Av Annelise Fotland<\/p>\n\n\n\n
Etter to \u00e5r med pandemi har koronaviruset blitt en del av den nye hverdagen. Men hvordan har egentlig pandemien p\u00e5virket barn og unges hverdag? I dette blogginnlegget skal jeg se p\u00e5 noen av de negative ringvirkningene pandemien har hatt p\u00e5 barn og unges liv, og avslutte med hvorfor livsmestring burde prioriteres ekstra mye i skolen n\u00e5 n\u00e5r ting er tilbake til \u00abnormalen\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
If\u00f8lge statistikk fra ungdata.no har skjermtiden, p\u00e5 over tre timer blant ungdommen, \u00f8kt fra 65% f\u00f8r pandemien, til 76% (Eriksen, 2021). Det at barn og unge har v\u00e6rt hjemme i store perioder av disse to \u00e5rene har nok noe \u00e5 gj\u00f8re med denne \u00f8kningen. Uten \u00e5pne skoler, fritidstilbud eller andre muligheter til \u00e5 sosialisere seg med andre, har barn og unge heller brukt tiden sin foran en skjerm. Mer tid foran skjermen f\u00f8rer til mer p\u00e5virkning av sosiale medier, p\u00e5 godt og vondt.<\/p>\n\n\n\n
Gjennom en unders\u00f8kelse til ungdata (Eriksen, 2021) sier 25% at de ofte gruer seg til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skolen. I 2020 oppga 48% av elevene i sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen at de ofte eller sv\u00e6rt ofte opplever skolen som stressende, og i 2021 \u00f8kte prosentandelen til 53% (Eriksen, 2021).<\/p>\n\n\n\n
Eriksen (2021) skriver at 30% av ungdommene rapporterer at de f\u00f8lte seg mer ulykkelig, trist eller deprimert under koronatiden enn f\u00f8r. Det st\u00e5r ogs\u00e5 at 1\/3 ungdom opplevde \u00e5 v\u00e6re mer ensom under pandemien en f\u00f8r.<\/p>\n\n\n\n
Disse tallene viser hvorfor barn og unge skal f\u00e5 oppl\u00e6ring i hvordan de skal f\u00e5 bedre innsikt i egen identitet og selvf\u00f8lelse. Tallene viser ogs\u00e5 at det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring kanskje b\u00f8r f\u00e5 en st\u00f8rre del i undervisningen. Som tverrfaglig tema inneb\u00e6rer dette \u00e5 gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, et positivt selvbilde, h\u00e5ndtere medgang og motgang, seksualitet og kj\u00f8nn, rusmidler, mediebruk, \u00e5 kunne sette grenser (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 13).<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5 som samfunnet har \u00e5pnet opp igjen etter to \u00e5r med pandemi, er det ekstra viktig at skolene er inkluderende og setter elevenes trivsel som en prioritet. Jeg tror det er mange elever som har begynt p\u00e5 ny skole, ungdomsskole eller VGs som n\u00e5 sitter hjemme med skolevegring fordi de aldri har m\u00f8tt medelevene f\u00f8r. De har kun sett navnet deres gjennom en sort skjerm p\u00e5 Teams. La oss n\u00e5 se p\u00e5 noen av de negative sidene korona har hatt p\u00e5 barn og unges hverdag.<\/p>\n\n\n\n
Det er ikke \u00e5 stikke under en stol at barn og unge bruker mye av fritiden sin p\u00e5 digitale aktiviteter. Tidsbruken har blitt \u00f8kende over tid og koronaviruset har bidratt til \u00e5 forsterke denne utviklingen. Med mye tid foran skjermen, kan barn og unge ogs\u00e5 utsettes for mer digital mobbing. Digital mobbing skiller seg fra fysisk mobbing ved at barna er utsatt for angrep 24 timer i d\u00f8gnet. De elevene som utsettes for digital mobbing mens de er hjemme, vil kanskje i mindre grad ha tilgang til sosial st\u00f8tte fra medelever og voksne p\u00e5 skolen. P\u00e5 grunn av pandemien kan det derfor v\u00e6re mange elever som m\u00e5 h\u00e5ndtere den digitale mobbingen p\u00e5 egenh\u00e5nd. Digital mobbing kan ogs\u00e5 v\u00e6re vanskelig \u00e5 oppdage for utenforst\u00e5ende ettersom det ikke er fysisk synlig. P\u00e5 den sosiale plattformen Tiktok skal en ikke scrolle lenge f\u00f8r en finner anonyme brukere som skriver stygt om andre i kommentarfeltet. Dette kan ogs\u00e5 v\u00e6re uansett video. Jeg vil si at p\u00e5 Tiktok s\u00e5 er en mer eksponert enn for eksempel Instagram, siden det er en video vs. et bilde. Derfor er det sv\u00e6rt viktig \u00e5 snakke med dem om nettvett, slik at de blir bevisst p\u00e5 hva de deler med resten av verden.