{"id":89,"date":"2023-01-02T14:14:12","date_gmt":"2023-01-02T13:14:12","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/?p=89"},"modified":"2023-01-02T14:14:12","modified_gmt":"2023-01-02T13:14:12","slug":"hvem-har-ansvaret-for-barn-og-unges-oppforsel-pa-internett","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/2023\/01\/02\/hvem-har-ansvaret-for-barn-og-unges-oppforsel-pa-internett\/","title":{"rendered":"Hvem har ansvaret for barn og unges oppf\u00f8rsel p\u00e5 internett?<\/strong>"},"content":{"rendered":"\n

\u2013 digital mobbing og utvikling av digital kompetanse<\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n

Av Andrine Louise Hansen<\/p>\n\n\n\n

Stadig ser jeg mennesker som hetser, trakasserer og mobber andre p\u00e5 internett. Ofte er dette godt voksne kvinner og menn som ytrer seg i offentlige kommentarfelt p\u00e5 ulike digitale medier, som for eksempel Facebook og Instagram. Kommentarene er rettet mot voksne, men ogs\u00e5 yngre gutter og jenter. Utseende, etnisitet og legning er noe som ofte blir kommentert. Det har skjedd at jeg har klikket meg inn p\u00e5 profilen til mennesker som uttrykker slike meninger, og det jeg som regel finner er helt alminnelige voksne folk med familie og barn. Noe burde sl\u00e5 alarm allerede her, for hva er det man egentlig l\u00e6rer barn og unge med denne typen adferd p\u00e5 nett? Jeg tenker at spesielt voksne m\u00e5 begynne \u00e5 bli mer bevisst p\u00e5 hva man velger \u00e5 kommentere og publisere p\u00e5 internett, da dette er med p\u00e5 \u00e5 sette en standard for de yngre.<\/p>\n\n\n\n

Digital mobbing<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det digitale er blitt en stor del av elevenes mediehverdag. De fleste barn og unge er aktive p\u00e5 internett og sosiale medier, og stadig opplever flere \u00e5 bli mobbet p\u00e5 nett. \u00abMobbing defineres som krenkelser satt i system, mot en som vanskelig kan verge seg, og kan ha uttrykk i ulike former\u00bb (Olweus, 1992, sitert i, T\u00f8mte, Gudmundsdottir & Hatlevik, 2017, s. 149). T\u00f8mte et. al. (2017, s. 149) viser til fire sentrale kjennetegn ved mobbing: \u00abhandlingene m\u00e5 v\u00e6re negative, handlingene m\u00e5 p\u00e5g\u00e5 over tid, handlingene m\u00e5 v\u00e6re gjentagende og det m\u00e5 v\u00e6re en ubalanse mellom partene. Selv om digital mobbing har mye til felles med tradisjonell mobbing, har den ogs\u00e5 egne kriterier (NOU 2015: 2; Ulriksen & Knapstad, 2016, sitert i, T\u00f8mte et. al., 2017, s. 151). Det er s\u00e6rlig tre faktorer som nevnes: det er vanskelig \u00e5 slippe unna, anonymitet og den uendelige offentligheten. Anonymitet vil her bety at den eller de som ut\u00f8ver mobbingen ikke opptrer som seg selv, men at de skjuler seg bak et annet navn. Med den uendelige offentligheten siktes det til at utbredelsen av mobbingen er ukjent (T\u00f8mte et. al., 2017, s. 151). Ofte har digital mobbing et st\u00f8rre publikum etter som \u00abtredjepersoner\u00bb kan observere mobbingen selv om de ikke var til stede. Det er st\u00f8rre mulighet for \u00e5 v\u00e6re anonym ved digital mobbing, og dette kan bidra til at terskelen for \u00e5 mobbe blir lavere. Mobberne trenger ikke st\u00e5 ansikt til ansikt med den de ut\u00f8ver mobbingen overfor, og blir dermed heller ikke stilt til ansvar for sine handlinger.<\/p>\n\n\n\n

Det er nedfelt i \u00a7 9A-3 (Oppl\u00e6ringsloven, 1998) at: Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Skolen skal forebygge brudd p\u00e5 retten til et trygt og godt skolemilj\u00f8 ved \u00e5 arbeide kontinuerlig for fremme helsen, trivselen og l\u00e6ringen til elevene.<\/p>\n\n\n\n

