Av Joakim Fiva<\/p>\n\n\n\n
De teknologiske framskrittene som er gjort siden \u00e5r 2000 er enorme. Pc, nettbrett, h\u00e5ndholdte spill og videospillere, Playstation, Xbox, Nintendo Switch og andre plattformer har f\u00e5tt en betydelig st\u00f8rre del av hverdagen til det norske folket. Barn for sin f\u00f8rste mobiltelefon i yngre og yngre alder, og vi kan se at verden blir mindre og mindre med tanke p\u00e5 tilgjengelighet for hver og en. \u00c5 handle p\u00e5 nett, lese nyheter, prate med hverandre, se video og spille spill har aldri v\u00e6rt enklere \u00e5 gj\u00f8re for alle. Mobiltelefonen er aldri langt fra eieren og tv-en er p\u00e5skrudd store deler av d\u00f8gnet i de fleste norske hjem. Hvor mye skjermtid er for mye skjermtid? Noe jeg selv har opplevd som praksisstudent er hvor mye mer de digitale hjelpemidlene blir brukt i dag i forhold til hvor mye det ble brukt n\u00e5r jeg selv gikk p\u00e5 ungdomsskolen. Ledere for norske skoler m\u00e5 ta seg selv i nakken og endre m\u00e5tene digitale hjelpemidler blir brukt den dag i dag. Slik som utvikling er s\u00e5 er, og kommer digitale hjelpemidler til \u00e5 forbli \u00abdigitale hull\u00bb langs elevenes skolegang som f\u00e5r dem til \u00e5 snuble gang p\u00e5 gang. Farlig n\u00e6rt er vi kommet til et punkt hvor elevene ikke har evne til \u00e5 skrive sitt eget navn med penn og papir uten \u00e5 skulle gj\u00f8re dette digitalt eller ved hjelp av digitale hjelpemidler.<\/p>\n\n\n\n
Vi skrur tiden tilbake 15 \u00e5r til da jeg selv var elev i 8. klasse. Jeg gikk p\u00e5 en mindre grunnskole som hadde 1.-10. trinn. I klasserommet hadde vi krittavle, overhead, en gammel prosjekt\u00f8r, tre datamaskiner og skoleb\u00f8ker. L\u00e6reren brukte l\u00e6reboka som grunnlag for undervisningen og vi som elever noterte i skriveb\u00f8ker som vi hadde for hvert av fagene. Jeg kan huske tilbake at vi brukte digitale hjelpemidler 4-5 ganger, i m\u00e5neden. I stedet for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 datamaskinen for \u00e5 s\u00f8ke opp informasjon om et tema, s\u00e5 l\u00e6rte vi oss til \u00e5 bruke de rette l\u00e6reb\u00f8kene eller leksikon for \u00e5 komme frem til den informasjonen vi hadde bruk for. Hvis det var st\u00f8rre tema vi hadde om eller et st\u00f8rre arbeid som skulle gjennomf\u00f8res s\u00e5 fikk vi tillatelse til \u00e5 bruke datamaskinen. Matematikk ble l\u00e6rt ved \u00e5 lese i l\u00e6reb\u00f8kene, se eksempler p\u00e5 tavla, og gj\u00f8re oppgavene i skriveboka. Ogs\u00e5 her ble datamaskin brukt, men bare hvis det var for bruk av excel. Mobiltelefoner var aldri et tema i klassen eller skolen p\u00e5 den tiden. Ikke alle hadde mobiltelefoner, og de som hadde det brukte de aldri i skoletiden.<\/p>\n\n\n\n
Spoler vi frem til dagens skole og hvordan digitale hjelpemidler blir brukt i skolen s\u00e5 har mye skjedd i den norske skole. Min sammenligning er hvordan min egen skole var for 15 \u00e5r siden, mot hvordan en annen skole i Troms fylke, en ungdomsskole er i dag.<\/p>\n\n\n\n
