Av Eirin Martine Fagerheim<\/p>\n\n\n\n
I dag har 97% av barn og unge mellom 9-18 \u00e5r tilgang p\u00e5 egen mobiltelefon, og 70% har tilgang p\u00e5 egen datamaskin. Dette betyr at de fleste barn og unge har tilgang p\u00e5 internett rett i h\u00e5nden og mulighet for \u00e5 bli eksponert for all verdens informasjon. Med tilgang p\u00e5 all denne informasjonen, burde barn og unge klare \u00e5 luke ut det som er fakta og det som er falsk informasjon? N\u00e6rmere bestemt, i hvilken grad burde de v\u00e6re i stand til \u00e5 ut\u00f8ve kildekritikk? Et annet sp\u00f8rsm\u00e5l som er verdt \u00e5 stille er hvor ansvaret b\u00f8r ligge for utviklingen av digital d\u00f8mmekraft hos barn og unge?<\/p>\n\n\n\n
If\u00f8lge Medietilsynets rapport om barn og unges medievaner fra 2020, svarte 67% av elever i alderen 13-18 \u00e5r at de hadde kommet over en nyhet de mistenkte var falsk eller usann. Av disse elevene, var det kun 30% som sjekket opp nyheten gjennom netts\u00f8k, og 21% som sjekket kjente nyhetskilder. Kun 6% brukte faktasjekktjenester. Dette indikerer at majoriteten av elevene ikke har vurdert kilden kritisk og sjekket om den faktisk var sann eller ikke. Dette kan v\u00e6re at elevene ikke har f\u00e5tt informasjon nok om hvordan de skal g\u00e5 frem dersom de er usikker. En annen mulighet er at de ikke skj\u00f8nner viktigheten av \u00e5 sjekke opp noe de mistenker kan v\u00e6re falskt, som f\u00f8rer til at de ikke gidder \u00e5 unders\u00f8ke. I samme unders\u00f8kelse svarte 22% at de ikke visste om de hadde kommet over en nyhet som de mistenkte var falsk eller usann. Dette kan bety at de har for lite kunnskap til \u00e5 skille fakta fra fleip. Falske nyheter kan g\u00e5 ubevisst inn p\u00e5 en, slik at de i verste tilfellet tror p\u00e5 alt de leser.<\/p>\n\n\n\n
\u00abFake news\u00bb eller falske nyheter kan v\u00e6re vrien for flere. Som navnet tilsier er dette nyheter som ikke stemmer eller ikke har rot i virkeligheten. Ikkepedia er et godt eksempel p\u00e5 en nettside med falsk informasjon som skal fungere som satire. P\u00e5 forsiden st\u00e5r det at det ikke skal tas seri\u00f8st, men det er likevel lett \u00e5 overse denne lille boksen med tekst. I verste fall kan elever misforst\u00e5 og tro det er Wikipedia de er p\u00e5. Elevene vil derfor f\u00e5 feilaktig informasjon, slik som at Henrik Ibsen var den som oppfant egget. Heldigvis er mye av informasjonen p\u00e5 denne nettsiden s\u00e5pass overdreven og surrealistisk, at det ikke vil v\u00e6re det st\u00f8rste problemet om noen barn og unge kommer over denne nettsiden.<\/p>\n\n\n\n
Noe som imidlertid vil v\u00e6re et stort problem, er falske nyheter som ikke er ment som satire, eksempelvis falske skjermbilder av artikler. Dette kan v\u00e6re skjermbilder fra noen kjente nyhetskanaler slik som VG og NRK, men med redigert tekst slik at det kan se ekte ut. Et eksempel p\u00e5 dette er flere skjermbilder som har g\u00e5tt viralt ang\u00e5ende krigen i Ukraina. Skjermbildene ser ut som det er tatt av VG-artikler med overskrifter som p\u00e5st\u00e5r at president Zelenskyj dreper sm\u00e5 barn og at FN skal henrette han. Originaltittelen handler imidlertid om at presidenten ville advare Norge og resten av Europa med at alle er russiske m\u00e5l. I slike tilfeller med falske nyheter er m\u00e5let til de som st\u00e5r bak \u00e5 p\u00e5virke leserens tanker og meninger. I dette tilfellet med presidenten, var motivet \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 velge Russlands side og f\u00e5 Zelenskyj til \u00e5 se ut som forbryteren. P\u00e5virkningen dette medf\u00f8rer kan skape en splittet nasjon med mer hat og krig, noe ingen vil.<\/p>\n\n\n\n