<\/p>\n\n\n\n
Med tanke p\u00e5 at jeg sa at digital mobbing kan v\u00e6re skjult for utenforst\u00e5ende er det ogs\u00e5 en annen ting en b\u00f8r tenke over. Dersom barn og unge kun opplever mobbernes syn om hvem de er, og i mindre grad av andre, kan kraften i angrepene fra mobberne kunne oppleves sterkere. I tillegg kan destruktive tanker f\u00e5 mer spillerom n\u00e5r vi sitter isolert. Tanken om at dette er virkeligheten for noen barn og unge er hjerteskj\u00e6rende.<\/p>\n\n\n\n
\u00abAntall unge jenter med spiseforstyrrelser \u00f8kte dramatisk under pandemien.\u00bb (Pettersen, 2022). Under pandemien var det en \u00f8kning b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt i forekomsten av spiseforstyrrelser. R\u00e5dgivning for spiseforstyrrelser i Rogaland hadde fra 2020 til 2021 en \u00f8kning p\u00e5 40% i antall henvendelser, og flertallet av de som tok kontakt var jenter. Hos menn er det gjerne overtrening og bygging av muskler som kan f\u00f8re til spiseforstyrring. Jenter og gutter har ofte ulike oppfatninger av hvordan kroppen b\u00f8r se ut. Guttene kan v\u00e6re mer opptatt av \u00e5 v\u00e6re muskul\u00f8s, mens jentene vil kanskje helst v\u00e6re slanke. Men hvor kan dette kroppspresset komme fra? Det kan komme fra sosiale medier, leker, kl\u00e6r, og voksne som ikke tenker seg om n\u00e5r de snakker om kropp og utseende n\u00e5r barn h\u00f8rer p\u00e5. \u00abN\u00e5r fem\u00e5ringen i barnehagen ikke vil spise boller fordi \u00abdet er s\u00e5 mye karbo i den\u00bb, er det fanget opp et sted.\u00bb (Utdanningsnytt, 2017). Denne siste setningen kan v\u00e6re en liten tankevekker.<\/p>\n\n\n\n
En \u00e5rsak til at tallene stiger kan v\u00e6re den \u00f8kende bruken av sosiale media under pandemien, og generelt. Gjennom sosiale media blir barn og unge konstant p\u00e5virket b\u00e5de bevisst og ubevisst. Videoer av lettkledde ungdommer som danser, slanke og muskul\u00f8se ungdommer som legger ut treningsprogrammet sitt, \u00abwhat I eat in a day\u00bb, skj\u00f8nnhetsbevisste sminkevideoer og mye mer florerer p\u00e5 barn og unges \u00abfor you\u00bb side p\u00e5 Tiktok. I noen tilfeller dukker det til og med opp videoer der personer legger ut hele prosessen for \u00e5 f\u00e5 tannkrone, eller lignende kosmetiske operasjoner. Med s\u00e5 mye innflytelse av ulike slag vil en i st\u00f8rre eller mindre grad bli p\u00e5virket. \u00abShop en kropp\u00bb er ogs\u00e5 blitt et fenomen blant de unge. N\u00e5r de blir utsatt for operasjoner gjennom sosiale medier, kan det virke som om dette er den nye normalen og at \u00aballe\u00bb gj\u00f8r det. \u00c5 se at flere unge gj\u00f8r kroppsjusteringer kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 utvikle psykiske lidelser, som for eksempel body dysmorphia. Dette er en psykisk lidelse som kjennetegnes at en bruker mye tid p\u00e5 \u00e5 bekymre seg over \u00abfeil\u00bb med deres eget utseende. Med koronaviruset har de unge brukt mer tid p\u00e5 sosiale medier, og dermed blitt mer utsatt for kroppspress. Kanskje dette har sammenheng med hvorfor antall spiseforstyrrelser blant unge har g\u00e5tt opp.<\/p>\n\n\n\n
