{"id":99,"date":"2023-01-02T14:12:50","date_gmt":"2023-01-02T13:12:50","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/?p=99"},"modified":"2023-01-02T14:12:50","modified_gmt":"2023-01-02T13:12:50","slug":"alarmerende-funn-om-norske-elevers-kunnskap-om-kildekritikk","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/2023\/01\/02\/alarmerende-funn-om-norske-elevers-kunnskap-om-kildekritikk\/","title":{"rendered":"Alarmerende funn om norske elevers kunnskap om kildekritikk<\/strong>"},"content":{"rendered":"\n

Av Marianne Jentoft Holst<\/p>\n\n\n\n

Dagens samfunn stiller krav til elevenes digitale kompetanse. Med dette menes ogs\u00e5 egenskaper som digital d\u00f8mmekraft, og evnen til \u00e5 v\u00e6re kritisk. Staksrud (2017) skriver at digital d\u00f8mmekraft handler om at en mestrer sitt digitale liv og kan v\u00e6re kritisk og selvstendig i m\u00f8te med den digitale verden. I dette blogginnlegget vil jeg belyse hvorfor l\u00e6rere burde ha s\u00f8kelys p\u00e5 kildekritikk i undervisningen, og l\u00e6rerens kritiske kompetanse. Kildekritikk er ikke er ikke et nytt begrep, men et sv\u00e6rt aktuelt begrep i dag. Det florerer av falske nyheter, desinformasjon, og manipulerte nettsider som vi eksponeres for i den digitale verden. Det er ofte vanskelig \u00e5 kunne avgj\u00f8re om noe er sant eller ikke, ettersom nyheter eller informasjon som ikke er sann, kan opptre troverdig og p\u00e5litelig. Det er derfor viktig at elevene tilegner seg kunnskaper om hvordan de kan avgj\u00f8re om noe er sant eller ikke.<\/p>\n\n\n\n

En analyse gjort av forskere ved Universitetet i Oslo viser til at mange 15-\u00e5ringer i Norge vet ikke hvordan de kan sjekke om tekster og nyheter er p\u00e5litelige. Elever i Danmark, Finland og Sverige har mer kunnskap enn norske elever om hvordan avsl\u00f8re spam, og om kilden er til \u00e5 stole p\u00e5 (Kunnskapsdepartementet, regjeringen Solberg). Disse funnene er alarmerende for Norge, spesielt med tanke p\u00e5 den digitale verden vi lever i. Tilgangen til det som publiseres p\u00e5 nett er lett tilgjengelig, og for de som ikke evner \u00e5 v\u00e6re kritisk, kan det f\u00e5 fatale konsekvenser. Dav\u00e6rende kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby uttalte f\u00f8lgende om analysen:<\/p>\n\n\n\n

I dag lever ungdomen ein st\u00f8rre del av livet p\u00e5 nettet. Mange vil p\u00e5verke tankane deira, og dei vil m\u00f8te falske nyhende. Det er viktig at dei veit korleis dei skal tenke kritisk om kjeldene. Med dei nye l\u00e6replanane har kritisk tenking og kjeldekritikk f\u00e5tt mykje st\u00f8rre plass i skulen (Regjeringen, 2020).<\/p>\n\n\n\n

Guri Melby har sv\u00e6rt rett i hennes uttalelse om analysen. If\u00f8lge \u00d8ystein Gilje (2021, s. 227) har seks av ti grunnskoleelever en digital enhet, og er godt etablert i den digitale verden. Ungdommen er store deler av livet sitt p\u00e5 nett, og vil dermed m\u00f8te p\u00e5 situasjoner der de b\u00f8r v\u00e6re kritiske og ta en vurdering om det de eksponeres for er troverdig. Ettersom flesteparten av elevene i grunnskolen har en digital enhet, er det en indikator p\u00e5 at kritisk tenkning er viktig gjennom hele skolel\u00f8pet. Slik at elevene opp\u00f8ver seg evner i \u00e5 kunne tenke kritisk gjennom hele sin skolegang.<\/p>\n\n\n\n

