Av Mathea Gandrudbakken<\/p>\n\n\n\n
If\u00f8lge ungdata har det v\u00e6rt en \u00f8kning de siste ti\u00e5rene av unge som rapporterer om psykiske plager (Ungdata, 2020). I dette innlegget vil jeg rette fokuset mot hvordan barn og unge blir utsatt for styggen p\u00e5 ryggen ved hjelp av sosiale medier. Styggen p\u00e5 ryggen er stemmen i hodet som hvisker deg i \u00f8ret. Denne stemmen p\u00e5peker dine negative sider og alt du gj\u00f8r som er \u00abfeil\u00bb. Det er en stemme som henger over deg hvor enn du g\u00e5r, og du f\u00e5r aldri fred fra den.<\/p>\n\n\n\n
I en urovekkende artikkel fra forskning.no, skrives det at den globale gjennomsnittspersonen tilbringer s\u00e5 mye tid p\u00e5 sosiale medier at det fordelt over hele livet vil bli tilsammen 5 \u00e5r og 4 m\u00e5neder. Videre st\u00e5r det i artikkelen at ungdom er en av de gruppene som leder an i denne statistikken (Amundsen, 2017). Dette viser hvor mye tid noen barn og unge bruker p\u00e5 sosiale medier. P\u00e5 sosiale medier er man som regel p\u00e5logget p\u00e5 en konto, noe som gj\u00f8r at man er logget p\u00e5 24\/7, ergo alltid tilgjengelig. Mange barn og unge er alts\u00e5 til en hver tid av d\u00f8gnet mottakelig for hva enn det m\u00e5tte v\u00e6re, meldinger, bilder, kommentarer osv. Et viktig sp\u00f8rsm\u00e5l det derfor er viktig \u00e5 ta opp i denne sammenhengen er; hvilken p\u00e5virkning har dette p\u00e5 barn og unges psykiske helse?<\/p>\n\n\n\n
Et av de sosiale mediene som blir hyppig brukt av barn og unge i dag, er plattformen Instagram. P\u00e5 denne plattformen skal man legge ut bilder. Man kan f\u00f8lge venner og bekjente, men ogs\u00e5 kjendiser og andre influensere. Bildene til de man f\u00f8lger, popper opp p\u00e5 forsiden og man kan kommentere eller like bildene. Det er derimot ingen spesifikke rammer eller regler for retusjering av bilder man legger ut. Gjennom tidene har mennesker alltid sammenlignet seg med andre. Sosiale sammenligning er en automatisk prosess som foreg\u00e5r hele tiden. Selv om denne sammenligningen kan ha positiv innvirkning p\u00e5 v\u00e5r psyke, kan man risikere \u00e5 f\u00f8le seg mindre bra (Espevoll, u.\u00e5.). Mange barn og unge starter dagen sin med \u00e5 scrolle seg gjennom \u00absiste nytt\u00bb p\u00e5 Instagram, selv om det kanskje var det siste de gjorde f\u00f8r de la seg kvelden f\u00f8r. Det er alts\u00e5 en kontinuerlig foring med bilder og videoer av gjennomtrent, tynne og formfulle kropper. Kan dette ha en negativ p\u00e5virkning p\u00e5 barn og unges kroppsbilde? I en unders\u00f8kelse utf\u00f8rt av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring kom det frem at det er en tydelig \u00f8kning i jenter som ikke er forn\u00f8yd med sin egen kropp. Ungdomsunders\u00f8kelsen viser at 17 prosent av jentene har et negativt kroppsbilde. Dette er en \u00f8kning p\u00e5 5 prosent p\u00e5 tre \u00e5r (TV2, 2014).<\/p>\n\n\n\n
At det er en \u00f8kning i negativt kroppsbilde blant unge er hjerteskj\u00e6rende. Men er den tilfeldig? Som tidligere skrevet skjedde \u00f8kningen i negativt kroppsbilde i tidsperioden 2011-2014. Noe annet som skjedde rundt denne perioden er lanseringen av Instagram. Instagram ble nemlig lansert og tatt i bruk av mennesker i 2010-2011, s\u00e5 \u00e5 ikke se en kobling mellom \u00f8kningen og Instagram er vanskelig. Her velger jeg \u00e5 trekke inn igjen styggen p\u00e5 ryggen. Som tidligere skrevet, har vi mennesker en automatisk reaksjon ved at vi sammenligner oss selv med andre vi m\u00f8ter eller ser p\u00e5 gaten. Med Instagram derimot, har man bilder av andre personer tilgjengelig hele tiden. Dette \u00e5pner d\u00f8ren for at vi ogs\u00e5 sammenligner oss med andre selv om vi sitter hjemme alene, man trenger alts\u00e5 ikke g\u00e5 ut d\u00f8ren for at denne reaksjonen trer i kraft. Det er tenkelig at n\u00e5r mange unge scroller seg gjennom Instagram, er man lettere tilgjengelig for at styggen p\u00e5 ryggen kommer og tar deg. Stemmen inn i ditt eget hode som sier; hvorfor har ikke jeg flat mage?, hvorfor har ikke jeg tynne ben?, hvorfor har ikke jeg stor rumpe?. Med denne konstante tilgangen til \u00e5 sammenligne seg med andre, kan styggen p\u00e5 ryggen f\u00e5 en st\u00f8rre og sterkere stemme hos unge i dag enn det unge hadde f\u00f8r sosiale medier.<\/p>\n\n\n\n
