Av Marie Eskeland<\/p>\n\n\n\n
Barn og unges medievaner er i dag et sv\u00e6rt omdiskutert tema. Mange ser p\u00e5 deres \u00f8kt mediebruk og skjermtid som et problem og det er stadig diskusjon rundt hvilke utfordringer som kommer som resultat av dette. Ungdata Junior sin unders\u00f8kelse fra 2022, viste at 49 % av barn p\u00e5 mellomtrinnet bruker mer enn tre timer med skjermtid etter skoletid (Enstad & Bakken, 2022). En annen Ungdata unders\u00f8kelse fra 2021 formidler at 75 % av ungdomsskoleelever oppgir at de bruker mer enn tre timer p\u00e5 skjerm utenom skoletid (Bakken, 2021).<\/p>\n\n\n\n
Ungdataunders\u00f8kelsene viser oss at unge i dag bruker flere timer foran skjermen etter skoletid. Et sp\u00f8rsm\u00e5l en da kan stille er hvordan skjermbruk utspiller seg i skolehverdagen. Vi kan se at flere og flere skoler og kommuner erstatter fysiske skoleb\u00f8ker med digitale b\u00f8ker og nettsider, og at pc-er og nettbrett blir i \u00f8kende grad brukt i klasserommet. Hvorfor kan \u00f8kende skjermbruk i undervisningen i skolen v\u00e6re et problem, og finnes det grep som l\u00e6reren kan ta for at mediebruken kan g\u00e5 fra \u00e5 v\u00e6re et problem, til \u00e5 heller bli en velsignelse i st\u00f8rre grad? Dette er sp\u00f8rsm\u00e5l jeg vil diskutere i dette blogginnlegget, etter jeg f\u00f8rst har presenterer noen positive sider ved skjermbruk i skolen.<\/p>\n\n\n\n
Positive sider ved skjermbruk i skolen<\/strong><\/p>\n\n\n\n En kan ikke se bort ifra at bruk av pc og nettbrett i undervisningen ogs\u00e5 f\u00f8rer med seg masse bra. Det m\u00e5 jo v\u00e6re en grunn til at flere og flere skoler eliminerer de fysiske b\u00f8kene og bruker store pengesummer p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pe inn ipader til alle elevene. Selv har jeg v\u00e6rt i praksis p\u00e5 ulike skoler der mye av undervisningstiden g\u00e5r til ipad- eller pcbruk. P\u00e5 en av skolene kombinerte de ipad med fysiske l\u00e6reb\u00f8ker, mens hos en annen skole ble de fysiske b\u00f8kene s\u00e5 \u00e5 si aldri brukt. P\u00e5 skolen der fysiske b\u00f8ker sjeldent ble benyttet, stod heller nettsiden kalt \u201cSkolestudio\u201d, det digitale l\u00e6ringsmilj\u00f8et fra Gyldendal, sentralt. Denne nettsiden kan gj\u00f8re l\u00e6rerens planlegging av undervisningen mye lettere og mer effektivt. Det ligger nemlig ute ferdige undervisningsopplegg med tilh\u00f8rende kompetansem\u00e5l fra den nye l\u00e6replanen som l\u00e6reren kan benytte seg av (Skolestudio, u. \u00e5). N\u00e5r l\u00e6reren skal gi ut lekser eller innleveringer kan l\u00e6reren enkelt sende ut disse til hver elev via Skolestudio, og ogs\u00e5 f\u00e5 innsyn i hvor langt elevene har komt i arbeidet og hva de har svart. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan l\u00e6reren frigj\u00f8res for mer tid, som da igjen kan bli brukt til elevens beste.<\/p>\n\n\n\n \u00c5 f\u00e5 jobbe foran pc-skjermene p\u00e5 denne nettsiden, istedenfor \u00e5 bruke b\u00f8ker, skaper ogs\u00e5 fordeler for elevene. Istedenfor \u00e5 ha mange ulike b\u00f8ker \u00e5 holde styr p\u00e5 og b\u00e6re frem og tilbake til skolen, ligger heller alt pensum med tilh\u00f8rende kompetansem\u00e5l og oppgaver samlet p\u00e5 ett sted (Skolestudio, u.\u00e5). L\u00e6rere forteller at det virker som at elevene sine opplever det som motiverende \u00e5 arbeide med pensum p\u00e5 en slik m\u00e5te, og at det samtidig er enklere \u00e5 forholde seg til (Fornes, u.