{"id":76,"date":"2023-01-02T14:16:10","date_gmt":"2023-01-02T13:16:10","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/?p=76"},"modified":"2023-01-02T14:16:10","modified_gmt":"2023-01-02T13:16:10","slug":"er-det-skadelig-a-bruke-for-mye-tid-bak-en-skjerm","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/2023\/01\/02\/er-det-skadelig-a-bruke-for-mye-tid-bak-en-skjerm\/","title":{"rendered":"Er det skadelig \u00e5 bruke for mye tid bak en skjerm?<\/strong>"},"content":{"rendered":"\n

Av Christopher Fasting<\/p>\n\n\n\n

I dagens samfunn er bruk av sosiale medier blitt normalisert. Vi bruker telefon og PC til nesten alt. B\u00e5de p\u00e5 skole, jobb og generelt i sosial livet bruker vi sosiale medier for \u00e5 holde kontakt med venner, f\u00e5 informasjon om hva som skjer i verden, gaming etc. Vi har rett og slett blitt avhengig av v\u00e5re digitale duppedingser som f\u00f8lge av at vi lever i den teknologiske tidsalder. Mange barn og voksne bruker for mye tid bak en skjerm. Hvorfor er det slik, og hvilke skader kan komme av for mye bruk av sosiale medier?<\/p>\n\n\n\n

I dette blogginnlegget vil jeg derfor ta for meg utfordringer knyttet til barn og unges digitale mediehverdag. Barn idag er de f\u00f8rste menneskene som vokser opp i en \u00absmart verden\u00bb. Fra spedbarnsalder fylles livene deres av interaktiv teknologi som intelligente h\u00f8yttalere, sosiale medier og et usynlig internett som strekker seg over kloden og kobler sammen alt og alle.<\/p>\n\n\n\n

Men kanskje viktigst av alt, barn omgis av skjermer. I en tid hvor nettbrett, smarttelefoner, datamaskiner er s\u00e5 lett tilgjengelig for de fleste barn i den norske skole, \u00f8nsker jeg \u00e5 diskutere hvorvidt skjermtid kan ha negative konsekvenser for barn og unge.<\/p>\n\n\n\n

Helsedirektoratet har kommet med anbefalinger til barn og unge mellom 5-17 \u00e5r om \u00e5 begrense stillesitting, s\u00e6rlig skjermtid p\u00e5 fritiden. Det viktigste er at barn og unge f\u00e5r tilstrekkelig tid til lek og fysisk aktivitet i l\u00f8pet av skoledagen og fritiden gjennom uken, gjerne sammen med andre. En balanse mellom skjerm og andre aktiviteter, vil ogs\u00e5 kunne v\u00e6re bra for \u00f8yehelsen. (helsedirektoratet, 2022). Begrunnelsen til helsedirektoratet bygger p\u00e5 en rapport fra verdens helseorganisasjon som viser at mye stillesitting kan gi uheldige helseeffekter, kan virke hindrende for normal vekst og utvikling, samt at stillesitting er forbundet med depresjon. (NIH, 2020)<\/p>\n\n\n\n

Sett i lys av anbefalingene fra verdens helseorganisasjon og helsedirektoratet er det stillesitting i kombinasjon med skjermtid som er bekymringsverdig.<\/p>\n\n\n\n

I skolen vil skjermene v\u00e6re et alternativ til skriveb\u00f8ker og leseb\u00f8ker hvor elevene vil sitte stille uansett. Nettbrett og datamaskiner kan v\u00e6re et mer effektivt arbeidsverkt\u00f8y enn de tradisjonelle penn og papir. Egne erfaringer fra skolen sier ogs\u00e5 at det g\u00e5r raskere \u00e5 komme igang med arbeid ved bruk av digitale hjelpemidler, til tross for at det tar tid \u00e5 hente datamaskiner p\u00e5 et datarom og at elevene skal logge seg inn. Det virker som at elevene er mer motivert til \u00e5 jobbe, s\u00e6rlig med tekstarbeid p\u00e5 datamaskin enn med penn og papir. I tillegg m\u00e5 man jo tenke p\u00e5 alle de med forskjellige forutsetninger. F.eks elever med dysleksi. I et skoleperspektiv vil jeg si at barn og unges skjermtid ikke b\u00f8r sees p\u00e5 som et problem i skoletiden om det ikke overskrider en viss grense. I en artikkel hentet fra utdanningsnytt.no kommer det frem at mange l\u00e6rere og elever mener at skjermen ofte reiser en elektronisk vegg mellom elevene. Og mellom elevene og l\u00e6reren. Den virker forstyrrende for konsentrasjon og gj\u00f8r en felles samtale i klasserommet vanskelig. I tillegg til at det blir vanskelig for l\u00e6rer \u00e5 overv\u00e5ke hva alle 30 elevene i klasserommet faktisk gj\u00f8r bak en skjerm til enhver tid. (Utdanningsnytt, 2009).<\/p>\n\n\n\n