Skolen har et ansvar i form av at den som blir mobbet p\u00e5 nett, ogs\u00e5 kan bli mobbet p\u00e5 tradisjonelt vis. Samtidig kan nettmobbingen ha en stor innvirkning p\u00e5 hvordan eleven har det i skolehverdagen (Utdanningsdirektoratet, 2017). Utdanningsdirektoratet (2017) viser til skolens aktivitetsplikt som plikter skolen i \u00e5 ta tak i problemet dersom en elev ikke f\u00f8ler seg trygg eller ikke har det bra p\u00e5 skolen. Selv om mobbingen skjer utenom skoletid inneb\u00e6rer dette at skolen deler ansvar ved at de ogs\u00e5 m\u00e5 forholde seg til nettmobbing. Dette med bakgrunn i at digital mobbing skal l\u00f8ses p\u00e5 samme m\u00e5te som andre mobbesaker (Utdanningsdirektoratet, 2017).<\/p>\n\n\n\n

For \u00e5 kunne forebygge mobbing og s\u00f8rge for at elevene har det best mulig p\u00e5 skolen b\u00f8r det foreligge et godt skole-hjem-samarbeid. Foreldre har hovedansvaret for oppl\u00e6ringen til sine barn, men skolen har hovedansvaret for \u00e5 tilrettelegge et godt skole-hjem-samarbeid (B\u00e6ck, 2019, s. 25). Forskriften til oppl\u00e6ringsloven \u00a7 20-1 (2006). sier at: \u00abSkolen skal s\u00f8rge for samarbeid med heimen, jf. oppl\u00e6ringsloven \u00a7 1-1 og \u00a7 13-3d. Foreldresamarbeid skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglige og sosiale utvikling\u00bb. Skolen har ogs\u00e5 ansvar for \u00e5 opprettholde en kontinuerlig kontakt med foreldrene gjennom hele skole\u00e5ret (B\u00e6ck, 2019, s. 25).<\/p>\n\n\n\n

Digital dannelse og utvikling av digital kompetanse<\/strong><\/p>\n\n\n\n

For \u00e5 forebygge digital mobbing og annen skadende oppf\u00f8rsel blant barn og unge p\u00e5 internett, er det reelt \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 begrepene (digital) dannelse og digital kompetanse. Klafki referer til at \u00abBegrepet \u2018dannelse\u2019 er i den pedagogiske t\u00e6nkning i Tyskland siden det 19. \u00e5r hundrede i udstrakt grad blevet anvendt som en central kategori til at karakterisere opdragelsens m\u00e5l\u00bb (1983, s. 33). Dannelse forenes her med oppdragelse, og i skolens tilfelle er vi forpliktet til \u00e5 f\u00f8lge oppl\u00e6ringsloven som utdyper hvordan vi skal gi en oppl\u00e6ring som nettopp bidrar til dannelse hos elevene.<\/p>\n\n\n\n

I \u00a7 1-1 (Oppl\u00e6ringsloven, 1998), ogs\u00e5 kalt form\u00e5lsparagrafen, st\u00e5r det blant annet at oppl\u00e6ringen skal fremme demokrati, likestilling og vitenskapelig tenkem\u00e5te. Videre sier form\u00e5lsparagrafen at \u00abSkolen skal m\u00f8te elevene med tillit, respekt og krav og gi de utfordringer som fremme danning og l\u00e6relyst. Alle former for diskriminering skal motarbeides.\u00bb (Oppl\u00e6ringsloven, 1998, \u00a7 1-1). Etablerte l\u00e6rere og vi som fremtidige l\u00e6rere har dermed et ansvar for \u00e5 formidle ei oppl\u00e6ring som ivaretar disse kravene. Elevene skal gjennom oppl\u00e6ringen dannes til demokratiske medborgere, noe som ikke bare vil gjelde i det virkelige liv, men ogs\u00e5 i forbindelse med det digitale livet. Etter som samfunnet utvikler seg og blir mer digitalisert, blir dette stadig mer gjeldende. Er man proaktiv og tidlig ute med \u00e5 l\u00e6re barn og unge om nettvett kan dette bidra til \u00e5 hindre at elevene utvikler en \u00abd\u00e5rlig\u00bb digital atferd. B\u00e5de l\u00e6rere og andre voksne m\u00e5 vise hva som er akseptabelt \u00e5 skrive og dele p\u00e5 internett, slik at barn og unge har noe \u00e5 strekke seg etter. S\u00e6rlig vil det v\u00e6re viktig \u00e5 f\u00e5 elevene til \u00e5 reflektere kritisk over det de leser, samt tenke gjennom hva de selv velger \u00e5 dele p\u00e5 nettet.<\/p>\n\n\n\n

