Har vi grunn til å frykte «digital demens»?

Digital demens, illustrasjonsbilde

Det er ingen tvil om at overdreven bruk av smarttelefoner eller nettbrett kan overbelaste hjernen. Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Vi lever i en stadig mer digitalisert verden og antall eldre i samfunnet øker. Derfor er det mange som frykter «digital demens». Men har vi egentlig noen grunn til å frykte at digitale medier skal gi oss demens? Nei, vi kan ta det helt med ro.

Av Martin Bystad, ph.d.-stipendiat ved Institutt for psykologi, Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Norges arktiske universitet

Som forsker på hukommelse og demens og som klinisk psykolog, har jeg fått en rekke henvendelser fra personer som er redde for å få slik «digital demens». Det er ikke så overraskende. For det er vist at demens og kreft er de to mest fryktede sykdommene hos eldre. Bare ordet «demens» vekker ubehag hos mange. Spesielt gjelder dette for personer over 60 år, men jeg har også møtt personer i 20-årene som frykter at de er i ferd med å få demens fordi de synes de glemmer for mye.

Hjerneforsker og psykiater Manfred Spitzer er opphavsmannen til begrepet «digital demens». Han er bekymret for at stadig flere unge personer får problemer med hukommelsen fordi de tilbringer mye tid på digitale medier. Eksempelvis viser han til Sør-Korea, der leger blir kontaktet av personer som føler at hukommelse og konsentrasjon svekkes på grunn av digitale medier. Spitzer kaller altså dette for «digital demens» og har skrevet en egen bok med samme tittel der han advarer mot de alvorlige konsekvensene som digitale medier kan medføre.

Hva er demens?

Vi kan aller først se litt nærmere på hva demens faktisk er. Demens er en samlebetegnelse på patologiske prosesser i hjernen som fører til hukommelsesproblemer, men også vansker med språk, romfølelse, oppmerksomhet, planlegging og orientering. Demens innebærer at denne svikten er av et slikt omfang at det blir vanskelig å fungere i dagliglivet. Eksempelvis kan det bli vanskelig å håndtere økonomi, huske innholdet fra en samtale eller forstå hvordan man lager seg mat. Så demens innebærer altså ikke bare lettere problemer med hukommelse. Alzheimers sykdom og cerebrovaskulære hendelser (hjerneblødning/hjerneinfarkt) er de vanligste årsakene til demens. Demens skyldes at hjernen har fått så store og uopprettelige skader at hjernens funksjon nedsettes. Som regel har demens et progressivt forløp, det betyr at hjernens funksjon gradvis blir dårligere. Dessverre finnes det ennå ingen behandling som kan kurere eller stoppe demens.

Vi vet at alder er en helt sentral risikofaktor for å få demens. Generelt kan vi si at jo eldre vi blir, desto større er risikoen for å få demens. På grunn av det økende antallet eldre i samfunnet er det forventet at stadig flere vil bli rammet. Men genetikk spiller også inn. Noen har større risiko for få demens fordi de er arvelig belastet. I tillegg har det kommet en del ny dokumentasjon som viser at livsstil også har betydning. Eksempelvis kan utdanning, mosjon, optimisme og gode sosiale relasjoner ha en beskyttende effekt mot demens. Og motsatt, så kan en usunn livsstil øke risikoen for demens.

Det kan oppstå en form for mental tretthet, på samme måte som når en muskel blir sliten etter langvarig anstrengelse.

Mental tretthet

Når det gjelder digitale medier, er det ingen tvil om at overdreven bruk av smarttelefoner eller nettbrett kan overbelaste hjernen. Det vil si at hjernen får mer informasjon enn den klarer å håndtere på en gang. For hjernen har en begrenset evne til å ta inn store mengder informasjon på kort tid. Konsekvensen kan bli stress og slitenhet. Det kan oppstå en form for mental tretthet, på samme måte som når en muskel blir sliten etter langvarig anstrengelse. Og en sliten hjerne husker dårligere enn en uthvilt hjerne. Jeg har hørt mange småbarnsforeldre som klager over hukommelsen, noe som nesten utelukkende skyldes stress og slitenhet.

