{"id":86,"date":"2023-01-02T14:14:30","date_gmt":"2023-01-02T13:14:30","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/?p=86"},"modified":"2023-01-02T14:14:30","modified_gmt":"2023-01-02T13:14:30","slug":"sosiale-medier-bidrar-til-kroppspress","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/2023\/01\/02\/sosiale-medier-bidrar-til-kroppspress\/","title":{"rendered":"Sosiale medier bidrar til kroppspress<\/strong>"},"content":{"rendered":"\n

Av Elise Johansen Grimstad<\/p>\n\n\n\n

Da jeg som russ i de glade maidager 2018 scrollet nedover Instagram dukket det opp noe som gjorde meg forbanna. I et sponset innlegg fra en skj\u00f8nnhetssalong i Troms\u00f8 stod det skrevet: \u00abRuss i \u00e5r? Alle russ f\u00e5r leppeforst\u00f8rrelse til 2500 kroner helt fram til 17.mai\u00bb. <\/em>Mindre passende reklame for en usikker 19-\u00e5ring skal man forh\u00e5pentligvis lete lenge etter. Det som provoserte mest var ikke reklamen i seg selv, men at den var rettet mot et ungt publikum. Dette er et av mange reklameinnlegg p\u00e5 sosiale medier hvor det settes et stort fokus p\u00e5 kropp og utseende.<\/p>\n\n\n\n

SIFO-rapporten S\u00f8te jenter og t\u00f8ffe gutter <\/em>viser at plastisk kirurgi og kosmetiske behandlinger blir sett p\u00e5 som vanlig og dagligdags av de unge gjennom reklame p\u00e5 sosiale medier (Balci, 2019). Sosiale medier bidrar til \u00e5 sette standard p\u00e5 hvordan man skal se ut og hvordan man skal v\u00e6re. Statistisk Sentralbyr\u00e5 viser at 90 prosent av unge mellom 16-24 \u00e5r bruker sosiale medier daglig, eller nesten daglig (SSB, 2019). De eksponeres dermed hver dag for et skj\u00f8nnhetsideal hvor det virker som om eneste l\u00f8sning er \u00e5 endre p\u00e5 utseende. Dagens elever er en del av \u00abgenerasjon prestasjon\u00bb som inneb\u00e6rer en forventning om at de skal prestere p\u00e5 mange omr\u00e5der, ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder kropp og utseende (Bakken, Slette & Eriksen, 2018). Elevene befinner seg i en fase i livet hvor de skal \u00abfinne seg selv\u00bb, pr\u00f8ve \u00e5 passe inn, samt s\u00f8ker bekreftelse fra andre. Hvilken p\u00e5virkning har sosiale medier p\u00e5 unges selvbilde og hva kan skolen gj\u00f8re?<\/p>\n\n\n\n

Endring av utseende blir hverdagslig <\/strong><\/p>\n\n\n\n

I dag er det stadig flere som velger \u00e5 fikse p\u00e5 kropp og utseende (SSB, 2011). Det gjelder alt fra sm\u00e5 injeksjoner hos den lokale skj\u00f8nnhetssalongen til \u00e5 utf\u00f8re plastisk kirurgi. Endring av utseende er ikke lenger noe som er forbeholdt de store kjendisene i Hollywood. I dag kan det virke som om hele kroppen kan forbedres, fra bryst og rumpe, til tenner og h\u00e5rfeste. Kosmetiske inngrep har blitt en hverdagsaktivitet. Jeg kommer selv fra en liten plass, men trenger bare kj\u00f8re 20 minutter for \u00e5 f\u00e5 b\u00e5de fettreduksjon og fillers hvis \u00f8nskelig. Det er enkelt og lett tilgjengelig.<\/p>\n\n\n\n