Dette er i tr\u00e5d med det Utdanningsdirektoratet (u.\u00e5.) kaller for digital dannelse, som \u00aber en prosess der et menneske former sin identitet i den digital kontekst\u00bb. Det handler videre om at en skal v\u00e6re i stand til \u00e5 reflektere kritisk, handle i tr\u00e5d med etiske prinsipper og sosiale forventninger og \u00e5 kunne ta selvstendige valg i en digital kultur (Utdanningsdirektoratet, u.\u00e5.). Bergum (2020) p\u00e5peker at digital dannelse ogs\u00e5 inneb\u00e6rer at elevene utvikler kunnskap om hvordan en kan mestre de mulighetene og utfordringene som vil m\u00f8te dem i ulike digitale kontekster. Dette betyr naturligvis at det stilles st\u00f8rre krav til skolen og l\u00e6rere n\u00e5r det gjelder deres digitale kompetanse. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 oppdatere og tilegne oss kunnskap og ferdigheter slik at vi er i stand til \u00e5 formidle ei undervisning som bidrar til digital dannelse hos elevene.<\/p>\n\n\n\n

Konsekvenser \u2013 Andrew Tate<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Nylig ble amerikansk-britiske Andrew Tate utestengt fra en rekke sosiale medier og plattformer p\u00e5 grunn brudd p\u00e5 retningslinjer mot hatefulle ytringer. Tate blir omtalt som \u00abinternettets farligste mann\u00bb og \u00abkongen av giftig maskulinitet\u00bb (Aasmundsen, 2022). Han er kjent for \u00e5 dele kontrovers meninger som for eksempel \u00abHvis du setter deg selv i en posisjon der du blir voldtatt, m\u00e5 du ta et visst ansvar\u00bb, eller, \u00abMenn kan v\u00e6re utro mot kvinner, men ikke motsatt\u00bb (Hafsaas, Svedal & Aardal, 2022).<\/p>\n\n\n\n

S\u00e6rlig p\u00e5 appene Tiktok og Youtube delte han innhold som ble sett opp til 14 milliarder ganger, som regel av unge gutter og menn (Aasmundsen, 2022). Det skumle er at internettfenomenet har rukket \u00e5 f\u00e5 en stor f\u00f8lgerskare, uavhengig om han har blitt utestengt fra sosiale medier. De fleste er \u00e5penbart sterkt imot hans ytringer, men Tate har ogs\u00e5 \u00abfans\u00bb som beundrer hans meninger. Det kan v\u00e6re farlig for barn og unges utvikling at de lar seg inspirere av slik atferd og holdninger, samtidig som det kan f\u00e5 alvorlige f\u00f8lger for resten av samfunnet. Jeg tror det er viktig at voksne viser til konkrete eksempler som dette, som gj\u00f8r at barn og unge kan forst\u00e5 at slik oppf\u00f8rsel kan og b\u00f8r f\u00e5 konsekvenser.<\/p>\n\n\n\n

Avslutning<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Foreldre har hovedansvaret for \u00e5 oppdra sine barn, men dette ansvaret deles ogs\u00e5 med skolen. Dette er nedfelt i \u00a7 1-1 i oppl\u00e6ringsloven (1998) som viser til skolens samfunnsmandat, der den enkelte skole skal bidra til \u00e5 danne elevene til demokratiske medborgere. N\u00e5r det kommer til mobbing fremkommer det i oppl\u00e6ringslovens \u00a7 9A-3 (1998) at skolen har et ansvar for \u00e5 forebygge mobbing, samt legge til rette for at elevene har et trygt og godt skolemilj\u00f8. Utdanningsdirektoratet (2017) p\u00e5peker at skolen har plikt til \u00e5 gripe inn ved mobbing som ogs\u00e5 foreg\u00e5r p\u00e5 internett. Den som blir mobbet digitalt blir ogs\u00e5 ofte mobbet p\u00e5 tradisjonelt vis, samtidig som nettmobbingen alene kan p\u00e5virke elevens trivsel og l\u00e6ring p\u00e5 skolen. Dermed deler skolen ansvar sammen med foreldre og andre voksenpersoner som er involverte. Skolen har ansvar for \u00e5 ta initiativ til et godt skole-hjem-samarbeid (B\u00e6ck, 2019, s. 149), som setter elevens l\u00e6ring og trivsel i fokus. Skolen er sammen med foreldre ansvarlig for barn og unges digitale dannelse, samt utvikling av deres digitale kompetanse. Det er tydelig at det er vi voksne som danner rammene for hva som er greit og for hva som ikke er greit \u00e5 skrive og dele p\u00e5 internett. Det barna selv observerer og opplever digitalt, vil ha en innvirkning p\u00e5 hvilke valg de velger \u00e5 gj\u00f8re p\u00e5 internett.<\/p>\n\n\n\n