\u00e5.). Skolestudio kan en dermed si at er et godt eksempel p\u00e5 et digitalt verkt\u00f8y som kan fungere godt i skolen for \u00e5 l\u00e6re pensum.<\/p>\n\n\n\n Bruk av dataspill i undervisningen kan ogs\u00e5 nevnes som et eksempel p\u00e5 at elevenes skjermbruk kan v\u00e6re positivt, ettersom at dette har vist seg \u00e5 bidra til utvikling av elevenes l\u00e6ring (Skaug et. al., 2020, s. 48). Digitale ferdigheter er jo ogs\u00e5 en av de fem grunnleggende ferdighetene elevene skal utvikle gjennom undervisningen (Kunnskapsdepartementet, 2020), s\u00e5 det at elevene skal f\u00e5 bruke skjerm i skoletiden, er dermed ogs\u00e5 n\u00f8dvendig. \u00c5 bruke skjerm i deler av undervisningen er kanskje ikke et stort problem, tvert imot s\u00e5 f\u00f8rer skjermbruk med seg mange positive sider. Videre skal vi derimot se p\u00e5 hvordan overdreven skjermbruk kan by p\u00e5 flere utfordringer. <\/p>\n\n\n\n Svekket sosial l\u00e6ring<\/strong><\/p>\n\n\n\n Det f\u00f8rste jeg tenker p\u00e5 som et problem med mye skjermbruk i elevenes undervisning, er hvordan den sosiale l\u00e6ringen kan bli svekket. L\u00e6replanens overordnede del formidler klart og tydelig at \u201cSkolen skal st\u00f8tte og bidra til elevenes sosiale l\u00e6ring og utvikling\u201d (Kunnskapsdepartementet, 2020). Den sier videre at elevene blant annet skal l\u00e6re \u00e5 lytte til hverandre, ytre meninger til hverandre og utvikle samarbeidsevner. Vygotskij (referert i Dale, 1996, s. 12) peker ogs\u00e5 p\u00e5 samhandling som viktig for l\u00e6ring, da han formidler at hjelp fra andre er viktig for \u00e5 kunne utvikle kompetansen.<\/p>\n\n\n\n Etter min mening kan den sosiale l\u00e6ringen bli vanskeligere for elevene \u00e5 utvikle hvis man bruker mesteparten av skoletiden foran en skjerm. P\u00e5 den ene siden kan man si at digitale medier \u00e5pner for kommunikasjon og refleksjon online, ogs\u00e5 med flere personer samtidig enn hvis man samhandler fysisk (Helleve & Bruvik, 2010, s. 22). Likevel tror jeg at man i enda st\u00f8rre grad utvikler sosial l\u00e6ring gjennom \u00e5 faktisk v\u00e6re fysisk til stede, prate og samarbeide med hverandre \u201cface to face\u201d. Vi trenger \u00e5 kunne se hverandre, tolke kroppsspr\u00e5k og ansiktsuttrykk, l\u00e6re og lytte mens andre prater, noe som kan v\u00e6re vanskeligere om all kommunikasjon foreg\u00e5r online. Kyung Hee (2011, s. 292) forteller ogs\u00e5 at en slik mellommenneskelig kommunikasjon kan v\u00e6re noe teknologien mangler. Slik kan den sosiale l\u00e6ringen muligens bli svekket ved overdreven skjermbruk i skolen.<\/p>\n\n\n\n Mindre kreativ?<\/strong><\/p>\n\n\n\n En annen grunn til at jeg mener at mye skjermbruk i skolen kan v\u00e6re problematisk, er fordi jeg er skeptisk til om bruk av digitale verkt\u00f8y i like stor grad lar elevene f\u00e5 utviklet kreativiteten og skapergleden sin. At elevene f\u00e5r utvikle \u201cSkaperglede, engasjement og utforskertrang\u201d er en av verdiene oppl\u00e6ringen bygger p\u00e5 (Kunnskapsdepartementet, 2020). Jeg som har kunst og h\u00e5ndverk som fag p\u00e5 l\u00e6rerskolen, er vant til \u00e5 starte p\u00e5 en oppgave med kun et blankt A4 ark og en blyant foran meg, og p\u00e5 denne m\u00e5ten bli tvunget til \u00e5 tenke kreativt og skape noe nytt. Det er noe spesielt med det \u00e5 utforske uten \u00e5 ha skjermen rett framfor seg. En