Facebook, Snapchat, Instagram og Tik Tok er alle velkjente digitale apper for de fleste ungdommer og har aldersgrense 13 \u00e5r (Barneombudet, u. \u00e5.). Rapporten Barn og medier 2020 <\/em>viser at hele 90 prosent av 9-18-\u00e5ringer tar i bruk et eller flere medier (Medietilsynet, s. 13). Mediene er i stadig utvikling og f\u00e5r med tiden oppdateringer og nye funksjoner. Dette kan for eksempel v\u00e6re ulike filter som retusjerer ansiktet. Slike filter er alt fra overdrevne justeringer av ansiktet til filtre som skal gj\u00f8re deg penere. Med sistnevnte filter gj\u00f8r appene blant annet \u00f8ynene og leppene st\u00f8rre, nesen mindre, samt jevner ut urenheter i ansiktet. Dette er s\u00e5kalte \u00abbeautyfiltere\u00bb som blir tatt i bruk p\u00e5 sosiale medier. En oppf\u00f8lgingsrapport til SIFO-rapporten viser hvordan en ungdom beskriver beautyfilter p\u00e5 Snapchat:<\/p>\n\n\n\n

\u00abJa, jeg merker jo at hvis man tar p\u00e5 s\u00e5nt filter, s\u00e5 blir man jo ti ganger penere. Og s\u00e5 g\u00e5r det bort, og s\u00e5 blir det s\u00e5nn: \u00e5h! Jeg ser ikke s\u00e5nn ut likevel, liksom. S\u00e5 jeg skj\u00f8nner at kosmetiske inngrep er fristende\u00bb. (Balci, 2019)<\/p>\n\n\n\n

Influencere \u2013 en hjelpende h\u00e5nd til kroppspress <\/strong><\/p>\n\n\n\n

I dag har influencere, <\/em>eller p\u00e5virkere, <\/em>sin egen yrkesbeskrivelse p\u00e5 Utdanning.no. Her beskrives en influencer som \u00aben person som tjener penger p\u00e5 \u00e5 profilere ulike produkter i sosiale medier (..), og kan beskrives som trendsettere\u00bb (Utdanning.no, u. \u00e5.). En influencer p\u00e5virker dermed sin f\u00f8lgerskare gjennom sosiale medier, og blir ofte forbilder unge f\u00f8lger p\u00e5 digitale plattformer. Det er kritikkverdig at mange kjente influencer-profiler i Norge s\u00e5 velvillig retter s\u00f8kelys mot plastisk kirurgi gjennom sine plattformer. Flere influencere velger \u00e5 publisere \u00abf\u00f8r og etter\u00bb bilder, samt dokumentere ulike kosmetiske behandlinger p\u00e5 sosiale medier. Flere norske kjendiser peker p\u00e5 et \u00abproblem\u00bb eller et behov, og kommer deretter med en l\u00f8sning. P\u00e5 denne m\u00e5ten bidrar norske medieprofiler til \u00e5 normalisere endring av kropp og utseende.<\/p>\n\n\n\n

Det er ikke utelukkende gjennom deres egne kanaler vi f\u00e5r se profilerte personer i kombinasjon med kosmetiske inngrep. Ex and the City,<\/em> produsert av Discovery+ viser offentlige profiler foreta kosmetisk inngrep. Programmet skal vise seere hverdagen til Ex on the Beach-deltakerne og har aldersgrense 12 \u00e5r. I serien Sophie Elises verden,<\/em> produsert av TV2 Play, blir seere tatt med til et operasjonsrom i USA hvor hun skal gjennomf\u00f8re plastisk kirurgi. Dette ble det rettet kritikk mot i NRK-programmet Debatten<\/em> 4. februar 2020. Da ble programredakt\u00f8r i TV2 Kathrine Haldorsen stilt sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorfor det er greit \u00e5 dokumentere plastisk kirurgi. Til dette svarte hun at: \u00abVi f\u00f8lger henne i denne perioden. Det hadde v\u00e6rt rart \u00e5 utelate denne delen av Sophie Elise sin historie\u00bb. Produsentene bak legger til rette for at endring av utseende blir mer hverdagslig, da hensikten med TV-seriene nettopp er \u00e5 vise hverdagen til disse profilene. Influencere er som beskrevet p\u00e5 Utdanning.no trendsettere<\/em>, de skaper en trend som flere \u00f8nsker \u00e5 f\u00f8lge.<\/p>\n\n\n\n