Kilder<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Aasmundsen, J. (2022, 25. august). Voksne oppfordres til \u00e5 snakke om barna om Andrew Tate.<\/em> Aftenposten. https:\/\/www.aftenposten.no\/kultur\/i\/V9y8vJ\/voksne-oppfordres-til-aa-snakke-med-barna-om-andrew-tate-maa-taale-aa-staa-i-samtalen<\/a><\/p>\n\n\n\n

Bergum, H. (2020, 27. august). Disputas: Digital dannelse i skolen. <\/em>Utdanningsforskning. https:\/\/utdanningsforskning.no\/artikler\/2020\/disputas–digital-dannelse-i-skolen\/<\/a><\/p>\n\n\n\n

B\u00e6ck, U-D K. (2019). Hjem-skole-samarbeid<\/em>. Fagbokforlaget.<\/p>\n\n\n\n

Forskrift til oppl\u00e6ringsloven. (2006). Kapittel 20. Foreldresamarbeid i grunnskolen og videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring (FOR-2006-06-23-724). Lovdata. https:\/\/lovdata.no\/dokument\/SF\/forskrift\/2006-06-23-724\/KAPITTEL_24#%C2%A720-1<\/a><\/p>\n\n\n\n

Hafsaas, S., Svedal, M. & Aardal, E. (2022, 25. august). Sten (18) blir pepret med \u00abinternettets farligste mann\u00bb: -Vanskelig \u00e5 unnslippe<\/em>. NRK.https:\/\/www.nrk.no\/vestland\/sten-_18_-blir-pepret-med-andrew-tate-i-sosiale-medier_-_-veldig-vanskelig-a-unnslippe-1.16080511<\/a><\/p>\n\n\n\n

Klafki, W. (1983). Kategorial dannelse og kritisk konstruktiv p\u00e6dagogikk<\/em>.<\/p>\n\n\n\n

Oppl\u00e6ringsloven. (1998). Lov om grunnskolen og den videreg\u00e5ende oppl\u00e6ringen.<\/em> LOV-1998-07-17-61). Lovdata. https:\/\/lovdata.no\/dokument\/NL\/lov\/1998-07-17-61#KAPITTEL_1<\/a><\/strong><\/p>\n\n\n\n

Utdanningsdirektoratet. (2017, 27. juni). Hva skal skolen gj\u00f8re med digital mobbing? <\/em>https:\/\/www.udir.no\/laring-og-trivsel\/skolemiljo\/digital-mobbing\/<\/a><\/p>\n\n\n\n

Utdanningsdirektoratet (u.\u00e5.). Rammeverk for l\u00e6rerens profesjonsfaglige digitale kompetanse.  <\/em>https:\/\/www.udir.no\/kvalitet-og-kompetanse\/profesjonsfaglig-digital-kompetanse\/rammeverk-larerens-profesjonsfaglige-digitale-komp\/vedlegg\/<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

\u2013 digital mobbing og utvikling av digital kompetanse Av Andrine Louise Hansen Stadig ser jeg mennesker som hetser, trakasserer og mobber andre p\u00e5 internett. Ofte er dette godt voksne kvinner og menn som ytrer seg i offentlige kommentarfelt p\u00e5 ulike … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":248,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[16,6,13,44,30,14,18],"tags":[],"class_list":["post-89","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-barn-og-ungdoms-mediebruk","category-digital-danning","category-digital-dommekraft","category-digital-kompetanse","category-digital-mobbing","category-digitale-medier","category-sosiale-medier"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"author_info":{"display_name":"Lisbet R\u00f8nningsbakk","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/author\/lisbet-rnningsbakk\/"},"rbea_author_info":{"display_name":"Lisbet R\u00f8nningsbakk","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/author\/lisbet-rnningsbakk\/"},"rbea_excerpt_info":"\u2013 digital mobbing og utvikling av digital kompetanse Av Andrine Louise Hansen Stadig ser jeg mennesker som hetser, trakasserer og mobber andre p\u00e5 internett. Ofte er dette godt voksne kvinner og menn som ytrer seg i offentlige kommentarfelt p\u00e5 ulike … Les videre →<\/span><\/a>","category_list":"Barn og ungdoms mediebruk<\/a>, Digital danning<\/a>, Digital d\u00f8mmekraft<\/a>, Digital kompetanse<\/a>, Digital mobbing<\/a>, Digitale medier<\/a>, Sosiale medier<\/a>","comments_num":"0 comments","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/89","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/users\/248"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=89"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/89\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":90,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/89\/revisions\/90"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=89"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=89"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=89"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}