kan rett og slett bli s\u00e5 godt vant med at pcen eller ipaden gj\u00f8r s\u00e5 mye av arbeidet for deg, at en muligens g\u00e5r glipp av en bit av utforskningen. Vi som l\u00e6rere har et ansvar for \u00e5 tilrettelegge oppl\u00e6ringen slik at elevene blir utrustet til \u00e5 bli aktive samfunnsborgere og til \u00e5 kunne skape og videreutvikle ideer slik at samfunnet g\u00e5r framover. Jeg tror det er viktig at elevene l\u00e6rer \u00e5 tenke selvstendig, og nyskapende, ikke bare gjennom pcskjermen, men ogs\u00e5 uten alle disse hjelpemidlene som internett kan gi. Kyung Hee (2011, s. 292) forteller at barns kreativitet i visse tilfeller kan bli svekket ved bruk av digitale verkt\u00f8y. Selv om det ogs\u00e5 finnes digitale tegneprogram og andre nettsteder som legger til rette for utforskning og utvikling av kreativitet, tror jeg likevel at denne skjermbruken av og til kan v\u00e6re til hinder for \u00e5 utfolde seg 100 % kreativt.<\/p>\n\n\n\n Lettere distrahert og ukonsentrert<\/strong><\/p>\n\n\n\n Et annet aspekt med skjermbruk i skolen er alle fristelsene den f\u00f8rer med seg. Det er ingen hemmelighet at det alltids er noen elever som bruker pc- eller ipadskjermene sine til det som ikke er skolerelatert i undervisningen. Elevene er vant til \u00e5 kontinuerlig bruke skjerm p\u00e5 en eller annen m\u00e5te i sin fritid, og da kan det nok lett friste \u00e5 \u201cbare\u201d skulle sjekke en melding p\u00e5 facebook eller \u201cbare\u201d skulle sjekke om youtuberen man f\u00f8lger har lastet opp ny video p\u00e5 kanalen sin. Dette kan igjen f\u00f8re til at en begynner \u00e5 tenke p\u00e5 helt andre ting enn pensum, rett og slett bli ukonsentrert rundt l\u00e6restoffet, som igjen kan f\u00f8re til mindre l\u00e6ring, noe som er problematisk. Wallace og B\u00f8 (2008) virker \u00e5 st\u00f8tte dette, da de sier at internettbruk i klasserommet har f\u00f8rt til at mange sliter med \u00e5 konsentrere seg om l\u00e6restoffet, blant annet p\u00e5 grunn av de mange fristelsene internett b\u00e6rer med seg. Bare med ett enkelt tasteklikk kommer en inn p\u00e5 nettsider og annet som er irrelevant for det en skal l\u00e6re om i timen.<\/p>\n\n\n\n L\u00e6rergrep<\/strong><\/p>\n\n\n\n S\u00e5 hva kan da l\u00e6reren gj\u00f8re for \u00e5 minske disse problemene, \u00e5 f\u00e5 skjermbruk til \u00e5 v\u00e6re positivt for elevene i enda st\u00f8rre grad? Jeg tror mye handler om balanse. Utfordringene kommer ikke av skjermbruk i seg selv, men heller n\u00e5r ipaden eller pcen tar helt overh\u00e5nd, og hele eller store deler av undervisningsdagene g\u00e5r med foran skjermen. Det er i slike tilfeller at elevenes utfoldelse av kreativiteten eller den sosiale l\u00e6ringen muligens kan svekkes. Et grep l\u00e6reren derfor kan ta er \u00e5 la elevene f\u00e5 bruke skjerm heller i deler av undervisningen, slik at de digitale ferdighetene, og alle de andre fordelene med skjermbruk kommer elevene til gode. Samtidig burde l\u00e6reren passe p\u00e5 \u00e5 at den sosiale samhandlingen i klasserommet fremdeles f\u00e5r utspille seg, gjennom samarbeidsoppgaver, snakking og samhandling \u201cface to face\u201d, slik at den sosiale l\u00e6ringen kan utvikles. Dette er noe Skaug et al. (2020, s. 45 & 48) ogs\u00e5 kommer inn p\u00e5, da de sier at dersom l\u00e6reren skal bruke dataspill i undervisningen, opplever elevene mer l\u00e6ring dersom de ogs\u00e5 f\u00e5r tid til \u00e5 diskutere, reflektere og samtale med hverandre i klasserommet parallelt med spillingen.