En verdig eldreomsorg i sykehjem

Av Margrethe Kristiansen,
PhD-stipendiat

Illustrasjonsfoto eldre

Illustrasjonsfoto eldre. Fra colourbox.com

Media skriver ofte om uverdige forhold i sykehjem. Eldre må bo på fellesbad, dele rom med fremmede, blir fratatt mulighet til å komme seg ut i frisk luft og får ikke god nok medisinsk behandling. Dette bryter med forskrift for en verdig eldreomsorg, den såkalte Verdighetsgarantien.

Økt bruk av mål- og resultat-styring

Sykehjem er en hjørnestein i norsk eldreomsorg og skal tilby medisinsk behandling og omsorg til sine beboere. Siden 70-tallet har kjerneoppgaven til sykehjem vært å gi helsetjenester til eldre som ikke lenger kan bo i egen bolig.

Uverdige forhold i sykehjem blir ofte begrunnet i manglende faglige og økonomiske ressurser. For å sikre optimal ressursutnyttelse stiller myndighetene økt krav til bruk av mål- og resultatstyring. Hvordan mål- og resultatstyring virker sammen med eksisterende styringsformer i sykehjem er derimot lite beskrevet.

Profesjonsstyring dominerende

Tradisjonelt har profesjonsstyring vært den dominerende styringsformen i sykehjem. Profesjonsstyring kjennetegnes ved høy faglig autonomi hvor helsepersonell har stor innflytelse på beslutninger som fattes, både med hensyn til organisering av arbeidet og til utforming av det helsefaglige tilbudet. Derimot har profesjonsstyring blitt kritisert for å være vag og ineffektiv. Kritikerne mener at uklare mål for tjenesten og diffuse beslutningsprosesser gjør det vanskelig å kontrollere og koordinere arbeidet i sykehjem på en effektiv måte. Som løsning på utfordringen implementeres mål- og resultatstyring med strengere krav til dokumentasjon og budsjettkontroll.

Tilsidesettes helsefaglige verdier?

Gjennom bruk av resultatindikatorer innhentes styringsinformasjon som synliggjør for eksempel kostnader pr. bruker, antall enerom, gjennomsnittlig liggetid, dekningsgrad av faglært arbeidskraft og legedekning. Slik informasjon brukes til å evaluere kvalitet på tjenestetilbudet og til å kontrollere økonomi- og ressursbruk på en mer effektiv måte. Motstanderne av mål- og resultatstyring mener at økt krav til kontroll og dokumentasjon fører til mindre tid til beboerne og at helsefaglige verdier blir tilsidesatt i arbeidet.

Nye styringspraksiser

Styringsformene bygger på motstridende handlingsregler og normer for hvordan ansatte på sykehjem skal utøve og organisere helsetjenestene. Mål- og resultatstyring vektlegger økonomi, kontroll og måloppnåelse, mens profesjonsstyring vektlegger helsefaglige verdier og normer. Dette skaper krysspress og opplevelse av ikke å strekke til i arbeidet. Likevel, til tross for uenighet om hva som er best egnet styringsform fortsetter sykehjem å tilby helsetjenester til eldre. Hvordan kan vi forstå dette? Betyr det at ansatte ukritisk har tilpasset arbeidet etter nye styringskrav, har ansatte forkastet dem eller har nye styringspraksiser blitt dannet? Jeg har observert det siste.

Nye ansvarsforhold

Lederne er blitt pålagt utvidet ansvar og myndighet for daglig drift i sykehjem. Det innebærer økt krav til budsjettkontroll og mer administrativt arbeid. Lederne opptrer mer som administratorer enn helsefaglige ledere. De er mindre involvert i det praktiske arbeidet nært beboerne og sykepleiere blir stående alene med det faglige ansvaret. Helsefaglig ledelse skyves lengre ned i organisasjonen.

Nye samarbeidskonstellasjoner

Økonomien i sykehjem er presset. Ledere må forholde seg til stramme budsjettrammer som vanskelig lar seg forene med variasjoner i beboernes behov for tjenester. Løsninger på ressursutfordringene må skapes internt. I arbeidet med å finne fleksible og effektive løsninger er sykepleierne informert og involvert. De kjenner beboerne og har de beste forutsetningene for å vurdere om og hvordan forbedringer og innsparinger kan virke uten at kvaliteten på tjenestene svekkes. Det tette samarbeidet mellom ledere og sykepleiere besørger faglige hensyn i omorganiseringsprosesser.

Nye og mer omfattende dokumentasjonsrutiner

Ledere og sykepleiere sier at flere viktige sider ved helsetjenestene er vanskelig å dokumentere etter fastsatte standarder. Samtidig er standardisert dokumentasjon nødvendig for å synliggjøre uverdige forhold ved arbeidet og for å kunne begrunne faglige vurderinger som ledere og sykepleiere står til ansvar for. Dokumentasjonen er blitt sentral i forhandlingene om faglige verdier.

Behov for større bevisstgjøring

Nye styringspraksisene handler om å ivareta profesjonsstyring på nye måter. I forsøk på å forene faglige verdier med mål- og resultatstyring tar både ledere og sykepleiere ansvar. De finner frem til kreative arbeidsmåter for å beholde faglig handlingsrom i møte med mål om økt effektivitet.

Min påstand er at det i dag foregår en pågående omforming av tradisjonell profesjonsstyring i sykehjem hvor ivaretakelsen av en verdig eldreomsorg handler vel så mye om organisatoriske- som pasientrelaterte prosesser. Jeg mener derfor det er behov for en større bevisstgjøring rundt de virkninger, muligheter og begrensninger nye styringspraksiser får for utøvelse og organisering av det daglige arbeidet i sykehjem.

Om forfatteren:

Margrethe Kristiansen jobber med en doktorgradsavhandling der hun undersøker hvordan innføring av mål- og resultatstyring får betydning for ansattes utøvelse og organisering av det daglige arbeidet. Kristiansen er spesielt opptatt av styringspraksiser som dannes når nye styringskrav møter helsefaglige verdier i sykehjem.

Blogginnlegget har tidligere vært publisert i Nordlys 10. desember 2013.

Print Friendly, PDF & Email