Skolen jeg sammenligner med er en skole som jeg selv har v\u00e6rt i praksis p\u00e5. Her har jeg sett i klasserommet og p\u00e5 skolen generelt hvordan digitale hjelpemidler blir brukt. Store deler av undervisningen skjer ved hjelp av datamaskin. Samtlige elever sitter med hver sin skjerm i klassen og l\u00e6reren bruker sin egen som en del av undervisningen. Klasserommet best\u00e5r mer av digitale hjelpemidler som datamaskiner, prosjekt\u00f8r og touchskjerm for \u00e5 undervise med. L\u00e6reboka er digitalt og skriveboka er erstattet med uoversiktlige dokumenter som er lagret i kaos p\u00e5 hver elevs datamaskin. Oppgaver, innleveringer og pr\u00f8ver blir som oftest gjort p\u00e5 datamaskinen og matematikk i stor grad ogs\u00e5. Snarveier til \u00e5 finne svaret ved hjelp av kalkulator, google eller andre programmer og nettsider har aldri v\u00e6rt enklere.<\/p>\n\n\n\n
For 15 \u00e5r siden ble datamaskiner brukt som en bel\u00f8nning, ikke som arbeidsmetode. En gang om dagen, i matfriminuttet p\u00e5 30 minutter fikk vi lov til \u00e5 bruke datamaskinen til \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 musikk, lese nyheter, spille spill eller se p\u00e5 YouTube. Resten av skoledagen var det \u00abnormal\u00bb undervisning og kommunikasjon med hverandre som var hverdagen v\u00e5r. I de andre friminuttene skulle alle elever v\u00e6re ute med mindre noen var litt forkj\u00f8lt eller i d\u00e5rlig form. Denne \u00abnormale\u00bb undervisningen som nesten helt har havnet i historieb\u00f8kene er s\u00e5 enkelt som at elevene har en bok som er relevant for faget som de jobbet i. L\u00e6reren hadde oppstart med elevene i starten av timen for \u00e5 introdusere temaet for elevene for s\u00e5 \u00e5 sette dem i gang med \u00e5 jobbe. Dette kunne bli gjort p\u00e5 mange forskjellige m\u00e5ter, men det var aldri snakk om at digitale hjelpemidler skulle v\u00e6re en sentral del av undervisningen. F\u00f8r ble pc brukt i 5% av undervisningen, n\u00e5 er den oppe i 95%. Mine foreldre sa at hvis du satt for lenge foran tv- eller pcskjermen s\u00e5 ble du firkantet i \u00f8ynene. Jo mer jeg jobber i skolen, jo mer skj\u00f8nner jeg hva de mente.<\/p>\n\n\n\n
I dagens skole har elevene nesten fri tilgang p\u00e5 datamaskin i timene og i friminuttene og elevene bruker mobiltelefonen nesten samtlige minutter mellom timene i stedet for \u00e5 v\u00e6re sosial med hverandre. Spilling, chatting, snapping og andre gj\u00f8rem\u00e5l er prioritert i friminuttene n\u00e5 p\u00e5 datamaskin og p\u00e5 mobiltelefonene. L\u00e6rerne har liten til ingen kontroll p\u00e5 hva elevene gj\u00f8r p\u00e5 datamaskinene n\u00e5r de blir brukt i timen, noe som resulterer i at flere og flere elever g\u00e5 i den fellen hvor andre morsommere ting \u00e5 gj\u00f8re p\u00e5 datamaskinen g\u00e5r fremfor det de faktisk skal gj\u00f8re i timene, det \u00e5 l\u00e6re.<\/p>\n\n\n\n