<\/p>\n\n\n\n Et annet l\u00e6rergrep som kan hjelpe elevene n\u00e5r det gjelder \u00e5 holde fokus p\u00e5 l\u00e6restoffet n\u00e5r de f\u00e5r bruke skjerm i undervisningen, kan v\u00e6re \u00e5 begrense elevenes tilgang til nettsider som potensielt kan bli distraksjoner. Wallace og B\u00f8 (2008) formidler at internett kan v\u00e6re en ressurs for l\u00e6ring i undervisningen, men at det samtidig noen ganger kan v\u00e6re n\u00f8dvendig med restriksjoner som kan hjelpe elevene \u00e5 konsentrere seg om fagstoffet. De nevner ulike l\u00f8sninger, som \u00e5 stenge av internett en gitt tidsperiode eller \u00e5 stenge tilgangen til popul\u00e6re nettsider som ogs\u00e5 er distraksjonskilder.<\/p>\n\n\n\n Oppsummert kan vi si at skjermbruk i skolen b\u00e5de f\u00f8rer med seg positive og negative sider, og at utfordringene som kan dukke opp kan l\u00e6reren bidra til \u00e5 l\u00f8se med \u00e5 gj\u00f8re ulike grep. Slik kan skjermbruken g\u00e5 fra \u00e5 skape flere problemer til \u00e5 heller i st\u00f8rre grad bli en velsignelse i skolen. <\/p>\n\n\n\n Referanser<\/strong><\/p>\n\n\n\n Bakken, A. (2021). Ungdata. <\/em>Nasjonale resultater 2021 (NOVA Rapport).<\/p>\n\n\n\n Dale, E. L. (1996). Introduksjon til grunnlagsproblemer i didaktikk. I E. L. Dale (Red.), Skolens undervisning og barnets utvikling: Klassiske tekster<\/em> (s. 9-21). Ad Notam Gyldendal.<\/p>\n\n\n\n Enstad, F. og Bakken, A. (2022). Ungdata junior 2022. Nasjonale resultater. (NOVA Rapport 6\/22). Oslo: NOVA, OsloMet.<\/p>\n\n\n\n Fornes, S. (u.\u00e5). P\u00e5 denne skolen bruker de Skolestudio i alle fag- p\u00e5 alle trinn. Skolestudio<\/em>. https:\/\/www.skolestudio.no\/aktuelt\/skolestudio-p%C3%A5-t%C3%A5sen<\/a><\/p>\n\n\n\n Helleve, I. & Bruvik, K. E. (2010). IKT m\u00e5 brukes for \u00e5 kunne l\u00e6res. Bedre skole<\/em>, 2010<\/em> (4), s. 20-23. https:\/\/www.utdanningsnytt.no\/files\/2019\/08\/22\/Bedre%20Skole%204%202010.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n Kyung Hee, K. (2011). The Creativity Crisis: The Decrease in Creative Thinking Scores on the Torrance Tests of Creative Thinking. Creativity Research Journal, 2011<\/em> (23), s. 285- 295. https:\/\/www.tandfonline.com\/doi\/pdf\/10.1080\/10400419.2011.627805?needAccess=true<\/a><\/p>\n\n\n\n Kunnskapsdepartementet. (2020). Overordnet del- verdier og prinsipper for grunnoppl\u00e6ringen. Hentet fra https:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet-del\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Skolestudio. (u.\u00e5). Hvilke produkter finner du i Skolestudio? Skolestudio.<\/em> https:\/\/www.skolestudio.no\/aktuelt\/produkttyper<\/a><\/p>\n\n\n\n Skaug, J. H., Hus\u00f8y, A., Staaby , T. & N\u00f8sen, O. (2020). Spillpedagogikk: Dataspill i undervisningen. <\/em>Fagbokforlaget. <\/em><\/p>\n\n\n\n Wallace, A. K. & B\u00f8, O. (2008, 11. februar). Digital dannelse en kilde til distraksjon. Utdanningsnytt. https:\/\/www.utdanningsnytt.no\/digital-dannelse-en-kilde-til-distraksjon\/157129<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Marie Eskeland Barn og unges medievaner er i dag et sv\u00e6rt omdiskutert tema. Mange ser p\u00e5 deres \u00f8kt mediebruk og skjermtid som et problem og det er stadig diskusjon rundt hvilke utfordringer som kommer som resultat av dette. Ungdata … Les videre