Ut av teltet, ta ansvar og levere varene

Av Gunhild Guttvik fakultetsadministrasjonen, Eirin Wilhelmsen IHO, Karin Eilertsen IMB og Hanne Berg Lorentsen RKBU

De skal inspirere andre til å jobbe smartere, men hva motiverer egentlig inspiratorene til å drive med dette på toppen av alt annet? Fire kollegaer deler sine tanker om forbedringsarbeid ved Helsefak.

Gunhild Guttvik

Heier på kollegaer som tar ansvar

 I alle år har det gått lederkurs for utvikling av lederskap. Dette er flott for den enkelte leder, og må fortsette! Men hva med medarbeiderkurs og utvikling av medarbeiderskap?

Lederskap og medarbeiderskap er helt avhengig av hverandre, og ingen av dem opptrer spesielt godt uten hverandre. Å utvikle lederskap og medarbeiderskap parallelt er etter min mening avgjørende for en suksessfull organisasjon som ønsker å bevege seg fremover i takt med utviklingen for øvrig.

 

 

Illustrasjon: Gunhild Guttvik

Medarbeiderskap er forbedringsarbeid, og forbedringsarbeid gir meg arbeidsglede. Når den enkelte medarbeider får en idé, ser nye smarte måter å løse en oppgave på, tar ansvar for å få til en endring, gjennomfører og tar ballen helt i mål er det godt medarbeiderskap og forbedringsarbeid. Når jeg selv får det fulle ansvar for å fremme egne ideer er det klart dette gir meg engasjement, arbeidsglede og økt motivasjon. Inspirasjonskursene er ment for å gi våre administrative kollegaer noen verktøy for å lettere finne smartere måter å løse oppgavene våre på.

For å gjennomføre en forbedring i praksis er man avhengig av gode kolleger som ønsker å bevege seg i samme retning. Heldigvis har jeg så langt bare møtt og samarbeidet med engasjerte kolleger og ledere, og da får man til det man vil. Det resulterer i den «gode sirkel» som jeg liker å kalle den.

Eirin Wilhelmsen

Vil være lagspiller og utgjøre en forskjell

Som personalkonsulent får jeg bidra til å rekruttere flinke folk og ønske dem velkommen på laget. For de som allerede er her kan jeg gjøre arbeidshverdagen litt enklere. Jeg er en tilrettelegger, som er med på å levere og innfri vårt viktige samfunnsmandat. Det er givende! Men jeg klarer ingenting alene. Jeg må samhandle med de andre.

Jeg vil påstå at vi hver for oss driver med ganske meningsløse stykker arbeid, men at vi sammen kan levere nesten hva som helst. Vi gir demente og deres pårørende en god hverdag, skaper tilhørighet og trygghet for minoriteter i møte med helsevesenet og vi bekjemper kreft. Det er blant annet det vi driver med på Helsefak.

Når jeg ser slik på det, kan jeg nesten ikke vente med å gå på jobb om morgenen. Det gjør meg også skjerpet. Jeg må bruke arbeidstiden riktig, for at befolkningen skal få mest mulig helse for innsatsen min. Derfor er det så viktig å være bevisst på hva vi gjør, hvorfor og hva det er godt for. Vi må alle være eksperter på våre oppgaver og samtidig bevisst på våre bidrag til helheten. Først da er vi et uslåelig team.

Dette har jeg innsett etter at jeg ble introdusert for tankegangen rundt forbedringsarbeid. Derfor er jeg så motivert for å bidra til å spre denne tankegangen. Jeg er stolt av å jobbe i en av landets største kunnskaps- og ferdighetsvirksomheter, og jeg vil være en lagspiller som utgjør en forskjell.

Karin Eilertsen

Vil ut av teltet og jobbe smart på tvers

På UiT arbeider vi med forbedringsarbeid ved å se nærmere på våre arbeidsprosesser for å finne og fjerne tidstyver, flaskehalser og arbeidsoppgaver som ikke skaper verdi. Men det handler ikke bare om å rydde på sin egen arbeidsplass. Vi sitter ofte på hvert vårt kontor, i ulike hus, og det er ikke så lett å se om vi arbeider sammen mot et felles mål. Noen ganger kan en arbeidsprosess nesten sammenlignes med en fotballkamp der hver spiller sitter i hvert sitt telt, og ingen har den fulle oversikten.