Et argument i debatten er at ungdom selv velger hvem de opps\u00f8ker p\u00e5 digitale plattformer, men hva hjelper det n\u00e5r God Kveld Norge inviterer p\u00e5virkere til \u00e5 gi en oppdatering p\u00e5 hva de har fikset p\u00e5? Graden av underholdningsverdi er \u00e9n sak, men signalene som sendes ut til en ung aldersgruppe er urovekkende. Slik gis influencere en st\u00f8rre plattform til \u00e5 p\u00e5virke barn og unge i en negativ retning. I tillegg kan ikke unge lukke \u00f8ynene hver gang det dukker opp sponsede innlegg rettet mot utseende, eksempelvis rabattkode p\u00e5 fillers til \u00e5rets russekull.<\/p>\n\n\n\n

Skolens rolle  <\/strong><\/p>\n\n\n\n

Skolen har et samfunnsmandat. Det inneb\u00e6rer at skolen skal tilrettelegge for at elevene tilegner seg kunnskaper, ferdigheter, kompetanser, samt holdninger og verdier som er n\u00f8dvendige for \u00e5 klare seg i livet (Stray, 2019). Dette omfavner skolens utdanning- og danningsoppdrag. Her har l\u00e6reren en sentral rolle. Det kan virke som om skolen jobber i sterk motstr\u00f8m n\u00e5r det kommer til kroppspress blant barn og unge. Det tverrfaglige emnet Folkehelse og livsmestring i l\u00e6replanverket ble opprettet p\u00e5 grunn av unges \u00f8kende psykiske helseplager (Larsen, 2021). Emnet skal gi kompetanse for \u00e5 fremme psykisk helse, samt gi elevene muligheter til \u00e5 ta ansvarlige livsvalg. I tillegg poengteres det at \u00abi barne- og ungdoms\u00e5rene er utviklingen av et positivt selvbilde og en trygg identitet s\u00e6rlig avgj\u00f8rende\u00bb (Utdanningsdirektoratet, 2017). Sosiale medier er kommet for \u00e5 bli, og det er urealistisk \u00e5 tro at elevene slipper unna skj\u00f8nnhetsidealet som fremmes p\u00e5 internett. Det vil derfor v\u00e6re viktig at skolen tar dette tverrfaglige emnet p\u00e5 alvor og integrerer det i alle fag.<\/p>\n\n\n\n

Det er n\u00f8dvendig \u00e5 poengtere at m\u00e5let ikke er \u00e5 ford\u00f8mme kosmetiske inngrep, men \u00f8ke bevisstheten rundt p\u00e5virkning og normalisering av dette. Her vil elevenes kritiske tenkning v\u00e6re relevant. Kritisk refleksjon bidrar til \u00e5 gi elevene god d\u00f8mmekraft (Utdanningsdirektoratet, 2017). Staksrud (2017, s. 180) mener \u00abskolen skal hjelpe barn \u00e5 utvikle kritisk kompetanse i m\u00f8tet med informasjonsvellet p\u00e5 nettet og til \u00e5 se bak algoritmer og kommersielle interesser\u00bb. Hva \u00f8nsker skj\u00f8nnhetssalongen i Troms\u00f8? Viser influencere kosmetiske behandlinger p\u00e5 grunn av sponset samarbeid? Ved \u00e5 stille slike sp\u00f8rsm\u00e5l f\u00e5r elevene mulighet til \u00e5 reflektere over form\u00e5let til avsenderen. Dette henger sammen med digitale ferdigheter som skal fungere som redskap for l\u00e6ring og utvikling (Utdanningsdirektoratet, 2017). Skolen kan i tillegg arbeide for \u00e5 skape en kultur der det er rom og aksept til \u00e5 v\u00e6re seg selv. Elevenes selvbilde og holdninger skapes i samspill med andre (Utdanningsdirektoratet, 2017). L\u00e6reren vil v\u00e6re en viktig rollemodell i dette arbeidet. En inkluderende skolekultur som heier p\u00e5 mangfold, bygger p\u00e5 respekt, aksept og toleranse vil kunne gj\u00f8re elever bedre rustet i m\u00f8te med skj\u00f8nnhetsidealet p\u00e5 sosiale medier.<\/p>\n\n\n\n

