Bakteriefloraen i tarmen – viktigere enn vi tror!

Av Ørjan Olsvik, professor i medisinsk mikrobiologi, Det helsevitenskapelige fakultet, UiT-Norges arktiske universitet, Tromsø og Tore Midtvedt, professor (em) i medisinsk mikrobiell økologi, Karolinska Institutet, Stockholm

Vi mennesker er utstyrt med et fantastisk organ som skaffer oss energi og byggesteiner for å vokse og drifte kroppen vår. Vi kan spise kokt torsk, svinekoteletter, hvite asparges, poteter og brødskiver med brun ost, og skylle det hele ned med god vin, melk eller vann. Og tarmen vår ordner opp slik at alle brukbare molekyler blir tatt vare på, samt at det overflødige blir omgjort til det vi kaller avføring.

Det er svært intrikate prosesser som foregår på veien fra munn til anus, og utrolig nok får tarmen hjelp av enorme mengder bakterier – vår normalflora. Den er faktisk livsviktig for oss, og vi har knapt begynt å forstå hvilke funksjoner disse bakteriene har, der de lever sitt liv inne i oss.

Human Digestive System

Tarmsystemet er sårbart, så vær forsiktig med lange antibiotikakurer og tarmskylling. Illustrasjonsfoto: www.clolourbox.com

Flere bakterier enn celler i kroppen

De områdene av tarmen som er av interesse for normalflora, er de tre delene av tynntarmen, samt tykktarmen. Tynntarmen er et ca 6 meter langt fascinerende organ; retter man ut den ut, vil overflaten kunne dekke en tennisbane, og epitelet fornyes hver 4-5 dag.

I 2/3 av den øverste delen av tynntarmen er det få bakterier, fra 1000 til 10.000 per gram tarminnhold, men det øker raskt til 10-100 millioner per gram i den nederste delen.

I tykktarmen, som er knapt 1,5 meter lang, kan det være opp til 100 milliarder (1011) bakterier per gram!

Totalt i tarmen vår vil det være fra 1-10 ganger flere bakterier enn det er celler i selve kroppen. Genteknologi viser at det kan være opptil 5600 forskjellige bakteriearter, og de aller fleste er ukjente for oss. Den mest kjente tarmbakterien, E. coli, utgjør mindre enn 0,1 % av vår normalflora.

Bakterter i tarmen er viktig for oss

En nyfødt baby har en tarm uten bakterier, og de fleste får sin første tarmflora ved vaginal fødsel. Barn som får morsmelk har da allerede melkesyrebakterier som kan hjelpe til med fordøyelsen. Studier har vist at barn som er tatt med keisersnitt og gitt morsmelkerstatning, ikke får samme tarmflora som de vaginalfødte, men får en noe økt risiko for overvekt og diabetes senere i livet.

Antibiotikakurer påvirker tarmbakteriene

En antibiotikakur som kurerer en halsbetennelse eller mellomøreinfeksjon kan gi skade på tarmfloraen.

Milliarder av gode bakterier kan dø, og andre, kanskje uønskede bakterier, kan ta deres plass i tarmen. Langvarig antibiotikabehandling kan gjøre at deler av tykktarmen blir uten beskyttende normalflora.

Tarmen kan da bli kolonisert med Clostridium difficile-bakterier, som produserer giftstoffer og ødelegger innsiden av tarmen. De lager store sår, som igjen er vanskelig å behandle med mere antibiotika. Dette kan være en livstruende tilstand.

Tilfører frisk avføring til syke pasienter

I 1958 behandlet den amerikansk gastrologen Eismann en pasient med denne typen infeksjon ved å tilføre normalflora i form av avføring fra en frisk person. Dette kalles fecal mikrobiota transplantasjon (FMT), og er beskrevet brukt i kinesisk medisin for 1700 år siden. Metoden ble brukt på Haukeland Universitetssykehus for første gang i Norge i 1998 for å behandle antibiotika indusert Clostridium difficile-infeksjoner i tarmen – med overraskende godt resultat. Femten av 18 pasienter ble friske, men det ble heftig diskutert om bruk av avføring fra andre var god og etisk forsvarlig medisin.

Internasjonale oversiktsstudier viser at FMT kan kurere fra 77 til 98 prosent av pasienter med Clostridium difficile-infeksjon. Avføringen fra den friske personen tilføres tykktarmen til en pasient via anus.