I forbedringsarbeidet må vi sammen på tvers av seksjoner, institutter, fakulteter og sentraladministrasjon, gå ut av våre kontorer (jamfør telt) for å se nærmere på arbeidsprosesser. Jeg liker veldig godt tanken på at vi må begynne tenke team på tvers av nivå. Hvordan kan vi innenfor våre ulike administrative fagområder arbeide i team mot et felles mål? Kan vi i noen tilfeller tenke arbeidsprosesser på tvers av fagområder? Dette er noe som jeg lurer på, og som i hvert fall gjør meg inspirert og motivert til å fortsette med forbedringsarbeid.

Illustrasjonen er hentet fra Modig og Åhlström 2012

Illustrasjonen er hentet fra Modig og Åhlström 2012

Hanne B. Lorentsen

Trenger ikke flere hoder, men bedre flyt

Jeg har arbeidet ved UiT Norges arktiske universitet i snart 11 år. Det har vært flotte, spennende og engasjerende år. Jeg stortrives i min jobb. Når det er sagt – så må jeg også si at jeg ser at vår sektor har et stort potensiale til å videreutvikle seg og at noen av de oppgavene som vi gjør, gjør vi ikke godt nok.

Jeg arbeider med utdanninger på ett av instituttene på Helsefak. For eksempel ser vi litt for ofte at vi er for dårlig til å få ut informasjon til rett tid og på rett plass i forhold til hva våre studenter mener de har behov for. Jeg kan ha mange tanker om hva dette skyldes, men det viktigste er at vi kan gjøre noe med det. Og jeg tror at gjennom felles innsats fra hele UiT Norges arktiske universitet kan vi få til å gjøre noe med de forhold vi ikke er gode nok på i dag. Vi trenger ikke opprette nye avdelinger, eller ansatte nye prosjektledere. Men vi må ha felles fokus hvor alle, både medarbeidere og ledere, jobber i takt for få bedre flyt på oppgavene og mindre kontroll og venting på kronglete saksbehandling gjennom alle nivå. Dette tror jeg vi kan lykkes i og derfor finner jeg motivasjon i å jobbe med forbedringsarbeid ved UiT Norges arktiske universitet.

Gratis shuttlebuss i Tromsø: Trim og miljøvennlig transport

Av Maja-Lisa Løchen professor i forebyggende medisin, UiT,
og overlege i hjertesykdommer, UNN

Tenk om vi i Tromsø kunne fått en gratis shuttlebuss mellom universitetet, sentrum og Giæverbukta! Øya rundt, og en svipp over broene til Dalen og Kvaløya. Ikke bare for studenter og ansatte, men for alle! De som ikke sykler, går på ski eller spaserer til campus, kan i stedet gå til bussen. Det ville øke befolkningens fysiske aktivitet og bety masse for folkehelsen. Og tenk hvilken miljøeffekt når alle bilene står hjemme! Alt dette mens vi venter på bybanen.

Løchen håper flere vil la bilen stå, og at vi heller sykler eller går til campus. – Så kan du ta bussen hjem, kanskje. Foto: Visit Tromsø

Løchen håper flere vil la bilen stå, og at vi heller sykler eller går til campus.
– Så kan du ta bussen hjem, kanskje.
Foto: Visit Tromsø

Miljøplanen til UiT Norges arktiske universitet

Allerede i 2010 lanserte UiT en ny miljøplan der målet er å gå over til mer miljøvennlig transport. Man ønsker at studenter og ansatte skal redusere bruk av privatbil og i større grad sykle, gå eller ta buss til campus. Et viktig tiltak er bedring av kollektivtilbudet. Men akk, hvorfor skal bussen være så dyr? Hvorfor må det koste penger i det hele tatt å reise med en miljøvennlig hybridbuss?