Falske nyheter kan i tillegg v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke \u00f8konomien i form av svindel. Ofte dukker det opp reklamer med \u00abslik tjente hun 1.000.000 p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re disse enkle tingene\u00bb, eller kj\u00f8pepress p\u00e5 noe som ikke fungerer i det hele tatt. Eksempelvis en krem som skal fjerne strekkmerker, noe som ikke er fysisk mulig. Barn og unge som sliter med selvbildet og kommet i en alder der de f\u00e5r strekkmerker, vil v\u00e6re en s\u00e6rlig aktuell m\u00e5lgruppe for denne type reklame. Konsekvensene kan derfor v\u00e6re store av \u00e5 stole p\u00e5 slike feilaktige nyheter, og det vil derfor v\u00e6re viktig at barn og unge l\u00e6rer seg ferdighetene som trengs for \u00e5 utvikle god digital d\u00f8mmekraft.<\/p>\n\n\n\n
Digital d\u00f8mmekraft handler i korte trekk om at barn og unge skal kunne mestre sitt digitale liv, samtidig som de er kritiske og selvstendige til det de m\u00f8ter i de ulike mediene (Staksrud, 2017). Barn og unges digitale ferdigheter m\u00e5 derfor g\u00e5 lenger enn \u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 bruke PowerPoint og sette inn formler i Excel. Det inneb\u00e6rer at man skal v\u00e6re i stand til \u00e5 bruke mediene til sosial interaksjon, i tillegg til informasjonsinnhenting og ytringsmuligheter.<\/p>\n\n\n\n
Enkelte av hovedpunktene i digital d\u00f8mmekraft kan man kjenne igjen i skolens form\u00e5lsparagraf punkt 5, som handler om at elevene skal v\u00e6re i stand til \u00e5 mestre livene sine for \u00e5 kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet (Kunnskapsdepartementet, 2017). I dag er det n\u00e6rmest umulig \u00e5 unng\u00e5 den digitale verden. Som unders\u00f8kelsen tidligere nevnt beskriver, har s\u00e5 og si alle tilgang til medier. For at barn og unge skal kunne \u00abmestre livene sine\u00bb, m\u00e5 de ogs\u00e5 kunne mestre digitale ferdigheter ettersom dette er en noks\u00e5 stor del av livene.<\/p>\n\n\n\n
Digitale ferdigheter en av de fem grunnleggende ferdighetene integrert i Fagfornyelsen. Dette inneb\u00e6rer blant annet at elevene skal l\u00e6re seg \u00e5 utvikle digital d\u00f8mmekraft (Utdanningsdirektoratet, 2017). Ved \u00e5 se p\u00e5 form\u00e5lsparagrafen og digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet, kan det tyde p\u00e5 at ansvaret ligger hos skolen i \u00e5 l\u00e6re elevene \u00e5 ut\u00f8ve god kildekritikk og utvikle digital d\u00f8mmekraft. Det er derimot ikke s\u00e5 enkelt.<\/p>\n\n\n\n
Allerede fra liten alder ser man barn spille p\u00e5 iPad, se p\u00e5 videoer p\u00e5 en str\u00f8mmetjeneste, eller snakke med forskjellige slektninger over FaceTime. Alt dette foreg\u00e5r i hjemmet p\u00e5 fritiden, uten tilknytning til skolen. I realiteten er erfaringer at digitale verkt\u00f8y brukes sv\u00e6rt lite av elever i undervisning, i tillegg til at mobilen ofte ligger godt plantet p\u00e5 et mobilhotell. N\u00e5r dataen blir brukt er det ofte for \u00e5 lage presentasjoner eller g\u00e5 inn p\u00e5 lenker som allerede er godkjent av l\u00e6rer. Foreldrene f\u00e5r dermed et st\u00f8rre ansvar hjemme for \u00e5 veilede barn og unge, ettersom det er p\u00e5 fritiden mesteparten av den digitale bruken foreg\u00e5r.<\/p>\n\n\n\n
