Helse i Arktis

Av Anne Husebekk, rektor, og Jon Øyvind Odland, professor i samfunnsmedisin, begge ved UiT Norges arktiske universitet

Bilde fra Rottvikbreen

Bilde fra Rottvikbreen, rettigheter UiT.

Det er mange grunner til at verden ser mot nord: olje og gass, mineraler, rike fiskerier, globale klimaendringer, geopolitikk og språklig og kulturelt mangfold er noen av de temaene som bidrar til at Arktis har verdens oppmerksomhet.

I sentrum for all politikk, alle interesser og prosjekter er menneskene, og for menneskene er neppe noe viktigere enn deres egen helse. Konferansen Arctic Frontiers fokuserer i år på menneskene i Arktis, og konferansen – den viktigste politiske og faglige møteplassen i nord – har et omfattende program om helse i Arktis. På den måten løfter konferansen fram et av de viktigste, og hittil kanskje mest underkommuniserte tema i nordområdepolitikk og utvikling av Arktis.

Helsen til menneskene som bor og arbeider i Arktis påvirkes av mange forhold: klimaendringer gjør at folk må tilpasse seg endringer i natur og miljø, opphoping av miljøgifter og endringer i livsgrunnlaget som følge av ny industri, utvinning av naturressurser og endring av kommunikasjonsmønstre. Hvordan kan vi bidra til en bærekraftig utvikling for alle mennesker som ønsker å leve og virke i Arktis? I løpet av konferansen Arctic Frontiers presenteres forskning som gir ny kunnskap om helseutfordringer i Arktis. Her presenteres noen eksempler.

Redusert og endret mattilgang

Klimaendringer får konsekvenser for mattilgang, yngleplasser og trekkruter for landdyr, marine pattedyr, ferskvannsfisk og saltvannsfisk. Mindre snø og is gjør det vanskeligere å ferdes. Perioder med mildvær og regn om vinteren gjør føden mindre tilgjengelig. Det er ventet at flere ferskvannsfiskearter vil utryddes. Reduksjonen i fiskebestander vil gi en direkte effekt på ernæring, helse og økonomi. Mindre havis om sommeren vil drive isbjørn- og ringselbestander mot utryddelse og vil ha store følger for fangstmuligheter. Tynnere is gjør det mye vanskeligere og farligere å drive jakt og fangst av alle typer arktiske dyr og fisk.

Livsstilssykdommer og miljøgifter – det arktiske dilemmaet

Helsemyndigheter må gripe inn og anbefale begrenset inntak av enkelte matvarer når det er påvist høye konsentrasjoner av helseskadelige miljøgifter, selv om det gjøres avveining opp mot helsegevinstene ved å spise den tradisjonelle maten. Overgang til et mer vestlig kosthold øker faren for kreft, overvekt, diabetes og hjerte- og karsykdommer i den nordlige befolkningen. Sosioøkonomiske endringer kan medføre at store deler av befolkningen ikke har råd til å skaffe seg den sunne maten. Dette vil føre til vestlige livstilrelatert uhelse. Miljøgifter vil endre oppførsel som følge av klimaendringene, blant annet vil det bli økt fokus på kvikksølveksponering. Det må følges opp med nøye kartlegging og beredskap for de sårbare befolkningsgruppene, slik som ungdom og gravide. Ufødte og nyfødte barn er mest sårbare for påvirkning av miljøgifter. Effekter kan være infeksjoner, luftvegssykdommer, lavere fødselsvekt og premature fødsler, samt forsinket utvikling av nervesystemet.

Skader på infrastruktur, ulykker og infeksjonssykdommer

Kombinasjonen av økt bakketemperatur og dårlige bygg har allerede ført til store skader på infrastrukturen. Permafrosten har blitt to grader varmere i løpet av siste tiåret. Spesielt skader på olje- og rørledningssystemet er en stor trussel. Kysterosjon vil øke med havstigning og gjøre bosetninger langs kysten svært sårbare. Befolkningen i små og isolerte bosetninger med lite infrastruktur og et dårlig offentlig helseapparat, er de mest sårbare. Klimaforandringene fører til kraftig nedbør, storm, stein- og snøras og oversvømmelser. Disse hendelsene kan føre til ulykker, eller dårligere tilgang til mat og rent drikkevann. Temperaturendringene vil medføre betydelige endringer i infeksjonsstatus i befolkningen. Det blir flere parasitter, bakterier og virus som kommer til nye områder med nye miljøer. Dette kan medføre til nå ukjente konsekvenser.

Mental helse

Urbefolkningene i Arktis har i mange år vært utsatt for press på den tradisjonelle kulturen og tap av jakt- og beiteområder. Dette har ført til kulturelle og identitetsrelaterte konflikter og psykisk stress. En undersøkelse fra Grønland viser at så mange som 47 prosent av kvinnene og 48 prosent av mennene har vært utsatt for vold, mens 25 prosent av kvinnene og seks prosent av mennene hadde blitt seksuelt misbrukt. De som var utsatt for vold eller misbruk har langt større helseproblemer enn de som ikke hadde blitt det. Selvmord er et stort problem, spesielt blant menn. Reduserte muligheter for jakt, fiske og sanking vil føre til øket psykisk stress på grunn av tapet av viktige kulturelle aktiviteter. Oversvømmelse og tining i permafrosten skader infrastrukturen og tvinger befolkningen til å flytte på seg og kan føre til sammenbrudd i bosetning, noe som igjen vil kunne ha stor innvirkning på den mentale helsen.

Disse eksemplene viser at klimaendringene og utviklingen i Arktis endrer rammebetingelsene for et godt liv. I løpet av konferansen Arctic Frontiers gis mange presentasjoner av høy vitenskapelig kvalitet rettet mot å skape et godt liv for oss som ønsker å bo og virke i de kaldeste, mørkeste og lyseste områder av verden.

Innlegget har vært publisert i avisa Nordlys.

Print Friendly, PDF & Email