Fire “free shuttle buses” i Wollongong, Australia

Arbeidet med å bidra til å lage verdens beste legeutdanning ved UiT for arktiske Nord-Norge, brakte meg til et universitet i Australia. I Wollongong utdanner de leger etter moderne pedagogiske og distriktspolitiske prinsipper for arbeid i avsidesliggende strøk med store avstander. Akkurat som i Tromsø. Wollongong er en by som er litt større enn Tromsø. Jeg bodde noen uker der på et billig hotell i bysentrum en del kilometer fra universitetscampus. Midt i sentrum, en rask spasertur fra hotellet, gikk den gratis shuttlebussen «Free Gong shuttle» flere ganger i timen hele dagen. Hvilken herlig luksus! Stoppestedene var jevnt spredt mellom viktige steder som inkluderte studentbyene og beachen. Og i dag leser jeg på nettsiden deres at flere gratis shuttlebusser med utgangspunkt i universitetscampus er lansert etter at jeg var der i 2013.

Fysisk aktivitet og helseeffekter

Fysisk aktivitet fremmer helsen, gir overskudd og glede og er et veldokumentert virkemiddel i forebygging av veldig mange sykdommer. Noen av de vanligste sykdommene som forebygges blant annet av fysisk aktivitet er kreft, hjerte- og karsykdom, diabetes 2 og benskjørhet. Dette gjelder for alle aldersgrupper, og det er aldri for sent å begynne å være fysisk aktiv. Bedriftsidrettslagene for UiT og UNN, de største arbeidsplassene i Tromsø, oppfordrer alle ansatte til å være fysisk aktive på veg til og fra jobben.

All bevegelse er positiv, og selv korte etapper på bare 10 minutters rask gange til og fra bussen vil ha en gunstig helseeffekt. Ellers vil voksne og eldre som i utgangspunktet er mest stillesittende, ha en betydelig helsegevinst ved å være fysisk aktive omtrent 30 minutter daglig. Så har du anledning, hvorfor ikke gjøre det til en vane å sykle, gå eller gå på ski til campus så ofte du kan, i alle fall et stykke av vegen. Så kan du ta bussen hjem, kanskje.

Tromsøundersøkelsen og forskning på fysisk aktivitet

Helt siden de første Tromsøundersøkelsene på 1970-tallet har Tromsøs befolkning svart på spørreskjemaet om hvor fysisk aktive de er. Flere vitenskapelige artikler er publisert, helt siden undertegnede i 1986 testet kondisjonen til nesten 1000 Tromsøværinger. Samtidig målte vi blodtrykk, puls, EKG og registrerte symptomer. Vi sammenholdt resultatene med spørreskjemaet der de samvittighetsfullt hadde angitt sin fysiske aktivitet. Folk møtte trofast opp, ja, omtrent 90 % av de inviterte satte av noen timer midt på dagen til denne litt slitsomme testen. Og det var godt samsvar mellom selvrapportert fysisk aktivitet og den kondisjonen vi målte på ergometersykkel. Folk var altså ærlige på spørreskjemaet. Nå holder vi på med en stor oppfølgingsstudie om hvordan fysisk aktivitet påvirker forkammerflimmer eller atrieflimmer, og resultatene er ventet i løpet av året. Men vi trenger ny kunnskap og mer forskning på fysisk aktivitet, ny kunnskap for å kunne forebygge og behandle sykdom. I den sjuende Tromsøundersøkelsen tar man i bruk mer objektive målemetoder for fysisk aktivitet, og teknologien gir uante muligheter for registrering av både fysisk aktivitet og hjerterespons. Vi håper av tromsøværingene står oss bi og stiller opp på Tromsøundersøkelsen slik de har gjort helt siden 1974.

Kom igjen, Tromsø!

Hvem skal betale for gratis shuttlebuss i Tromsø? Det må jo bli et spleiselag mellom UiT, UNN, kommunen, fylket, næringslivet og staten. For folkehelsen, for miljøet, for alle!

