Av Ellinor Christine Haukeland,overlege ved Avdeling for kreft og lindrende behandling, Nordlandssykehuset HF. PhD-stipendiat ved Det helsevitenskapelige fakultet
De fleste skader har i praksis små konsekvenser for den som rammes. Men vi vet at noen pasientskader dessverre gir varig mén og kan i de verste tilfellene være medvirkende til død.
Med innføringen av den nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender» for fem år siden ble alle sykehus i Norge pålagt å måle antall pasientskader. Resultatene er ment brukt til målrettet forbedringsarbeid for å forebygge skader i fremtiden.
Det første steget for å bli bedre er å erkjenne at man har potensial for forbedring. Kunnskap om kvalitet og pasientsikkerhet må basere seg på fakta, og ikke på skjønn. For å kunne vite om du blir bedre, må du vite hvor god du faktisk er i utgangspunktet. Kunnskap og åpenhet om kvalitet og pasientsikkerhet er et viktig grunnlag for å skape pasientens helsetjeneste.
Andre steg er å utvikle gode målemetoder. Hvis du ikke kan måle det, kan du ikke vite om endringen du gjør blir til det bedre for pasientene. For å måle antall pasientskader i norske sykehus benyttes en internasjonal metode kalt Global Trigger Tool (GTT).
Alle helseforetak er pålagt å gjennomgå minimum 240 innleggelser pr. år for kartlegging av pasientskader med denne metoden. Nordlandssykehuset har valgt å kartlegge 1680 innleggelser pr. år, noe som er et betydelig større antall. Dette gir oss både et bedre grunnlag for å drive målrettet internt forbedringsarbeid, og utgjør i tillegg et interessant grunnlagsmateriale for forskning.
Forskning på helsetjenester
Det et stort behov for mer kunnskap om hvilke konsekvenser dagens helsetjeneste har, både for den enkelte pasient og for samfunnet generelt. Vi må også skaffe oss ny kunnskap om hvordan vi bør utforme våre helsetjenester for å nå målet om et mest mulig effektivt, godt og trygt tilbud.
Helsetjenesteforskning er et bredt sammensatt forskningsfelt, hvor forskning på pasientsikkerhet er område som bør prioriteres. I Norge er forskning på pasientsikkerhet fortsatt i sin spede begynnelse, med små forskningsmiljø og begrenset omfang.
Pasientsikkerhet og forskning innen feltet, er høyt prioritet i Nordlandssykehuset. To PhD stipendiater arbeider med hvordan man kan forbedre skademålingsmetoden Global Trigger Tool. Tidligere studier har vist at metoden kan påvise 94 prosent av skader som oppstår i sykehus, men det kan være grunn til å tro at risikoen for skade er forskjellig ut fra hvilken sykdom pasienten har.
Forskning på kreftpasienter
Kreftpasienter får ofte spesialisert og kompleks behandling, som medfører en økt risiko for skade. Det forskes mye for å løse «kreftgåten», og stadig gjøres det små fremskritt. Det kommer stadig nye kreftmedisiner som gradvis bedrer resultat av kreftbehandling, men samtidig vet vi at mange av disse medisinene påfører pasientene både plager og i mange tilfeller også skader.
Derfor er forskningsprosjekter som skal gjøre livet tryggere for kreftpasienter viktig. Nordlandssykehuset ser på hvordan GTT metoden kan tilpasses for å bli et mer pålitelig måleverktøy for påvise skader hos kreftpasienter. Målet er at resultatene i fremtiden kan danne grunnlag for en reduksjon av pasientskader knyttet til kreftbehandling.
Tredje steg er selvfølgelig å gjøre noe med det. Tallene er klare i sin tale; for mange pasienter påføres en skade og det er behov endring. En tommelfingerregel sier at cirka halvparten av skadene kan forebygges. Norske sykehus jobber målrettet for å redusere pasientskader gjennom 12 innsatsområder i det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet. Blant innsatsområdene inngår kvalitetssikring av legemiddellister, forebygging av fall og bruk av sjekklister for tryggere kirurgi.
Målinger er det beste grunnlaget for forbedring. Målinger ved Nordlandssykehuset viser at andelen innleggelser med skader er redusert med 30 prosent siden 2010.
Det jobbes kontinuerlig for at pasientene skal få god og sikker behandling.
Forskning på målemetoder innen pasientsikkerhet er et viktig steg mot et trygt, sikkert og pasientfokusert helsevesen.