Av Hedda Marie Foshaug<\/p>\n\n\n\n
Medier er en stor del av barn og unges hverdag, i motsetning til tidligere da barn vokste opp uten for eksempel mobiltelefon. Jeg husker selv tilbake til en barndom uten mobiltelefon, f\u00f8r jeg i en alder av ca. 12 \u00e5r fikk min f\u00f8rste doro-telefon. Dagens ungdom vokser derimot opp med tv, iphone, ipad og tv, gjerne fra de er helt sm\u00e5. Barns hverdag er dermed fylt av medier uten at en n\u00f8dvendigvis tenker over hvor stor innvirkning det egentlig har p\u00e5 livene deres! Kanskje har barnas levem\u00e5te endret seg drastisk p\u00e5 f\u00e5 \u00e5r, spesielt n\u00e5r det kommer til media, da er kanskje sp\u00f8rsm\u00e5let hvordan denne utviklingen p\u00e5virker barns liv. Vil medieplattformene bidra til \u00f8kt utestenging, eller kan de \u00e5pne for vennskap, eller vil begge deler v\u00e6re realiteten?<\/p>\n\n\n\n
Medier og mobbing<\/strong><\/p>\n\n\n\n Skolen er en naturlig plass for barn og unge \u00e5 danne nye vennskap, samtidig som vennskapene ogs\u00e5 kan opprettholdes der. Medieutviklingen har \u00e5pnet for at ogs\u00e5 sosiale medier er blitt naturlige plasser \u00e5 \u00abomg\u00e5s\u00bb med venner. Her er blant annet instagram, snapchat og tiktok popul\u00e6re plattformer blant barn. Plattformene brukes til \u00e5 opprettholde deres sosiale kretser p\u00e5 og utfor skolen. Utvidelsen av barns sosiale arenaer medf\u00f8rer b\u00e5de fordeler og ulemper, det ofte fokuseres med p\u00e5 ulemper og konsekvenser. Mobbing, utestenging og netthets er negative konsekvenser som ofte trekkes frem, noe jeg skal se n\u00e6rmere p\u00e5 n\u00e5.<\/p>\n\n\n\n Barn tilbringer store deler av hverdagen p\u00e5 sosiale plattformer, der de kan oppleve b\u00e5de positive og negative sider. Netthets og mobbing p\u00e5 nett er en realitet, og er en del av mange barns hverdag. Redd barna (2021, s. 24) skiller p\u00e5 netthets, alts\u00e5 mobbing p\u00e5 nett, og fysisk mobbing. Mobbing definerer ofte som systematiske krenkelser mot enkeltpersoner (T\u00f8mte, Gudmundsdottir , & Hatlevik, 2017, s. 4). Netthets skiller seg fra fysisk mobbing p\u00e5 flere punkter, men spesielt n\u00e5r det kommer til muligheten til \u00e5 v\u00e6re anonym. De viser til at anonymitet vil gj\u00f8re det enklere \u00e5 ut\u00f8ve netthets med tanke p\u00e5 at mottaker ikke vet hvem du er. Videre vil det v\u00e6re vanskelig for voksne \u00e5 f\u00f8lge opp alt barn gj\u00f8r p\u00e5 nett, noe som igjen kan medf\u00f8re at konsekvensene av handlingene ofte faller bort. Netthets er alvorlig, og kan ha stor innvirkning p\u00e5 barns liv (Redd barna , 2021, s. 24). Medietilsynet (2020, s. 119) poengterer at av barn mellom 9 og 18 \u00e5r, har 26% opplevd netthets, der andelen gutter er st\u00f8rre enn andelen jenter. Dette er h\u00f8ye tall, i og med at det som oftest er nulltoleranse for mobbing i tillegg til at mobbing kan ha store konsekvenser p\u00e5 individniv\u00e5.<\/p>\n\n\n\n Videre kan mobbing p\u00e5virke barns psykiske helse, i barnekonvensjonen artikkel 27, trekker Redd barna (2021, s. 27) frem at \u00abBarnet har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for barnets fysiske, psykiske, \u00e5ndelige, moralske og sosiale utvikling\u00bb. Jeg \u00f8nsker \u00e5 p\u00e5peke at psykisk helse trekkes frem som en grunnleggende rettighet hos barn (Redd barna , 2021, s. 27). Psykisk helse er derfor et viktig tema, ogs\u00e5 i forhold til hva barn kan oppleve p\u00e5 nett. N\u00e5r det gjelder netthets, eller mobbing p\u00e5 nett, kan det ha negativ innvirkning p\u00e5 barn, og kan bidra til ulik grad av psykiske plager. Eksempelvis kan barn og unge f\u00e5 en del negative kommentarer om utseende, som igjen kan resultere i utviklingen av spiseforstyrrelser. Dette er en av mange konsekvenser en ser ved at sosiale medier brukes som plattform for \u00e5 krenke andre. Med dette ser vi at mobbing p\u00e5 nett er en realitet, og kan v\u00e6re et resultat av barns inntog i medieverden.