Kilder

Free shuttle buses – University of Wollongong, Australia. 26. Juli 2015. https://www.uow.edu.au/transport/shuttles/index.html

Helsenorge.no. Råd om fysisk aktivitet. Helsedirektoratet 5. mars 2014. https://helsenorge.no/trening-og-fysisk-aktivitet/rad-om-fysisk-aktivitet

Hopstock L. Er stillesitting den nye røykinga? Foredrag UiT Lørdagsuniversitet 14. mars 2015. http://driv.no/program/2015/03/lordagsuniversitetet-0

Hopstock L. Skal du gå med denne måleren på hofta? Slik måles fysisk aktivitet i Tromsøundersøkelsen. Twitter 11. mars 2015. https://twitter.com/lailahopstock/status/575722561989963776

Husebekk A, Vorland L, Ingebrigtsen T. Gull for folkehelsen. UiT helseblogg 13. mars 2015. https://blogg.uit.no/helsefak/tag/tromsoundersokelsen/

Løchen ML, Rasmussen K. the Tromsø study: physical fitness, self reported physical activity, and their relationship to other coronary risk factors. J Epidemiol Community Health 1992;46:103-7. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1059515/

Morseth B, Løchen ML. Fysisk aktivitet og effekt på hjertesykdom og død. Hjerteforum 2014;27(1):26-32. hjf 1-2014 web 5 fysisk aktivitetoghjertesykd.pdf

Solhaug RM. Vurderer parkeringsavgift ved UiT. UiT nyheter 6. januar 2010. https://uit.no/nyheter/artikkel?p_document_id=164224

Thuen IP. De vil stoppe rushtidkaos med bybane. Nordlys 11. oktober 2013. http://www.nordlys.no/nyheter/de-vil-stoppe-rushtidkaos-med-bybane/s/1-79-6915780

Thune I, Njølstad I, Løchen ML, Førde OH. Physical activity improves the metabolic risk profiles in men and women: the Tromsø Study. Arch Intern Med 1998;158:1633-40. http://archinte.jamanetwork.com/article.aspx?articleid=1105596

Vik K. Satser på sykkelen. iTromsø 5. Mai 2015. http://www.itromso.no/nyheter/article10923899.ece

Wessel-Hansen S, Nielsen B. Mosjonister jakter toppform på idrettslab. Nordlys 9. februar 2013. http://www.nordlys.no/magasin/mosjonister-jakter-toppform-pa-idrettslab/s/1-79-6488655

MERS-viruset – nok en fare for menneskeheten?

Av Professor Ørjan Olsvik, Det helsevitenskapelige fakultet, UiT- Norges Arktiske Universitet, og Forsvarets Sanitet

I de siste ukene formidles det at et «nytt» virus har skapt panikk i Sør-Korea. Mer enn 2470 skoler er stengt og 3440 personer er i isolat. Men kun 122 tilfeller av MERS-virusinfeksjoner er påvist og 9 personer er døde, 8 var allerede på sykehus for annen sykdom, og en var gravid. Utbruddet toppet seg 3. juni med 16 nye tilfeller, men kun sporadiske tilfeller er funnet etter 7. juni. Verdens helseorganisasjon (WHO) har anbefalt at skolene åpnes og både WHO, USA og England anbefaler at det ikke bør være restriksjoner på reiser til Sør-Korea.

Doha kamelmarkedet, Qatar. Dr Elmubasher Abu Baker Abdo fra Supreme Council of Health samler fersk kamelmelk som en del av Mers-CoV (Mers-Cov) overvåkingingsaktivitet. Foto: WHO

Doha kamelmarkedet, Qatar. Dr Elmubasher Abu Baker Abdo fra Supreme Council of Health samler fersk kamelmelk som en del av Mers-CoV (Mers-Cov) overvåkingingsaktivitet. Foto: WHO

Hva er så MERS?

Bokstavene står for Middle East Respiratory Syndrome, «Midtøstens luftveissyndrom», og forårsakes av infeksjoner av et Corona-virus (MERS-CoV). En nær slektning er SARS-viruset som forårsaket et utbrudd i Hong Kong med spredninger til Kina og Canada i 2003 med mere enn 8500 tilfeller og 800 døde. MERS-viruset ble først sett hos en pasient med pusteproblemer ved dialyseavdelingen ved et privat sykehus i Jedda, Saudi Arabia i juni 2012. Og etter 4 måneder var det funnet 120 tilfeller av MERS, de aller fleste i Saudi Arabia. Sporadiske tilfeller i andre land er alle assosiert med reise til Midtøsten.