Fagfornyelsen og regjeringen<\/strong><\/p>\n\n\n\n

I Fagfornyelsens overordnede del f\u00e5r kritisk tenkning en plass, det vil ogs\u00e5 si kildekritikk. Eksempelvis st\u00e5r det at elevene skal kunne vurdere kilder til kunnskap og tenke kritisk om hvordan kunnskap utvikles<\/em> (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 6).  I lys av fagfornyelsen viser det til at politikere er tydelig p\u00e5 at skolen har et spesielt oppdrag for \u00e5 gi elever en kildekritisk opp\u00f8ving. Men for at handlinger skal bli til realitet, alts\u00e5 fra l\u00e6replan til en praksis i skolen, m\u00e5 l\u00e6rere og skoler v\u00e6re med p\u00e5 laget. Medietilsynet (2020) poengterer at for at endring skal kunne skje i den norske skolen, m\u00e5 l\u00e6rere ogs\u00e5 f\u00e5 et kompetansel\u00f8ft. I tillegg ettersp\u00f8r Medietilsynet en nasjonal strategi for barn og medier. Dette bidrar til en inkludering av alle landets skoler, med en tanke om at norske skoler streber etter et felles m\u00e5l: \u00e5 \u00f8ke elevers bevissthet rundt kildekritikk.<\/p>\n\n\n\n

Regjeringen (2020) trekker frem ulike tiltak de har iverksatt for \u00e5 styrke kritisk lesing i skolen. Blant annet st\u00f8tte til Faktisk.no, og til videreutvikling av undervisningsressursen TENK. Her ligger det undervisningsopplegg som handler om kritisk mediebruk, og kildebevissthet. Samt har Utdanningsdirektoratet f\u00e5tt i oppgave \u00e5 utvikle Spr\u00e5kl\u00f8yper.no. Nettressursen best\u00e5r av ulike kompetanseutviklingspakker som er ment til bruk i det profesjonelle l\u00e6ringsfellesskapet i barnehager og skoler. Her er ogs\u00e5 kritisk lesing et viktig tema. Videre trekker Regjeringen frem at i de nye l\u00e6replanene har kritisk lesing f\u00e5tt en st\u00f8rre plass.<\/p>\n\n\n\n

Det er bra at kritisk tenkning har f\u00e5tt st\u00f8rre plass i l\u00e6replanen, men for at norske ungdommers kritiske tenkning skal bli bedre, m\u00e5 ogs\u00e5 kompetansen hos l\u00e6rere l\u00f8ftes. Dette for at l\u00e6replanens f\u00f8ringer skal kunne f\u00e5 en \u00f8nsket effekt. Tiltak om kompetansekrav og satsing p\u00e5 etter- og videreutdanning er garantert en god begynnelse, og effektivt. Men for at undervisning om kildekritikk skal lykkes, m\u00e5 den enkelte l\u00e6reren og skolen som institusjon ta ansvar for \u00e5 benytte seg av disse tiltakene.<\/p>\n\n\n\n

Hvorfor trenger l\u00e6rere et kompetansel\u00f8ft?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

SSBs statistikk fra fjerde kvartal av 2020, viser til at det var nesten 18 200 l\u00e6rere i grunnskolen som ikke har fullf\u00f8rt l\u00e6rerutdanning (Steffensen & Foss, 2021). Jeg mener ikke det er deres feil at norske elever har vansker med \u00e5 v\u00e6re kildekritisk, men jeg vil understreke at dette er nok en viss faktor i det store bildet. Hvordan kan vi sikre at ufagl\u00e6rte har kritisk kompetanse, og kan undervise om dette? Resterende er kvalifiserte l\u00e6rere, med den utdanningen og kompetansen som beh\u00f8ves i skolen. Men tross dette sa kun 65 prosent av norske l\u00e6rere seg enig at de kunne hjelpe elevene til \u00e5 tenke kritisk<\/em> (Weyergang & Fr\u00f8nes, 2020, s. 188). Noe som er urovekkende i seg selv, ettersom dette har f\u00e5tt en stor plass i l\u00e6replanen. Sett i sammenheng med analysen, er det n\u00e6rliggende \u00e5 tenke at l\u00e6rerne har en del skyld i elevenes manglende evner til \u00e5 tenke kritisk.<\/p>\n\n\n\n

