Barnefattigdom – et svik

Av Willy-Tore Mørch, Professor ved RKBU Nord og Magne Raundalen, barnepsykolog

Det er 85000 fattige barn i Norge, omtrent 8% av befolkningen, en økning fra 5% i år 2000 ifølge FAFO-rapporten «Barnefattigdom i Norge» fra 2009. Det er ikke blitt færre siden den gang. Fattigdomsgrensen er i OECD-området satt til 60% av medianintekten i landet, som er den inntekten som deler befolkningen inn i to like deler. Det vil altså være like mange med inntekt over som under mediantinntekten. I 2009 var dette kr 297 552 i året.

Illustrasjonsfoto av trist gutt

Foto: colourbox.com

Det er ikke sult som preger barn av fattige foreldre i Norge, som det gjør mange andre steder i verden. Det det dreier seg om er utestengning fra fellesskapet fordi familien ikke har råd til å la barna delta på klasseturer, ikke kan reise på ferie og at de ikke har råd til å kjøpe bursdagspresang til klassekameratene og dermed ikke kan delta på klassefester. Utestengning fra det sosiale liv betyr ensomhet og brist på selvfølelsen. Det som bekymrer mest er at mange barn med innvandrerbakgrunn er fattige, over 50% av de fattige familiene kan vi lese i Aftenposten den 28 februar. Mest dystert er det for familier fra Somalia, Pakistan, Irak og Afghanistan. Det er dramatisk fordi mulighetene til å kunne ut av fattigdommen svinner hen når utestengning og sosial isolasjon preger livet i barndommen. Man kan med trygghet si at det er uverdig at et land som Norge har en så stor andel fattige barn, men man må også få lov å peke på at det er brudd på Barnekonvensjonen, som for øvrig fyller 25 år i år, som gir barn rett til tilfredsstillende levekår og rett til lek og fritid.

Vi har visst en god stund at barn som vokser opp hos fattige foreldre får et betydelig lavere ordforråd enn barn av mer velstående foreldre. Forskning helt tilbake fra 1995 har vist at dette kommer av at fattige foreldre snakker mindre med barna sine og har et fattigere språk. Vi vet også at fattige foreldre gir barna sine flere reprimander og mindre oppmuntring enn mer velstående foreldre. Men det vi ikke har vært like klar over er at det er en sammenheng mellom foreldrenes inntekt og størrelsen på en hjernestruktur som heter Hippocampus. Denne hjernestrukturen har betydning for hukommelsesfunksjoner og emosjonell regulering. Vi har også visst en stund at barn som lever i lengre tid under stress og angstforhold, utløst av langvarig omsorgssvikt eller krigshandlinger skader strukturer i det Limbiske system i hjernen, der Hippocampus ligger. Vi vet at disse barna rammes av hukommelsessvikt, impulsivitet og manglende evne til å regulere følelsene sine. Det er derfor vi ser at barnevernsbarn og traumatiserte barn i gjennomsnitt gjør det dårligere på skolen og faller oftere ut av utdanningssystemet enn andre barn. Og nå ser vi at en oppvekst i fattigdom kan skape tilsvarende problemer. Vi kan filosofere over hva årsakene kan være, men det er verd å diskutere om virkningene av å vokse opp i fattigdom, uten mulighet til sosial deltagelse, å ikke ha penger til de selvfølgeligste ting for et vanlig barn, representerer en stress- og angstsituasjon som kan sammenlignes med omsorgssvikt og traumebelastninger.

Da er fattigdomsbekjempelse i Norge ikke lenger et partipolitisk spørsmål om rettferdighet og likeverd. Da dreier det seg om noe så alvorlig som at konsekvenser av en politikk som skaper fattigdom og store forskjeller svekker mulighetene for mange barn til å utvikle seg i forhold til sitt potensiale og derved miste mulighetene til utdanning og gode inntekter som voksne. Vi må kanskje i større grad diskutere konsekvensene av valgfrihet opp mot å organisere et samfunn som sikrer tilfredsstillende levekår for alle, også de med dårligst forutsetninger. Og det er grunn til å stille spørsmål om de politiske miljøene tar kunnskapen om den formbare hjernen og hjernen som et plastisk og bruksavhengig organ på alvor. En av forfatterne av denne kronikken lanserte begrepet «kommunal avdeling for hjerneutvikling» som erstatning for det mer grønnsakpregede navnet «barnehage».

Print Friendly, PDF & Email