Viruset er sannsynligvis gammelt da identisk arvestoff er funnet i flaggermus fra Egyptiske sarkofager, og studier viser at kameler kan være et reservoar. Det er ingen indikasjoner på at kameler er årsak til utbruddene i Sør-Korea.

MERS – en trussel for hele menneskeheten?

Ettersom en i Saudi Arabia kun tok prøver fra sykehuspasienter med alvorlige luftveisinfeksjoner, viste tallene for 2013 en dødelighet på ca 46% for de med påvist MERS. Dette syntes meget alvorlig og direktøren for WHO, Margaret Chan erklærte i mai 2013 at «det nye coronaviruset er en trussel for hele verden». I Sør-Korea har en tatt prøver fra svært mange friske og syke, og av totalt 122 MERS-positive pasienter, døde kun 9 (7,3%).

Det synes som om MERS nesten utelukkende angriper syke personer som er innlagt på helseinstitusjoner, og i forsvinnende liten grad kan gi sykdom på friske mennesker. Risiko for store utbrudd er derfor i liten grad tilstede.

Global spredning, lite sykdom

I all hovedsak er MERS-tilfeller lokalisert til Midtøsten (fra juni 2012 til 10. juni 2015) med 1145 pasienter (478 døde). Her utgjør Saudi Arabia ca. 90%). Men det er også funnet hos pasienter i 8 europeiske land, total 15 pasienter, (7 døde), i 2 afrikanske land, 5 pasienter (3 døde), i USA, 2 pasienter, (ingen døde), en pasient i Kina, i 3 asiatiske land, 3 pasienter (1 død). I tillegg kommer dagens tall fra Sør-Korea, 121 pasienter (9 døde). Selv om viruset er spredt over så å si hele verden synes det ikke å kunne gi sykdom hos svært mange, og alle utbrudd er assosiert til pasienter på sykehus.

Engelske helsemyndigheter har funnet at det er forsvinnende liten risiko for smitte ved å reise på fly sammen med MERS-syke.

Les også: Kan man få smittsomme sykdommer ombord på fly?

Vaksiner – frivillig eller tvang?

Av Professor Ørjan Olsvik, Det helsevitenskapelige fakultet, UiT- Norges Arktiske Universitet, og Forsvarets Sanitet

I 1960 begynte jeg på barneskolen på Gibostad – ei bygd på innersida av Senja. I 2. klasse møtte jeg Rigmor, som hadde jernkorsett. Hun klarte selv å reise seg opp med armene, låse korsettet i knærne og deretter bevege seg med krykker. Men hun kunne ikke slå ball i friminuttene eller delta på skidager og sykkelturer. Hun hadde hatt polio og var delvis lam.

Helsesøster kom etterhvert på skolen med poliovaksine på en sukkerbit. Alle måtte vaksineres, og med Rigmor i klasserommet var saken mer enn krystallklar.

Dagens andreklassinger har ingen Rigmor med jernkorsett i vennegjengen. Barnas foreldre, som skal avgjøre om de får sprøyten eller ikke, mangler kanskje også et synlig bevis på at poliovaksinen gir mening. Men er det allikevel riktig å tvinge dem til å vaksinere sine barn?

Gibostad folkeskole 1961, 2. og 3. klasse. Bakre rekke fra venstre: Roy, Brynjulf, Ørjan, Lillian, Ruth, Hanne Marit, Aud-Sissel, Airun. Første rekke fra venstre: Eva, Mat-Britt, Hilda, Freidis, Synnøve, Rigmor, Thorild, Solbjørg og lærer Rolf.

Gibostad folkeskole 1961, 2. og 3. klasse. Bakre rekke fra venstre: Roy, Brynjulf, Ørjan, Lillian, Ruth, Hanne Marit, Aud-Sissel, Airun. Første rekke fra venstre: Eva, Mat-Britt, Hilda, Freidis, Synnøve, Rigmor, Thorild, Solbjørg og lærer Rolf.

Dagens urbane samfunn er utenkelig uten vaksiner

For hvor viktig er det egentlig at «alle er med»? Jo, uten vaksiner hadde store deler av Norges helsebudsjett gått med til å ta vare på dem som ville blitt skadet for livet av bare polio alene. Bildene fra USA på 50-tallet av store hangarer fylt av polioskadde barn i pustemaskiner er et klart bevis på dette. Utryddelsen av den fryktede og dødelige sykdommen kopper, var bare mulig via effektive vaksiner og internasjonal innsats.