Det triste med \u00f8kningen av d\u00e5rlig kroppsbilde blant unge, er at psykiske forstyrrelser som anoreksi, bulimi og kroppsbilde forstyrrelser oppst\u00e5r. Innsamlede data fra prosjektet \u00absunn kroppsopplevelse\u00bb som ble utf\u00f8rt av Borgen og Engen i 2016, viste at omtrent 20 prosent av guttene og 50 prosent av jentene har fors\u00f8kt \u00e5 g\u00e5 ned i vekt eller redusere andel fettmasse. For mange er det umulig \u00e5 n\u00e5 dette m\u00e5let, og risikoen for \u00e5 oppleve alvorlig kroppsmisn\u00f8ye og utvikle forstyrret spiseatferd er stor (Borgen & Engen, u.\u00e5.). Jeg kan i noen grad st\u00f8tte opp Borgen og Engens p\u00e5stand. Som l\u00e6rerstudent har jeg gjennom praksis sett og mistenkt unge elever som sliter med kroppsbildet sitt. For eksempel har jeg hatt en elev, en beskjeden, snill, hyggelig gutt. I starten av praksisperioden tenkte jeg ikke s\u00e5 mye over det, men det tok ikke lange tiden f\u00f8r det ble synlig. Den skj\u00f8nne gutten tok aldri opp matboksen sin i lunsjen. Praksisl\u00e6reren min m\u00e5tte alltid bort, og hviske \u00abn\u00e5 m\u00e5 du ta opp matboksen din\u00bb, og ikke f\u00f8r da ble det gjort. I en samtale med praksisl\u00e6rer, vart det informert om at gutten ikke ville spise. Han ville verken spise p\u00e5 skolen eller hjemme. Det ble sagt at gutten hadde en gang g\u00e5tt uten mat i flere dager, og at han ikke ville si hvorfor han ikke ville spise. Det var helt hjerteskj\u00e6rende \u00e5 tenke at denne 12 \u00e5r gamle gutten, der hans st\u00f8rste problem skulle ha v\u00e6rt \u00abhvem skal jeg v\u00e6re i lag med i friminuttet\u00bb, var i realiteten mat. Man kan tenke seg styggen tynget denne guttens rygg.<\/p>\n\n\n\n
Et annet sosial medium som blir mye brukt blant unge i dag, er Snapchat. Snapchat er en meldingstjeneste hvor man deler bilder og videoer kalt \u00absnaps\u00bb med kontaktene sine. Det som utskiller Snapchat som andre meldingstjenester er at bildene og videoene man sender, kun er tilgjengelig en kort stund (Abrahamsen, 2021). Med andre meldingstjenester er meldingen man sender synlig s\u00e5 lenge man velger \u00e5 slette selve meldingen. Man kan enkelt finner frem til en sendt eller tilsendt melding, om man \u00f8nsker \u00e5 finne den. Her mener jeg at Snapchat klarerer banen for s\u00e5kalte nettroll, ettersom meldingene man sender blir borte etter den er \u00e5pnet. Det er en perfekt arena for \u00e5 utpeke sitt neste offer, og nedhagle dem med hat. Som tidligere nemt er de fleste unge i dag p\u00e5logget 24\/7, noe som gj\u00f8r det vanskelig for ofrene \u00e5 slippe unna. I dagens samfunn er det st\u00f8rre muligheter for \u00e5 mobbe samt st\u00f8rre muligheter for \u00e5 bli mobbet. I et sitat fra en NRK-artikkel st\u00e5r det; F\u00f8r ble barn og unge mobbet p\u00e5 vei til og fra skolen, n\u00e5 blir de mobbet d\u00f8gnet rundt (Freuchen, 2014). Denne artikkelen setter lys p\u00e5 hvordan mobbingen i dag skjer p\u00e5 helt andre arenaer enn f\u00f8r, som en bivirkning av sosiale medier. Det blir videre p\u00e5pekt hvordan mobiltelefoner og sosiale medier kan senke terskelen for \u00e5 mobbe, ettersom mobberne slipper \u00e5 se offeret ansikt til ansikt (Helljesen, 2014). I tillegg gj\u00f8r digital mobbing det vanskeligere for offeret \u00e5 forsvare seg ettersom han\/hun noen ganger ikke vet hvem de forholder seg til. (T\u00f8mte, Gudmundsdottir & Hatlevik, 2017, s.295).<\/p>\n\n\n\n