Regjeringen (2020) trekker frem at oppl\u00e6ring i kritisk tenking og lesing i skolen har ikke v\u00e6rt tilstrekkelig. Hva er egentlig grunnen til dette? Det kan v\u00e6re av ulike \u00e5rsaker, jeg oppfatter det slik at mange l\u00e6rere ikke har den kritiske kompetansen som beh\u00f8ves. Erfaringsmessig gjennom egen skolegang, og ellers ute i skolen opplever jeg at l\u00e6rere er d\u00e5rlige p\u00e5 \u00e5 oppgi hvor de henter informasjon fra. B\u00e5de det \u00e5 referere til kilder som er benyttet, og gi en dypere forklaring p\u00e5 hvorfor denne kilden er benyttet. Det er viktig at elevene evner \u00e5 v\u00e6re kildekritiske, men det er vel s\u00e5 viktig at l\u00e6rere viser til sin kildekritiske kompetanse i undervisningen. Dette for \u00e5 g\u00e5 foran som rollemodeller p\u00e5 viktigheten av \u00e5 v\u00e6re kildekritisk, og vise til tydelige eksempler p\u00e5 n\u00e5r en b\u00f8r v\u00e6re det. Hvis l\u00e6reren ikke behersker vise til kildekritiske evner i sin undervisning, er det tydelig at en beh\u00f8ver en forbedret kritisk kompetanse.<\/p>\n\n\n\n

Avsluttende kommentar<\/strong><\/p>\n\n\n\n

De fleste elevene vet mest sannsynlig hva en falsk nyhet er, og hva det inneb\u00e6rer. Tross denne bevisstheten, b\u00f8r ogs\u00e5 elevene ha kjennskap til ulike metoder og verkt\u00f8y for \u00e5 kunne avdekke at en nyhet er sann eller ikke. Metodene kan v\u00e6re ulike sjekkpunkter en g\u00e5r gjennom for \u00e5 vurdere kilden, som \u00e5 sjekke forfatter, nettsted, publiseringsdato eller andre relevante sjekkpunkter. Hvordan kan metoder og verkt\u00f8y overf\u00f8res i elevens kunnskap om \u00e5 avdekke falske nyheter? Det holder nok ikke \u00e5 ha en enkel undervisningstime om hvordan en kan avdekke falske nyheter. Dette b\u00f8r nok gj\u00f8res jevnlig i undervisningen, det trengs n\u00f8dvendigvis ikke \u00e5 ta hele timen.<\/p>\n\n\n\n

Min oppfatning er at kildekritikk har et for lite fokus i skolen, og eventuell kunnskap eleven har om temaet blir tilegnet i hjemmet. Dette kan v\u00e6re en \u00e5rsak til de alarmerende funnene gjort i analysen om leseferdigheter. Ettersom kritisk tenkning har f\u00e5tt en st\u00f8rre plass i overordnet del, er det naturlig \u00e5 tenke at det b\u00f8r trekkes inn i undervisningen i st\u00f8rre grad. Hvor er l\u00e6rerne og deres kritiske kompetanse? De har et samfunnsmandat som inneb\u00e6rer \u00e5 gj\u00f8re elevene til samfunnsdyktige medborgere, noe som blant annet inneb\u00e6rer \u00e5 kunne tenke kritisk, slik at de er rustet til \u00e5 m\u00f8te mediesamfunnet. Sett i lys av nevnte analyse, kan det sies at den norske skolen ikke har lyktes med denne delen av samfunnsmandatet. Hvordan kan vi l\u00f8fte norske elevers kritiske medieforst\u00e5else? Det hjelper nok ikke at kun enkelte skoler tar grep, her m\u00e5 norske l\u00e6rere og skoler tr\u00e5 til i en kollektiv nasjonal handling. Der det sentrale er \u00e5 l\u00f8fte kompetansen hos l\u00e6rere, samt legge til rette for at kildekritikk kan gjennomsyre all undervisningen i skolen, b\u00e5de i mindre og i st\u00f8rre grad. I tillegg overf\u00f8re kunnskap til elevene om bruk av verkt\u00f8y og strategier for \u00e5 vurdere kilder. N\u00e5 har myndighetene tatt et tak, n\u00e5 m\u00e5 den enkelte l\u00e6reren ogs\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 reisen.<\/p>\n\n\n\n