Avslutning<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Skj\u00f8nnhetssalongen i Troms\u00f8 som ble nevnt innledningsvis fikk etter hvert kritikk mot reklamen rettet mot 18- og 19-\u00e5ringer. Salongen svarte dette p\u00e5 kritikken: \u00abVi mener ikke denne reklamen er problematisk fordi det er ikke vi som p\u00e5virker de unge jentene til dette. Det er massemediene og for eksempel bloggere som gj\u00f8r\u00bb (Aspeli, 2018). Det blir krevende \u00e5 gj\u00f8re noe med problemet n\u00e5r de fleste akt\u00f8rer fraskriver seg ansvaret. Dette resulterer i at skolen, og dermed l\u00e6rere, f\u00e5r et stort ansvar gjennom samfunnsmandatet. I media er det heldigvis blitt et stadig st\u00f8rre fokus p\u00e5 dette temaet. I tillegg fungerer flere influencere som gode bidragsytere til mangfold og kroppspositivitet. Likevel har samfunnet en lang vei \u00e5 g\u00e5 n\u00e5r det kommer til sosiale mediers negative p\u00e5virkning p\u00e5 ungdom. Jeg h\u00e5per som kommende l\u00e6rer \u00e5 bidra positivt, selv n\u00e5r skolen jobber i sterk digital <\/em>motstr\u00f8m.<\/p>\n\n\n\n

Referanseliste<\/a><\/p>\n\n\n\n

Aspeli, I. (2018, 12. april). Reklamerer for leppeforst\u00f8rrelser mot russ: – Det er forkastelig. <\/em>https:\/\/www.minmote.no\/nyheter\/a\/EpzqeK\/reklamerer-for-leppeforstoerrelser-mot-russ-det-er-forkastelig<\/a><\/p>\n\n\n\n

Bakken, A., Sletten, M. A. & Eriksen, I. M. (2018, 29. november). Generasjon prestasjon? Ungdoms opplevelse av press og stress.<\/em> Utdanningsforbundet. https:\/\/utdanningsforskning.no\/artikler\/2018\/generasjon-prestasjon-ungdoms-opplevelse-av-press-og-stress\/<\/a><\/p>\n\n\n\n

Balci, S. (2019, 4. juni). Store forskjeller p\u00e5 reklame for gutter og jenter p\u00e5 sosiale medier. <\/em>Utdanningsforbundet. https:\/\/utdanningsforskning.no\/artikler\/2019\/store-forskjeller-pa-reklame-for-gutter-og-jenter-pa-sosiale-medier\/<\/a><\/p>\n\n\n\n

Barneombudet. (u.\u00e5.). Nett, sosiale medier og fritid.<\/em><\/p>\n\n\n\n

\nhttps:\/\/www.barneombudet.no\/for-barn-og-unge\/dine-rettigheter\/nett-sosiale-medier-og-fritid\n<\/div><\/figure>\n\n\n\n

Direktoratet for h\u00f8yere utdanning og kompetanse (u.\u00e5.). Yrkesbeskrivelse Influencer. <\/em>https:\/\/utdanning.no\/yrker\/beskrivelse\/influencer<\/a><\/p>\n\n\n\n

Larsen, I. V. (2021, 8. januar). Hvordan kan elever l\u00e6re mer om livsmestring?<\/em> Utdanningsforbundet. https:\/\/utdanningsforskning.no\/artikler\/2021\/hvordan-kan-elever-lare-mer-om-livsmestring\/<\/a><\/p>\n\n\n\n