Tidligere har jeg koblet \u00abstyggen p\u00e5 ryggen\u00bb opp mot stemmen inne i ditt eget hodet. Den stemmen som pr\u00f8ver s\u00e5 godt som den kan, \u00e5 bryte deg ned. Jeg vil t\u00f8rre \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at Snapchat er en arena hvor styggen p\u00e5 ryggen trives godt. Mange unge er utsatt for mobbing p\u00e5 skolen, og med Snapchat blir dessverre denne mobbingen med dem hjem. De er alltid utsatt for \u00e5 f\u00e5 stygge meldinger og kommentarer uansett hvor de er. De slipper ikke unna. Mobbing kan ofte g\u00e5 p\u00e5 utseende og oppf\u00f8rsel hos mobbeofferet, og det kan f\u00f8re til at offeret begynner \u00e5 tru p\u00e5 det mobberne sier. Her f\u00e5r alts\u00e5 mobberne hjelp av styggen p\u00e5 ryggen. N\u00e5r en ung person f\u00e5r h\u00f8re noe negativt om sitt eget utseende eller egen v\u00e6rem\u00e5te, er det lett for styggen p\u00e5 ryggen \u00e5 henge seg p\u00e5 og gj\u00f8re det verre. Mobbeofferet vil da alts\u00e5 slite med stemmen inne i sitt eget hodet, som tar opp og kverner p\u00e5 det mobberne sier. S\u00e5, tusen takk Snapchat.<\/p>\n\n\n\n
Jeg er redd for de unge i dag, og det burde du ogs\u00e5 v\u00e6re. Disse sosiale mediene er den perfekte hjelperen til styggen p\u00e5 ryggen. De gj\u00f8r det lettere for styggen p\u00e5 ryggen \u00e5 n\u00e5 de stakkars unge i samfunnet v\u00e5rt, og plukke selvbilde deres fra hverandre sakte men sikkert. Styggen p\u00e5 ryggen bruker sosiale medier til \u00e5 bryte de unge ned, og det er skremmende hvilken retning det g\u00e5r i. Avslutningsvis vil jeg p\u00e5peke hvor viktig det er at foreldre passer p\u00e5 hvilke sosiale medier barn har tilgang p\u00e5. At foreldre tenker litt kritisk \u00abklarer ungen min \u00e5 ikke la seg bli p\u00e5virket av alt hun\/han ser p\u00e5 nettet?\u00bb. I tillegg er det viktig at skolen tar opp tema som nettvett og hvordan man skal oppf\u00f8re seg mot andre p\u00e5 internett. Det er viktig at barn og unge f\u00e5r kunnskap om disse sosiale mediene.<\/p>\n\n\n\n
Referanseliste:<\/strong><\/p>\n\n\n\n T\u00f8mte, K. Gudmundsdottir, G. B. & Hatlevik, O. E. (Red.). (2017). Hvordan forst\u00e5 og forebygge digital mobbing?<\/em>: Gyldendal akademisk.<\/p>\n\n\n\n Hafsaas, S. L. (2014, 5.april). Slik p\u00e5virkes ungdoms selvbilde av sosiale medier. <\/em>Tv 2. https:\/\/www.tv2.no\/a\/5398932\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Ungata (2020, 23.januar). Stress, press og psykiske plager blant unge.<\/em> Ungdata. https:\/\/www.ungdata.no\/stress-press-og-psykiske-plager-blant-unge\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Amundsen, B. (2017, 25.september). Fem \u00e5r av livet p\u00e5 sosiale medier.<\/em> https:\/\/forskning.no\/media-sosiale-relasjoner-medievitenskap\/fem-ar-av-livet-pa-sosiale-medier\/320839<\/a> <\/p>\n\n\n\n Espevoll, S.S. (u.\u00e5.). Sosiale medier: Unge scroller seg psyke. <\/em>Onlinepsykologene. https:\/\/onlinepsykologene.no\/sosiale-medier-unge-scroller-seg-psyke\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Abrahamsen, M. H. (2021, 30.november). Snapchat<\/em>. Det store norske leksikon. https:\/\/snl.no\/Snapchat<\/a><\/p>\n\n\n\n Helljesen, V. (2014, 10.november). -F\u00f8r ble barn mobbet til og fra skolen, n\u00e5 blir de mobbet d\u00f8gnet rundt.<\/em> NRK. https:\/\/www.nrk.no\/norge\/_-for-ble-barn-mobbet-til-og-fra-skolen_-na-blir-de-mobbet-dognet-rundt-1.12035701<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Mathea Gandrudbakken If\u00f8lge ungdata har det v\u00e6rt en \u00f8kning de siste ti\u00e5rene av unge som rapporterer om psykiske plager (Ungdata, 2020). I dette innlegget vil jeg rette fokuset mot hvordan barn og unge blir utsatt for styggen p\u00e5 ryggen … Les videre