Dette er en relativt gammel artikkel, men det er minst like relevant i dag. Det er veldig viktig at l\u00e6rer setter klare rammer og forventninger til elevene n\u00e5r man skal bruke digitale verkt\u00f8y i klasserommet. Dette er noe jeg har erfart selv. Dersom jeg ikke er tydelig nok, og ikke setter begrensninger for bruken, vil ikke bruken av PC v\u00e6re hensiktsmessig.<\/p>\n\n\n\n

Men i all hovedsak er hovedproblemet at skjermene erstatter lek og fritidsaktiviteter for elevene.<\/p>\n\n\n\n

Jeg mener absolutt ikke at barn og unge ikke skal bruke skjerm i det hele tatt p\u00e5 fritiden sin, men at den m\u00e5 begrenses! For mange unge s\u00e5 er dataspill en fin m\u00e5te \u00e5 koble av fra omverden. Veldig mange barn er flinke i diverse spill og kan bidra til en viss form for mestringsf\u00f8lelse som vil hjelpe dem p\u00e5 andre omr\u00e5der i livet. Samtidig kan det v\u00e6re veldig sosialt. Mange unge sliter med \u00e5 skaffe seg venner p\u00e5 skolen, og f\u00f8ler seg ikke komfortable med \u00e5 prate med folk. Bak en skjerm er det lettere \u00e5 ta kontakt, og f\u00f8le at de er en del av noe.<\/p>\n\n\n\n

Men dette kan f\u00f8re til skade p\u00e5 sikt. Skjermbruk blant unge fortsetter \u00e5 \u00f8ke og det er mye forskning som tyder p\u00e5 at mye bruk av skjerm er helseskadelig og avhengighetsskapende. I samme anbefalinger som nevnt tidligere fra helsedirektoratet skriver de ogs\u00e5 at barn og unge mellom 5-17 \u00e5r b\u00f8r v\u00e6re i fysisk aktivitet gjennomsnittlig 60 minutter per dag i moderat til h\u00f8y intensitet. Det er godt kjent at inaktivitet kan f\u00f8re til h\u00f8yt blodtrykk, diabetes type 2, hjerte- karsykdommer og fedme, samtidig at inaktivitet kan hemme l\u00e6ring. Allikevel viser helsedirektoratet gjennom unders\u00f8kelser at kun 40% av 15 \u00e5rige jenter klarer \u00e5 oppfylle denne aktivitetsanbefalingen. Dette gjenspeiles ogs\u00e5 i verdensbankens rapport som viser at Norge ligger h\u00f8yt p\u00e5 lista over land med h\u00f8y grad av fedme. <\/p>\n\n\n\n

Jeg er fortsatt ung selv, og vet akkurat hvor avhengighetsskapende smarttelefoner og datamaskiner kan v\u00e6re. I min barndom hadde ikke teknologien tatt av. Jeg fikk min f\u00f8rste telefon n\u00e5r jeg var 14. Den var ikke mye \u00e5 skryte av. Vi lekte ute, vi gikk til v\u00e5re venner uten \u00e5 ringe for \u00e5 sp\u00f8rre om de ville gj\u00f8re noe. Vi satt aldri inne, siden det rett og slett var ingenting \u00e5 gj\u00f8re. Jeg synes oppriktig litt synd i barn og unge i idag som ikke har opplevd den samme tiden, med hjemmetelefon etc. If\u00f8lge en artikkel fra NTNU har 95% av nordmenn smarttelefoner, og n\u00e6rmest like mange har datamaskiner og tv-er. Dette vil jo selvsagt medf\u00f8re at barn og unge er mindre ute og leker, m\u00f8ter nye folk og generelt v\u00e6re i bevegelse.<\/p>\n\n\n\n

Idag har ogs\u00e5 barn og unge tilgang p\u00e5 nesten alt av informasjon og diverse p\u00e5 internett. Personlig synes jeg det burde v\u00e6re mer restriksjoner p\u00e5 hva barn har lov til \u00e5 se p\u00e5. Det finnes utrolig mange d\u00e5rlige forbilder der ute som barn blir \u00e5 se opp til og pr\u00f8ve \u00e5 v\u00e6re som de. I sosiale medier, spesielt tiktok og instagram f\u00e5r unge kontinuerlig videoer og informasjon om hva enn det skulle v\u00e6re. Dette kan v\u00e6re innlegg som framstiller ett d\u00e5rlig kropp syn, usunne idealer, og feil kvinne\/mannsyn. N\u00e5r mennesker er s\u00e5 unge, er man veldig p\u00e5virkelige. If\u00f8lge en fagartikkel hentet fra sykepleien.no sies det at unge gutter og jenter blir lettere p\u00e5virket av sosiale medier enn eldre mennesker. Angst, depresjon og d\u00e5rlig selvbilde rammer oftere jenter enn gutter, mens aggressive reaksjoner og atferdsvansker rammer gutter hyppigst. (sykepleien, 2019). Dette er absolutt noe jeg har merket selv. Man blir veldig p\u00e5virket av ting man leser og ser p\u00e5 sosiale medier.<\/p>\n\n\n\n