<\/p>\n\n\n\n Medier som plattform for nye vennskap<\/strong><\/p>\n\n\n\n Sosiale medieplattformer har likevel ogs\u00e5 en positiv side, de \u00e5pner opp for vennskap, n\u00e6re relasjoner og tilh\u00f8righet. Ved hjelp av globalisering har vi n\u00e5 i mye st\u00f8rre grad mulighet til \u00e5 kommunisere med hverandre, p\u00e5 tross av avstander. Sosiale medier og plattformer minsker avstanden mellom mennesker, i og med at en melding kan n\u00e5 andre siden av jorda p\u00e5 1 sekund. \u00c5 utvide vennekretsen ved hjelp av internett blir stadig mer normalisert. Eksempelvis har gaming blir stadig mer utbredt blant unge mennesker, og \u00e5pner i likhet med blant annet snapchat opp for \u00e5 utvide ens sosiale vennekrets.<\/p>\n\n\n\n I media dukker det stadig opp historier om mennesker som forenes ved hjelp av gaming. De beskriver et eget samfunn, med ulike vennekretser, der du kanskje ikke har m\u00f8tt den du er venn med. Det medf\u00f8rer at barn og unge som har en liten sosial omgangskrets, ogs\u00e5 har mulighet til \u00e5 utvide sin egen vennekrets p\u00e5 nett. Schaubert (2019) forteller en historie om Mats og p\u00e5 hvilken m\u00e5te foreldrene ikke forstod verdien av gamingen hans, f\u00f8r han var d\u00f8d. Mats d\u00f8de av en muskelsykdom i en alder av 25 \u00e5r, og det var f\u00f8rst da, foreldrene forstod at hans vennekrets befant seg over store deler av verden, og ikke rett utfor d\u00f8ra hans. Mats dannet vennskap p\u00e5 tvers av landegrenser gjennom hans fiktive karakter i ulike spill. Noen av disse vennene, m\u00f8tte ogs\u00e5 fysisk opp i begravelsen, s\u00e5 gode venner ble de. Dette viser til at gaming og sosiale medieplattformer ogs\u00e5 \u00e5pner opp for \u00e5 skaffe seg og opprettholde gode vennskap, uten \u00e5 fysisk treffe hverandre.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5r en tenker p\u00e5 vennskap, tenker ofte mennesker p\u00e5 det tradisjonelle vennskapet, der en m\u00f8tes fysisk og i hovedsak opprettholder kontakten slik. Likevel kan vennskap ogs\u00e5 opprettholdes gjennom gaming og liknende. Det handler jo i hovedsak om \u00e5 holde kontakten!<\/p>\n\n\n\n Mobbing p\u00e5 nett: skolens ansvar<\/strong><\/p>\n\n\n\n Ovenfor har jeg sett p\u00e5 b\u00e5de positive og negative sider ved sosiale medier som en del av barns mediehverdag. Det er tydelig at p\u00e5 tross av den positive siden, veier likevel den negative siden tungt. At barn og unge har enda en plattform hvor mobbing oppst\u00e5r er problematisk, men hva er egentlig skolens ansvar? Videre skal jeg kort se p\u00e5 skolens rolle og ansvar n\u00e5r det kommer til mobbing p\u00e5 nett, da skolehverdagen er en sentral del av barns liv.<\/p>\n\n\n\n P\u00e5 skolen skal barna l\u00e6re \u00e5 bli gode fremtidige samfunnsborgere, kunnskapen det krever, skal tilf\u00f8res gjennom l\u00e6ring p\u00e5 skolen. Barn l\u00e6rer best i trygge omgivelser, man kan v\u00e6re seg selv. Omgivelsene kan fort bli utrygge om det forekommer mobbing eller u\u00f8nsket atferd. Skolen har et ansvar for at barn har det bra, og skal dermed skape trygge omgivelser hvor l\u00e6ring er fokus. Udir (2017, s. 1) poengterer at mobbing p\u00e5 nett og fysisk mobbing, gjerne g\u00e5r h\u00e5nd i h\u00e5nd. Det kan dermed tenkes at om mobbing oppdages p\u00e5 skolen, kan det skje mobbing utenfor skolen ogs\u00e5, b\u00e5de fysisk og p\u00e5 nett. Uansett om det oppdages fysisk eller nettmobbing, skal skolen ut\u00f8ve aktivitetsplikten. De skal alts\u00e5 gripe inn, varsle og unders\u00f8ke saken, f\u00f8r de skal sette i gang tiltak om det(Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 1). Det er viktig at skolen legger til rette for \u00e5 forebygge mobbing. Skolen burde aktivt arbeide med blant annet nettvett, digitale ferdigheter og digital d\u00f8mmekraft(Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 2). Dermed ser vi at skolen har et ansvar i forhold til mobbing ogs\u00e5 p\u00e5 nett, i og med at det kan g\u00e5 ut over elevenes trygge l\u00e6ringsmilj\u00f8, og dermed l\u00e6ring.