Skolen og de foresatte hjemme m\u00e5 bli bedre p\u00e5 \u00e5 samarbeide om hva rett bruk av digitale hjelpemidler. Vi m\u00e5 g\u00e5 mer tilbake til at alle disse teknologiske duppedittene kan v\u00e6re en form for bel\u00f8nning i stedet for at det er en n\u00f8dvendighet. Skolen m\u00e5 stikke hodet frem og argumentere for mer bruk av skriveb\u00f8ker i den norske skolen. Hvorfor skal elever p\u00e5 barneskolen l\u00e6re seg \u00e5 skrive formskrift hvis dette faller bort n\u00e5r de kommer p\u00e5 ungdomsskolen? Selv om teknologien tar gigantiske skritt s\u00e5 trenger ikke skolen \u00e5 v\u00e6re de f\u00f8rste som lar seg lure. I en master skrevet av Stein Frode T\u00f8rresvold (2016, s. 67-68) skriver han om hvordan elevene og l\u00e6rerne er enige om at bruken av digitale hjelpemidler som pc i timene kan virke mot sin hensikt. Elevene har vanskelig for \u00e5 f\u00f8lge reglene om at pcen bare skal bli brukt til skolerelaterte gj\u00f8rem\u00e5l. De vil heller spille, se p\u00e5 YouTube, v\u00e6re p\u00e5 snap eller andre usaklige ting. I tillegg til dette blir det skrevet om hvordan elever og unge ved flere anledninger f\u00e5r problemer med kroppen, som da ofte er relatert til bruken av digitale \u00abhjelpemidler\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
Elevene i dagens skole har en helt annen relasjon til den digitale verden i forhold til hvordan det var for 15 \u00e5r siden. Dette er noe som barn og unge nesten f\u00e5r i seg mer enn morsmelka. Foreldre tyder mer og mer til den digitale barnepasseren enn \u00e5 aktivisere ungen ved hjelp av ting rundt seg, eller det \u00e5 v\u00e6re utend\u00f8rs. Ipad, tv-titting, tv-spill eller mobiltelefonen er blitt den enkle l\u00f8sningen for foreldre i de fleste norske hjem. Omtrent alle barn i 13-14 \u00e5rsalderen har egen mobil, viser en unders\u00f8kelse gjort av Medietilsynet (Fladberg, 2022). Ungene blir et resultat av den digitale utviklingen i verden og snarveier som blir gjort av deres foreldre. Dette p\u00e5virker igjen den norske skolen hvor elevene nesten f\u00e5r kastet datamaskinen etter seg slik at de \u00abbest kan l\u00e6re\u00bb. Snittet i den norske skole for 15 \u00e5r siden var mye h\u00f8yere p\u00e5 den tiden kontra hva snittet er i dag, det t\u00f8rr jeg vedde b\u00e5de mobiltelefonen min, pc-en min og Playstation min p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n
Mine tanker om dette temaet er det vel ingen tvil om. Elevene m\u00e5 bli l\u00e6rt til n\u00e5r vi skal bruke digitale hjelpemidler p\u00e5. Over hele fj\u00f8la, b\u00e5de p\u00e5 skolen og i hjemmet m\u00e5 det bli en tykkere strek p\u00e5 n\u00e5r ungene skal bruke digitale hjelpemidler, og n\u00e5r de ikke skal eller trenger dem. Det ligger i ordet, \u00abdigitale hjelpemidler\u00bb: det er et hjelpemiddel, ikke en n\u00f8dvendighet.<\/p>\n\n\n\n
Fladberg, K. L. (2022, 10.2). Dagsavisen. <\/em>https:\/\/www.dagsavisen.no\/nyheter\/2022\/02\/10\/elevundersokelsen-okt-mobbing-blant-15-aringene-i-oslo-skolen\/<\/a><\/p>\n\n\n\n T\u00f8rresvold, S. F. (18.05.16). Bruken av digitale hjelpemidler i skolen, et steg frem, eller tilbake for elever med s\u00e6rskilt tilretteleggingsbehov? <\/em>[Masteroppgave] URL: https:\/\/nordopen.nord.no\/nord-xmlui\/bitstream\/handle\/11250\/2423927\/Toerresvold.pdf?sequence=1<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Joakim Fiva De teknologiske framskrittene som er gjort siden \u00e5r 2000 er enorme. Pc, nettbrett, h\u00e5ndholdte spill og videospillere, Playstation, Xbox, Nintendo Switch og andre plattformer har f\u00e5tt en betydelig st\u00f8rre del av hverdagen til det norske folket. Barn … Les videre