Å huske noe utenat er positivt for hjernen, det er god hjernetrim. Men når vi alltid har kunnskapen lett tilgjengelig på en smarttelefon, trenger vi ikke å huske like mye utenat. Vi kan bli sløvere. Da går vi glipp av en type dyp læring som kan ha en positiv effekt på hjernen. I tillegg kan digitale medier være distraherende. Hvis du stadig leser meldinger mens du leser til eksamen, vil du oftest huske mindre av eksamenspensumet fordi smarttelefonen blir en kilde til distraksjon. Selv legger jeg ofte smarttelefonen og nettbrettet i en skuff når jeg skal konsentrere meg og tilegne meg ny informasjon.

I et helseperspektiv er det selvsagt ikke godt for den psykiske eller den fysiske helsen å bruke et nettbrett 15 timer daglig. Et stort forbruk av digitale medier kan altså gjøre oss litt mer glemske dersom det fører til at vi blir stressede og slitne. Men dette er forbigående og en slik form for glemsel må overhodet ikke sidestilles med demens. For, som nevnt, så er demens noe helt annet enn å huske litt dårlig.

Et stort forbruk av digitale medier kan altså gjøre oss litt mer glemske dersom det fører til at vi blir stressede og slitne. Men dette er forbigående og en slik form for glemsel må overhodet ikke sidestilles med demens.

Selv om livsstil kan påvirke demensrisikoen, er det helt usannsynlig at digitale medier skal kunne overbelaste hjernen av en slik grad at det vil være en risikofaktor for demens. Det finnes heller ingen entydig dokumentasjon som tilsier at digitale medier gir påvisbare skader på hjernen. Demens er en altfor alvorlig sykdom til at overbelastning fra digitale medier skulle utgjøre noen nevneverdig risiko. Det er like usannsynlig som at man skal få alvorlige øyesykdommer av å se på TV.

Illustrasjonsfoto digital demens, eldre mann med nettbrett.

Digitale medier kan være nyttige læringsverktøy uansett alder, og nettbrettet kan bidra til hjernetrim. Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Digitale medier som læringsverktøy

Digitale medier kan dessuten være nyttige læringsverktøy. Jeg vet om eldre som har lastet ned egne «hjernetrim-apper» på nettbrettet og opplevd at det har gitt bedre hukommelse. Videre vet jeg også om eldre som har lært seg et nytt språk ved hjelp av en egen app på nettbrettet. Å lære et nytt språk er glimrende hjernetrim, og der kan altså nettbrettet være til hjelp. I tillegg kjenner jeg flere eldre som regelmessig spiller sjakk på nettbrettet, noe som utvilsomt er positivt for hjernen. Så digitale medier kan altså gi hjernen utfordrende og stimulerende oppgaver. Bruk av digitale medier innebærer ikke nødvendigvis at hjernen misbrukes, men at den kanskje brukes på en litt annen måte enn hvis man leser en bok eller hører på musikk.

I mine barneår husker jeg at min generasjon ble advart mot de alvorlige konsekvensene som TV-spill ville medføre. Enkelte mente at konsekvensene kunne bli en eksplosjon av barn som fikk epilepsi, hukommelsesproblemer og hyperaktivitet. Spådommene var høyst negative. Med all beskjedenhet kan jeg meddele at min generasjon ser ut til å ha klart seg ganske bra og at spådommene ble gjort til skamme.

Fra et faglig ståsted mener jeg bestemt at begrepet «digital demens» er en alvorlig og feilaktig overdrivelse. Digital demens bør heller byttes ut med «digital tretthet» eller «digitalt stress». For blir vi demente – på kort eller lang sikt – av å bruke digitale medier? Nei, det er det ingen holdepunkter for. Kutt gjerne ned på bruken av digitale medier – men ikke la frykten for demens være årsaken.

Print Friendly, PDF & Email