\/p>\n\n\n\n

Norsk Tidsskrift, 1-2(38), s. 19-32. https:\/\/doi-org.mime.uit.no\/10.18261\/issn.1504-3053-2021-01-02-03<\/a><\/p>\n\n\n\n

Haugen, V. (Ansvarlig redakt\u00f8r). (2022). Studio 2: hvordan b\u00f8r barn helst lese?.<\/p>\n\n\n\n

[Audiopodcast]. NRK. https:\/\/radio.nrk.no\/podkast\/studio_2\/sesong\/202203\/l_bc5a086e-8b6c-430a-9a08-6e8b6c530aea<\/a><\/p>\n\n\n\n

Haugen, V. (Ansvarlig redakt\u00f8r). (2022, 23. august). Unges medievaner (Dagsrevyen).<\/p>\n\n\n\n

NRK. https:\/\/tv.nrk.no\/serie\/dagsrevyen\/202208\/NNFA19082322\/avspiller<\/a><\/p>\n\n\n\n

Ungdata. (2021). Finn Ungdata-tall for ungdomsskolen.<\/p>\n\n\n\n

\n
Finn Ungdata-tall for ungdomsskolen<\/a><\/blockquote>