Det bør legges til at bruk av FMT ikke har gitt like positive resultater ved tarmlidelsen Crohns syndrom. Et lyspunkt er at noen pasienter med såkalt irritabel tarm er blitt kvitt sin plager med slik behandling.

Det jobbes nå intensivt flere steder i verden – også i Norge, med å fylle kapsler med avføring eller dyrkede tarmbakterier fra friske personer. Da kan det bli langt flere pasienter som kan få redusert sine tarmplager.

Bestemmer bakterier i tarmen om du blir overvektig eller ikke?

Antibiotika kan som nevnt påvirke normalfloraen og gi negative effekter. I studier på mus fra samme kull, viste det seg at de som ble behandlet med antibiotika tidlig i livet ble opptil 15 prosent fetere enn de ubehandlede.

Nylige studier viser også at hvis man overfører tarmflora fra de fete musene til de normale musene, blir også de normalvektige musene fete. Og motsatt, tarmflora fra normal mus gjorde fete mus slankere. Disse studiene følges nå opp på mennesker, og kan gi et alternativ for å korrigere uønsket overvekt.

I Finland har man fulgt opp barn som fikk antibiotikakurer tidlig i livet og sett at dette var assosiert med senere økt risiko for å utvikle metabolske og immunologiske sykdommer.

Kommuniserer tarmfloraen med resten av kroppen?

Mange av disse nevnte studiene er gjort på mus, og resultatene er ikke direkte overførbare til mennesker. Derfor er det viktig å finne de biologiske mekanismene som gjør at normalflorabakteriene er involvert i mer enn å beskytte og fordøye mat. Kan tarmflora kommunisere direkte eller indirekte med vårt immunsystem, hormonsystem og kanskje også med nervesystemet? Gir tarmen signaler til sentralnervesystemet?

Vi vet at bakteriefrie dyr, som har vært hele sitt liv i isolat og aldri har fått normalflora, ikke får en naturlig utvikling av nervesystemet. Nylig er det også vist at en kan slå av nødvendig celledeling i hjernen på unge mus ved å fjerne tarmflora med antibiotika.

At «god» normalflora kan kontrollere lysten til å overspise, er en observasjon som kan gi uanede muligheter for vektkontroll. I rotteforsøk er det vist at ved matinntak produserer E. coli-bakterier i tynntarmen signalmolekyler som går til anoreksisenteret i hjernen. Anoreksisentret gir da en beskjed som reduserer lysten til å spise mere. Denne ”stopp-mekanismen” kommer cirka 20 minutter etter at maten har ankommet tarmen. Slik forskning kan få betydning for hvordan vi spiser, hva vi spiser, samt om hvordan vi eventuelt kan regulere anoreksisentrets aktivitet hos mennesker med kronisk spisevegring.

Hva vi vet og ikke vet

Det er sannsynligvis flere tusen forskjellige bakteriearter i tamens normalflora. Disse har nok sine spesielle områder og nisjer hvor enkelte kanskje er i overtall i kortere perioder. Men vi vet lite om betydningen og funksjonen av den enkelte art. Men vi vet at heterogenitet er positivt og at dominans av enkelte arter kan være negativt. Vi vet at antibiotika kan påvirke tarmens mangfoldighet og vi vet at en kan re-etablere mangfoldigheten ved å tilføre «normal» normalflora. Vi vet at regelmessig tykktarmvask ikke er nødvendig men derimot kan gi alvorlige dødelige sykdommer.

Det vi også vet, er at tarmbakteriene betyr langt mer for vår helse enn hva vi har trodd tidligere. Har vi en tarmflora som ikke gir oss besvær, bør vi stelle godt med den, det vil si unngå å skade den, enten ved unødig bruk av antibiotika eller andre stoffer som kan påvirke den. Har vi tarmplager som kan tenke å bero på ubalanse i tarmfloraen kan en regulering av tarmfloraen være aktuell. Fremtidsmålet er at vi alle hele livet vil kunne leve i balanse med vår tarmflora. Det er blitt hevdet at vi vet mere om månens overflate enn om tarmbakteriers betydning for oss som mennesker.

Det er mulig at det er riktig.

Print Friendly, PDF & Email