Som sagt preges digital d\u00f8mmekraft av begrepene \u00abselvstendig\u00bb og \u00abkritisk\u00bb. Det betyr at elevene m\u00e5 f\u00e5 pr\u00f8vd ut selv, istedenfor \u00e5 f\u00e5 alt servert foran seg. Dersom foreldre gir restriksjoner for hva de f\u00e5r g\u00e5 inn p\u00e5 og ikke, rett og slett lage en hindring, vil ikke barn og unge f\u00e5 erfare p\u00e5 egen h\u00e5nd. Dersom skolen viser hvilke nettsider elevene skal bruke, og de sjeldent f\u00e5r bruke medier til \u00e5 innhente informasjon p\u00e5 egen h\u00e5nd, f\u00e5r de ikke tenkt kritisk over den informasjonen de kommer over. De f\u00e5r ikke muligheten til \u00e5 v\u00e6re selvstendig eller tenke kritisk, som er essensielt n\u00e5r det kommer til utvikling av digital d\u00f8mmekraft.<\/p>\n\n\n\n
Det finnes ikke et ordentlig fasitsvar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene som stilles, men mye kan likevel tyde p\u00e5 at barn og unge burde v\u00e6re i st\u00f8rre stand til \u00e5 ut\u00f8ve god kildekritikk. Dette gjelder b\u00e5de i forhold til form\u00e5lsparagrafen og digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet i skolen, samtidig med alt som foreg\u00e5r p\u00e5 fritiden. Det er vanskelig \u00e5 fordele ansvar, ettersom barn og unge m\u00f8ter den digitale verden i ulike settinger i hverdagen. Likevel er det fornuftig av foreldrene \u00e5 v\u00e6re \u00e5pen og fordomsfri mot barna sine uten \u00e5 sette for mange begrensninger slik at de f\u00e5r muligheten til \u00e5 v\u00e6re selvstendig og tenke kritisk. Skolen burde fortsette \u00e5 fokusere p\u00e5 \u00e5 utnytte de digitale verkt\u00f8yene i undervisninger, og la elevene f\u00e5 pr\u00f8ve mer p\u00e5 egen h\u00e5nd. I tillegg er det viktig \u00e5 fremme til elevene hva man skal gj\u00f8re dersom man kommer over noe som kanskje virker for urealistisk eller for godt til \u00e5 v\u00e6re sant. Det ligger likevel et ansvar hos eleven i \u00e5 utforske p\u00e5 egenh\u00e5nd, og alltid sjekke ut dersom man er usikker. Uten alle disse faktorene ender vi i verste fall opp med fremtidige innbyggere som p\u00e5virkes av alt de leser, st\u00f8tter feil makt, og ender opp med \u00e5 f\u00e5 svindlet alle pengene sine.<\/p>\n\n\n\n
Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del \u2013 verdier og prinsipper for grunnoppl\u00e6ringen. <\/em>Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020. https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/verdier-og- prinsipper-for-grunnopplaringen\/id2570003\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Medietilsynet. (2020). BARN OG MEDIER 2020: En kartlegging av 9\u201318-\u00e5ringers digitale medievaner. <\/em>(ISBN: 978-82-8428-003-5). https:\/\/www.medietilsynet.no\/globalassets\/ publikasjoner\/barn-og-medier-undersokelser\/2020\/201015-barn-og-medier-2020- hovedrapport-med-engelsk-summary.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n Staksrud , E. (2017). Et gagns menneske? I B. K. Engen, T. H. Gi\u00e6ver, L. Mifsud (Red.), Digitalt d\u00f8mmekraft <\/em>(s. 168-183). Gyldendal akademisk.<\/p>\n\n\n\n Utdanningsdirektoratet (2017). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter<\/em>. https:\/\/ www.udir.no\/laring-og-trivsel\/rammeverk\/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter\/ 2.1-digitale-ferdigheter\/<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Eirin Martine Fagerheim I dag har 97% av barn og unge mellom 9-18 \u00e5r tilgang p\u00e5 egen mobiltelefon, og 70% har tilgang p\u00e5 egen datamaskin. Dette betyr at de fleste barn og unge har tilgang p\u00e5 internett rett i … Les videre