I dette blogginnlegget ville jeg ta for meg hvorvidt skjermtid kan ha negative konsekvenser for barn og unge. Jeg mener f\u00f8rst og fremst at det kommer an p\u00e5 hvordan man bruker skjermen som er problemet. Sitter man stille foran en skjerm hele dagen, er det naturligvis ikke bra. Men n\u00e5r det kommer til skjermtid, er det forskjell p\u00e5 \u00e5 bruke 1 time foran en datamaskin \u00e5 spille dataspill, enn at man bruker 1 time p\u00e5 telefonen mens man g\u00e5r til og fra trening. Begge tilfellene beregnes som skjermtid, men det er bare den ene hvor man sitter stille. Forskningen viser at barn og unge bruker mye av fritiden sin foran skjermen, i kombinasjon med stillesitting. Som sagt er Norge p\u00e5 topplisten i en fedmerapport fra 2020. Det er \u00e5penbart forskjell p\u00e5 skjermtid i forbindelse med l\u00e6ring, og skjermtid i forbindelse med underholdning. Som l\u00e6rerstudent tror jeg sm\u00e5 grep i skolen kan hjelpe elevene med \u00e5 redusere skjermtid og sittestilling, som \u00e5 ikke bruke smartboard og datamaskiner til annet en l\u00e6ring. I bunn og grunn er det ikke s\u00e5 mye vi l\u00e6rere kan gj\u00f8re med hva elevene bruker fritiden sin p\u00e5, men det er mulig \u00e5 inspirere elevene til aktiviteter de kan gj\u00f8re p\u00e5 fritiden sin og generelt v\u00e6re et godt forbilde.<\/p>\n\n\n\n

Litteraturliste<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Helsedirektoratet. (2022, 9. mai). Stillesitting og skjermbruk for barn i skolealderen: <\/em>Oversikt: https:\/\/www.helsenorge.no\/trening-og-fysisk-aktivitet\/stillesitting-barn\/<\/a><\/p>\n\n\n\n

Utdanningsnytt. (2009, 9. oktober). Skolen og skjermen: <\/em>Oversikt: https:\/\/www.utdanningsnytt.no\/skolen-og-skjermen\/154333<\/a><\/p>\n\n\n\n

Sykepleien. (2019, 13. Desember). Hyppig bruk av sosiale medier kan gi ungdom psykiske utfordringer: <\/em>Oversikt: https:\/\/sykepleien.no\/forskning\/2019\/11\/hyppig-bruk-av-sosiale-medier-kan-gi-ungdom-psykiske-utfordringer<\/a><\/p>\n\n\n\n

Norges idrettsh\u00f8gskole. (2020, 26. November) Nye WHO- anbefalinger om fysisk aktivitet: Oversikt: <\/em>https:\/\/www.nih.no\/om-nih\/aktuelt\/nyheter\/2020\/november\/nye-who-anbefalinger-fysisk-aktivitet\/<\/em><\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Av Christopher Fasting I dagens samfunn er bruk av sosiale medier blitt normalisert. Vi bruker telefon og PC til nesten alt. B\u00e5de p\u00e5 skole, jobb og generelt i sosial livet bruker vi sosiale medier for \u00e5 holde kontakt med venner, … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":248,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[16,29,36],"tags":[],"class_list":["post-76","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-barn-og-ungdoms-mediebruk","category-fysisk-helse","category-skjermbruk-i-skolen"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"author_info":{"display_name":"Lisbet R\u00f8nningsbakk","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/author\/lisbet-rnningsbakk\/"},"rbea_author_info":{"display_name":"Lisbet R\u00f8nningsbakk","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/author\/lisbet-rnningsbakk\/"},"rbea_excerpt_info":"Av Christopher Fasting I dagens samfunn er bruk av sosiale medier blitt normalisert. Vi bruker telefon og PC til nesten alt. B\u00e5de p\u00e5 skole, jobb og generelt i sosial livet bruker vi sosiale medier for \u00e5 holde kontakt med venner, … Les videre →<\/span><\/a>","category_list":"Barn og ungdoms mediebruk<\/a>, Fysisk helse<\/a>, Skjermbruk i skolen<\/a>","comments_num":"0 comments","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/76","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/users\/248"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=76"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/76\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":77,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/76\/revisions\/77"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=76"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=76"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=76"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}