<\/p>\n\n\n\n Videre vil jeg se p\u00e5 noen spesifikke ting skolen kan arbeide med i forbindelse med mobbing. I f\u00f8lge (T\u00f8mte, Gudmundsdottir , & Hatlevik, 2017) burde alle skoler arbeide m\u00e5lrettet med tiltak i forbindelse med blant annet mobbing, diskriminering og digital d\u00f8mmekraft. En start p\u00e5 dette kan v\u00e6re \u00e5 arbeide med en god skolekultur, da med spesielt fokus p\u00e5 holdninger og verdier. Samtidig m\u00e5 skolen legge til rette for at elevr\u00e5det, FAU, foreldre og elever skal kunne arbeide med mobbing og digital d\u00f8mmekraft, og med det bidra til skolens holdningsarbeid.<\/p>\n\n\n\n Utvikling av elevers digitale d\u00f8mmekraft vil v\u00e6re hensiktsmessig. Digital d\u00f8mmekraft handler b\u00e5de om holdninger og handlinger. Holdninger handler om etisk bevissthet, verdier og dannelse, handling handler om at barn blant annet skal kunne endre personvernsinnstillingene sine (T\u00f8mte, Gudmundsdottir , & Hatlevik, 2017, s. 148).<\/p>\n\n\n\n Jeg vil trekke frem at det kan v\u00e6re viktig \u00e5 arbeide spesielt med elevenes digitale d\u00f8mmekraft, i og med at de vokser opp i en digital verden, og dermed har et behov for \u00e5 danne en forst\u00e5else for omfanget den digitale verden har.<\/p>\n\n\n\n Oppsummerende ord<\/strong><\/p>\n\n\n\n Digitale medieplattformer, og spesielt da sosiale medier p\u00e5virker barns hverdag i stor grad. Ovenfor har vi sett b\u00e5de fordeler og ulemper ved dette, der mobbing og netthets ble trukket frem som ulemper. Samtidig er det viktig \u00e5 peke p\u00e5 fordelene, da nye vennskap og opprettholdelse av vennskap er viktig for barn og unge. Videre er det slik at n\u00e5r mobbing f\u00f8rst forekommer p\u00e5 nett, har skolen ogs\u00e5 et ansvar for \u00e5 igangsette tiltak for \u00e5 forebygge dette, da det kan g\u00e5 ut over elevenes trygghet og l\u00e6ring p\u00e5 skolen. Jeg vil ogs\u00e5 trekke frem digital d\u00f8mmekraft, som en viktig del av barns liv.<\/p>\n\n\n\n Medietilsynet. (2020). Barn og medier: oktober 2020<\/em>. Hentet fra Medietilsynet: https:\/\/www.medietilsynet.no\/globalassets\/publikasjoner\/barn-og-medier-undersokelser\/2020\/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk-summary.pdf<\/p>\n\n\n\n Redd barna . (2021). \u00c5 vokse opp p\u00e5 nett.<\/em> Hentet fra Redd barna ungdom: https:\/\/www.thepolitetype.com\/Information\/dl\/A%CC%8A_vokse_opp_pa%CC%8A_nett.pdf<\/p>\n\n\n\n Schaubert, V. (2019, 01 27). F\u00f8rst da Mats var d\u00f8d, forsto foreldrene verdien av gamingen hans <\/em>. Hentet fra NRK: https:\/\/www.nrk.no\/dokumentar\/xl\/forst-da-mats-var-dod_-forsto-foreldrene-verdien-av-gamingen-hans-1.14197198<\/p>\n\n\n\n T\u00f8mte, K., Gudmundsdottir , G., & Hatlevik, O. (u.\u00e5.). Hvordan forst\u00e5 og forebygge digital mobbing?<\/em> Hentet fra file:\/\/\/Users\/heddamarie\/Downloads\/Kopi%20artikkel%20om%20digital%20mobbing%20og%20digital%20d%C3%B8mmekraft%20(2).pdf<\/p>\n\n\n\n Utdanningsdirektoratet. (2017). Hva skal skolen gj\u00f8re med digital mobbing?<\/em> Hentet fra Utdanningsdirektoratet: file:\/\/\/Users\/heddamarie\/Downloads\/Hva%20skal%20skolen%20gj%C3%B8re%20med%20digital%20mobbing_.pdf<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Hedda Marie Foshaug Medier er en stor del av barn og unges hverdag, i motsetning til tidligere da barn vokste opp uten for eksempel mobiltelefon. Jeg husker selv tilbake til en barndom uten mobiltelefon, f\u00f8r jeg i en alder … Les videre Bibliografi<\/h2>\n\n\n\n