Med disse negative virkningene av pandemien, synes jeg det er ekstra viktig \u00e5 ha fokus p\u00e5 livsmestring i skolen. De tre tverrfaglige temaene kan blant annet \u00e5pne opp for entrepren\u00f8riell undervisning. En entrepren\u00f8riell undervisning skal v\u00e6re inkluderende og ha s\u00f8kelys p\u00e5 fellesskapet. Det skal v\u00e6re fokus p\u00e5 styrkene til hverandre, samarbeid og l\u00f8fte hverandre opp. Dette vil f\u00f8re til et godt l\u00e6ringsmilj\u00f8 og gode l\u00e6ringsresultater, samtidig som elevene utvikler de sosiale ferdighetene (R\u00f8e \u00d8deg\u00e5rd & Virik N\u00f8vik, 2019, s. 43).<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r ting n\u00e5 har g\u00e5tt tilbake til \u00abnormalen\u00bb kan det v\u00e6re flere som har angst og vegrer seg for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skolen. I tillegg til dette har vi n\u00e5 hatt en p\u00e5g\u00e5ende streik som topper det hele. P\u00e5 grunn av streiken kan skolestarten bli vanskeligere b\u00e5de for barn og foreldre, etter to \u00e5r med pandemi. Derfor vil jeg si at det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring b\u00f8r v\u00e6re et utviklingsfokus i skolene etter harde \u00e5r med koronavirus. Livsmestring handler om \u00e5 kunne forst\u00e5 og \u00e5 kunne p\u00e5virke faktorer som har betydning for \u00e5 mestre eget liv (Kunnskapsdepartementet, 2017).<\/p>\n\n\n\n
Avslutningsvis vil jeg si at digital d\u00f8mmekraft ogs\u00e5 burde f\u00e5 en st\u00f8rre plass i skolen. Digital d\u00f8mmekraft g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 mestre sitt digitale liv, samtidig som en er kritisk og selvstendig i m\u00f8te med mediene.<\/p>\n\n\n\n
Jeg har n\u00e5 sett p\u00e5 noen av de negative ringvirkningene koronapandemien har hatt p\u00e5 barn og unges hverdag. For mange har livet g\u00e5tt tilbake til normalen, men for noen er dette dessverre ikke tilfellet. Derfor er det viktig \u00e5 \u00e5pne opp \u00f8ynene \u00e5 se de som ikke har det bra, slik at vi alle kan komme oss gjennom denne vanskelige perioden. Med \u00e5 ha livsmestring i fokus etter to \u00e5r med pandemi, vil vi kunne hjelpe de som har hatt det vanskelig gjennom denne perioden.<\/p>\n\n\n\n
Eriksen, N. (2021, 16. august). Norsk ungdom har taklet pandemien bra. Ungdata<\/em>. https:\/\/www.ungdata.no\/norsk-ungdom-har-taklet-pandemien-bra\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del \u2013 verdier og prinsipper for grunnoppl\u00e6ringen.<\/em> Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020. https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen\/id2570003\/<\/a> <\/p>\n\n\n\n Pettersen, P. F. (2022, 20. august). Finn Sk\u00e5rderud om spiseforstyrrelser: – M\u00e5 ikke v\u00e6re tynn. Stavanger Aftenblad.<\/em> https:\/\/www.aftenbladet.no\/innenriks\/i\/66Rp1L\/finn-skaarderud-om-spiseforstyrrelser-maa-ikke-vaere-tynn<\/a><\/p>\n\n\n\n R\u00f8e \u00d8deg\u00e5rd, I. K. & Virik N\u00f8vik, T. (2019). Pedagogisk entrepren\u00f8rskap \u2013 Kreativitet, livsmestring og dybdel\u00e6ring i skolen.<\/em> Cappelen Damm akademiske.<\/p>\n\n\n\n Utdanningsnytt. (2017, 20. juni). Kroppsklemma. Utdanningsnytt. https:\/\/www.utdanningsnytt.no\/kroppsklemma\/106513<\/a><\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Annelise Fotland Etter to \u00e5r med pandemi har koronaviruset blitt en del av den nye hverdagen. Men hvordan har egentlig pandemien p\u00e5virket barn og unges hverdag? I dette blogginnlegget skal jeg se p\u00e5 noen av de negative ringvirkningene pandemien … Les videre