Medietilsynet. (2020, 11. februar). Barn og medier 2020. <\/em>https:\/\/www.medietilsynet.no\/globalassets\/publikasjoner\/barn-og-medier-undersokelser\/2020\/200211-barn-og-medier-2020-delrapport-1_-februar.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n

NRK. (Produsenter). (4.februar 2020). Debatten \u2013 Vixen og Kroppspress.  https:\/\/tv.nrk.no\/serie\/debatten\/202002\/NNFA51020420\/avspiller<\/a><\/p>\n\n\n\n

Staksrud, E. (2017). Digital d\u00f8mmekraft \u2013 Et gangs digitalt menneske? <\/em>Gyldendal Akademisk.<\/p>\n\n\n\n

Statistisk Sentralbyr\u00e5 (SSB). (2019, 29. august). Bruk av sosiale medier (prosent), etter alder, statistikkvariabel, \u00e5r og kj\u00f8nn. https:\/\/www.ssb.no\/statbank\/table\/11437\/tableViewLayout1\/<\/a> <\/p>\n\n\n\n

Statistisk Sentralbyr\u00e5 (SSB). (2011, 2. mai). Kosmetisk kirurgi. 5 prosent har lagt seg under kniven.<\/em> https:\/\/www.ssb.no\/helse\/artikler-og-publikasjoner\/5-prosent-har-lagt-seg-under-kniven<\/a><\/p>\n\n\n\n

Stray, J. H. (2019, 20. juni). Skolens samfunnsmandat.<\/em> Utdanningsnytt.no https:\/\/www.utdanningsnytt.no\/fagartikkel\/skolens-samfunnsmandat\/171603<\/a><\/p>\n\n\n\n

Utdanningsdirektoratet. (2017). Overordnet del \u2013 Folkehelse og livsmestring. Fastsatt som forskrift. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020. https:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet-del\/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning\/tverrfaglige-temaer\/folkehelse-og-livsmestring\/?lang=nob<\/a><\/p>\n\n\n\n

Utdanningsdirektoratet. (2017). Overordnet del \u2013 Kritisk tenkning og etisk bevissthet. Fastsatt som forskrift. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020. https:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet-del\/opplaringens-verdigrunnlag\/1.3-kritisk-tenkning-og-etisk-bevissthet\/?lang=nob<\/a><\/p>\n\n\n\n

Utdanningsdirektoratet. (2017, 15. november). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. https:\/\/www.udir.no\/laring-og-trivsel\/rammeverk\/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter\/rammeverk\/<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Av Elise Johansen Grimstad Da jeg som russ i de glade maidager 2018 scrollet nedover Instagram dukket det opp noe som gjorde meg forbanna. I et sponset innlegg fra en skj\u00f8nnhetssalong i Troms\u00f8 stod det skrevet: \u00abRuss i \u00e5r? Alle … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":248,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[16,43,18],"tags":[],"class_list":["post-86","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-barn-og-ungdoms-mediebruk","category-kroppspress","category-sosiale-medier"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"author_info":{"display_name":"Lisbet R\u00f8nningsbakk","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/author\/lisbet-rnningsbakk\/"},"rbea_author_info":{"display_name":"Lisbet R\u00f8nningsbakk","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/author\/lisbet-rnningsbakk\/"},"rbea_excerpt_info":"Av Elise Johansen Grimstad Da jeg som russ i de glade maidager 2018 scrollet nedover Instagram dukket det opp noe som gjorde meg forbanna. I et sponset innlegg fra en skj\u00f8nnhetssalong i Troms\u00f8 stod det skrevet: \u00abRuss i \u00e5r? Alle … Les videre →<\/span><\/a>","category_list":"Barn og ungdoms mediebruk<\/a>, Kroppspress<\/a>, Sosiale medier<\/a>","comments_num":"0 comments","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/86","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/users\/248"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=86"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/86\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":87,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/86\/revisions\/87"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=86"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=86"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=86"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}