Referanseliste<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Fr\u00f8nes, S, T. & Jensen, F. (2020). Like muligheter til god leseforst\u00e5else? 20 \u00e5r med lesing i PISA. <\/em>Universitetsforlaget. https:\/\/www.idunn.no\/doi\/epdf\/10.18261\/9788215040066-2020<\/a><\/p>\n\n\n\n

Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del \u2013 verdier og prinsipper for oppl\u00e6ringen<\/em>. https:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet-del\/?lang=nob<\/a><\/p>\n\n\n\n

Kunnskapsdepartementet. (2020, 15. oktober). Mange elevar strever med kjeldekritikk. <\/em>Regjeringen.no https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumentarkiv\/regjeringen-solberg\/aktuelt-regjeringen-solberg\/kd\/pressemeldinger\/2020\/mange-elevar-strever-med-kjeldekritikk\/id2770624\/<\/a><\/p>\n\n\n\n

Medietilsynet. (2020). To av tre unge ser det de tror er falske nyheter, men f\u00e5 sjekker sakene.<\/em> https:\/\/www.medietilsynet.no\/nyheter\/aktuelt\/to-av-tre-unge-ser-det-de-tror-er-falske-nyheter-men-fa-sjekker-sakene\/<\/a><\/p>\n\n\n\n

Staksrud, E. (2017). Et gagns digitalt menneske?. I B. K. Engen & T. H. Gi\u00e6ver & L. Mifsud (Red.), Digital d\u00f8mmekraft<\/em>. (s. 168-183). Gyldendal Akademisk.<\/p>\n\n\n\n

Steffensen, K. & Foss, S, F. (2021, 21. september). Vel 1 av 6 l\u00e6rer\u00e5rsverk i grunnskolen uten l\u00e6rerutdanning. <\/em>Statistisk sentralbyr\u00e5. https:\/\/www.ssb.no\/utdanning\/barnehager\/statistikk\/ansatte-i-barnehage-og-skole\/artikler\/vel-1-av-6-laererarsverk-i-grunnskolen-uten-laererutdanning<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Av Marianne Jentoft Holst Dagens samfunn stiller krav til elevenes digitale kompetanse. Med dette menes ogs\u00e5 egenskaper som digital d\u00f8mmekraft, og evnen til \u00e5 v\u00e6re kritisk. Staksrud (2017) skriver at digital d\u00f8mmekraft handler om at en mestrer sitt digitale liv … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":248,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[13,44,15,8,7,11],"tags":[],"class_list":["post-99","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-digital-dommekraft","category-digital-kompetanse","category-digitale-ferdigheter","category-falske-nyheter","category-kildekritikk","category-kritisk-tenking"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"author_info":{"display_name":"Lisbet R\u00f8nningsbakk","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/author\/lisbet-rnningsbakk\/"},"rbea_author_info":{"display_name":"Lisbet R\u00f8nningsbakk","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/author\/lisbet-rnningsbakk\/"},"rbea_excerpt_info":"Av Marianne Jentoft Holst Dagens samfunn stiller krav til elevenes digitale kompetanse. Med dette menes ogs\u00e5 egenskaper som digital d\u00f8mmekraft, og evnen til \u00e5 v\u00e6re kritisk. Staksrud (2017) skriver at digital d\u00f8mmekraft handler om at en mestrer sitt digitale liv … Les videre →<\/span><\/a>","category_list":"Digital d\u00f8mmekraft<\/a>, Digital kompetanse<\/a>, Digitale ferdigheter<\/a>, Falske nyheter<\/a>, Kildekritikk<\/a>, Kritisk tenking<\/a>","comments_num":"0 comments","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/99","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/users\/248"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=99"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/99\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":100,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/99\/revisions\/100"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=99"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=99"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=99"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}