En mengde vaksiner er i dag tilgjengelig mot virus og bakteriesykdommer. Mange av disse inngår i barnevaksineprogrammer over hele verden.

Vaksiner har redusert antallet bakterielle infeksjoner betraktelig. Det har igjen redusert behovet vårt for antibiotika. Vaksiner er derfor viktige for å bremse utviklingen av antibiotikaresistens – en av våre store medisinske utfordringer i tiden som kommer. Det samme kan sannsynligvis også hevdes for medisiner som brukes mot virusinfeksjoner.

Kreft er ingen infeksjonssykdom, men enkelte virus kan forårsake kreft. Vaksine mot slike virus kan derfor gi en beskyttelses mot enkelte kreftformer. HPV-vaksinen, som nå tilbys gratis til jenter i Norge, gir en god beskyttelse mot enkelte kreftformer på livmorhalsen, og i hode- og nakkeområdet.

Bildene fra USA på 50-tallet viser store hangarer fylt av polioskadde barn i «jernlunger», den tids pustemaskiner.

Bildene fra USA på 50-tallet viser store hangarer fylt av polioskadde barn i «jernlunger», den tids pustemaskiner.

Er vaksiner feilfrie?

Medisinske nyvinninger er naturligvis ikke uten problemer. Vaksiner har vært forurenset med mikroorganismer, og enkelte vaksiner har gitt meget uvanlige immunologiske og neurologiske sykdommer. Et eksempel er svineinfluensavaksinen fra 2009, hvor man oppdaget en klar sammenheng mellom vaksinen og økningen av narkolepsi hos barn.

I 1976 skjedde det samme i USA. Ett dokumentert tilfelle av svineinfluensa fikk helsemyndighetene til å vaksinere 40 millioner mennesker. Rundt 500 fikk en neurologisk lidelse, GBS, og cirka 50 døde.

Utprøvingen av en norsk vaksine mot hjernehinnebetennelse på 50.000 rekrutter og 180.000 barn i perioden 1988-94, resulterte i at enkelte fikk alvorlig sykdom. Både Folkehelseinstituttets daværende direktør Geir Steene Larsen og nåværende helseminister Bent Høye har i ettertid beklaget hvordan utprøvingen ble foretatt.

Vaksinemotstanden ble ikke mindre etter at Andrew Wakefield hevdet at MMR-vaksinen kunne føre til forskjellige former for autisme i det anerkjente tidsskriftet «The Lancet» i 1998. Mange foreldre over hele verden nektet å vaksinere sine barn. Men det viste seg at Wakefields arbeide var uriktig. Funnene hadde blitt manipulert, og publikasjonen ble trukket tilbake. Påstanden om sammenhengen mellom autisme og vaksiner har blitt omtalt som «den mest ødeleggende juks de siste 100 år».

Vaksinepolitikk er problematisk

Vårt samfunn er avhengig av at flest mulig, helst over 80-90 % av befolkningen, er vaksinert. Men hva med barn som ikke kan ta egne beslutninger? Bør helsemyndighetene bruke trusler eller tvang for å sikre deres helse med obligatorisk vaksinering?

Smittevernloven fra 1995 sier klart at tvang kun kan anvendes for å pålegge en smittet person legeundersøkelse eller isolering i sykehus dersom det er nødvendig for å bekytte andre mot smitte. Forsvaret kan kreve at offiserer må vaksineres mot spesifikke sykdommer. Helsevesenet kan kreve det samme overfor sine ansatte hvis smittesituasjonen på arbeidsplassen skulle tilsi det. Men folk flest kan ikke tvinges til medisinsk behandling. Det mener jeg vi skal holde fast ved.

Prinsipielt tror jeg det er uheldig å stigmatisere vaksinemotstandere, og kalle dem uvitende og uopplyste. Å true med å nekte uvaksinerte barn tilgang til barnehager og skoler er ikke veien å gå. Det har vakt internasjonal oppsikt at australske myndigheter vil fjerne eller redusere trygdeutbetalinger til foreldre som ikke vaksinerer barna sine.

Informer om hva vaksinene har betydd

Helsevesenet, skoler og media må heller gjøre en bedre jobb med å fortelle om vaksinesuksessen. Hvordan epidemiene av kopper, difteri og polio har blitt bekjempet, hvordan vaksiner kan forebygge kreft og hvorfor vaksiner mot ebola og malaria vil være nye medisinske gjennombrudd.

For vår klasseveninne Rigmor kom poliovaksinen for sent. På Tranøy kirkegård ved Senja ligger nesten en hel skoleklasse begravet etter en difteriepidemi som herjet noen uker i begynnelsen av forrige århundre. La Rigmor og de andre barna være med oss videre. Vi trenger dem som påminnelse om hva som står på spill.

Hva påvirker ungdommens utdanningsplaner?

Skrevet av: Elisabeth Valmyr Bania  og
Siv Kvernmo ved Det helsevitenskapelige fakultet

Ungdom blir ikke støttet av venner når det kommer til utdanning og ambisjoner

Foto: www.colourbox.com

Fylkeslegen i Finnmark uttale på konferansen “Ung fremtidshelse i nord” i 2013 at ungdommers frafall i videregående skole er den største helseutfordringen i fylket. Denne utfordringen er ikke Finnmark alene om. Nord-Norge er interessant av mange årsaker på grunn av store avstander, spredt bebyggelse, sin etniske sammensetning med samisk, norsk og kvensk befolkning, og en særegen religiøs retning, nemlig læstadianismen. Vi ønsket å undersøke hva som påvirker og kjennetegner ungdommers utdanningsplaner.

Lite støtte fra venner

I denne studien, NAAHS (Norwegian Arctic Adolescent Health Study) fra 2003-2005, spurte vi nesten 5000 nord-norske 10.klassinger bl.a om utdanningsplaner, skoleprestasjoner, lærevansker og hvilken betydning familie, venner og lærere har. Ungdommene svarte på spørsmål om konsentrasjonsvansker og impulsstyring, tegn på følelsesmessige vansker og hvordan de opplever støtte fra venner.

Ungdom som hadde planer om lang akademisk utdannelse eller yrkesfaglige utdanningsplaner opplevde mindre støtte fra venner enn ungdom som planla en kortere akademisk utdanning, men mer mobbing, ensomhet og mindre kontakt.

Den svake støtten kan forstås ved venners krav om likhet og det å ikke stikke seg ut. Et positivt funn er at de samme ungdommer som ønsker utdanning av lang akademisk eller yrkesfaglig utdanning, opplever at foreldrene støtter dem i deres utdanningsplaner.

Jenter sikter høyest

Som i mange andre studier fant vi at skolekarakterer og utdanningsplaner henger sammen. Ungdommer med gode karakterer planlegger akademisk utdanning, og jo bedre karaktersnitt jo høyere utdanning. Ungdommer med lavt karaktersnitt sikter mot yrkesfag. Jenter har jevnt over høyere akademiske utdanningsplaner, mens gutter oppgir mer yrkesfaglige utdanningsplaner.

Ungdommer med emosjonelle vansker (angst, depresjon) synes å avgrense sine utdanningsønsker ved å planlegge kortere utdanningsløp, mens de med lite vansker med konsentrasjon og uro hadde høye akademiske utdanningsplaner.

Vi fant også at en fjerdedel av 15-16 åringene ikke hadde noen bestemte utdanningsønsker, og de hadde hverken dårligere karakterer, mindre støtte fra omgivelsene eller  mer vansker enn de som hadde klare planer.

Viktig med støtte

Ungdomstiden er en periode i livet hvor ungdom både skal bli kjent med seg selv og ta viktige valg for fremtiden. Utdanning er et av disse. Denne studien har vist at ungdommens utdanningsmotivasjon og ønsker henger sammen med deres forhold til venner, foreldre, skoleprestasjoner og psykiske helse. Det er derfor viktig at familie, skolen og behandlere støtter ungdom, både med å håndtere vanskene sine og ved å gi dem den støtten de ikke får fra jevnaldrende. Dette kan bidra til at ungdom kan velge utdanning ut fra egen motivasjon og ønsker.