Hva påvirker ungdommens utdanningsplaner?

Av Elisabeth Valmyr Bania  og Siv Kvernmo,
UiT, Norges arktiske universitet

Ungdom blir ikke støttet av venner når det kommer til utdanning og ambisjoner

Foto: www.colourbox.com

Fylkeslegen i Finnmark uttale på konferansen “Ung fremtidshelse i nord” i 2013 at ungdommers frafall i videregående skole er den største helseutfordringen i fylket. Denne utfordringen er ikke Finnmark alene om. Nord-Norge er interessant av mange årsaker på grunn av store avstander, spredt bebyggelse, sin etniske sammensetning med samisk, norsk og kvensk befolkning, og en særegen religiøs retning, nemlig læstadianismen.

Vi ønsket å undersøke hva som påvirker og kjennetegner ungdommers utdanningsplaner.

I denne studien, NAAHS (Norwegian Arctic Adolescent Health Study) fra 2003-2005, spurte vi nesten 5000 nordnorske 10. klassinger om blant annet utdanningsplaner, skoleprestasjoner, lærevansker og hvilken betydning familie, venner og lærere har. Ungdommene svarte på spørsmål om konsentrasjonsvansker og impulsstyring, tegn på følelsesmessige vansker og hvordan de opplever støtte fra venner.

Får ikke støtte fra venner

Ungdom som hadde planer om en lang akademisk utdannelse, eller yrkesfaglige utdanningsplaner, opplevde mindre støtte fra venner. De opplevde derimot mer mobbing, ensomhet og mindre kontakt, enn ungdom som planla en kortere akademisk utdanning.

Den svake støtten kan forstås ved venners krav om likhet og det å ikke stikke seg ut.

Et positivt funn er at de samme ungdom som ønsker utdanning av lang akademisk/yrkesfaglig utdanning opplever at foreldrene støtter dem i deres utdanningsplaner.

Jentene ønsker akademisk utdanning

Som i mange andre studier fant vi at skolekarakterer og utdanningsplaner henger sammen. Ungdommer med gode karakterer planlegger akademisk utdanning, og jo bedre karaktersnitt, jo høyere utdanning. Ungdom med lavt karaktersnitt sikter mot yrkesfag.

Jenter har jevnt over høyere akademiske utdanningsplaner, mens gutter oppgir mer yrkesfaglige utdanningsplaner.

Ungdommer med emosjonelle vansker (angst, depresjon) synes å avgrense sine utdanningsønsker ved å planlegge kortere utdanningsløp, mens de med lite vansker hadde høye akademiske utdanningsplaner.

Mange uten utdanningsønsker

Vi fant også at en fjerdedel av 15-16 åringene ikke hadde noen bestemte utdanningsønsker, selv om de hverken hadde dårligere karakterer, mindre støtte fra omgivelsene eller hadde  mer vansker enn de som hadde klare planer.

Ungdomstiden er en periode i livet hvor ungdom både skal bli kjent med seg selv og ta viktige valg for fremtiden. Utdanning er et av disse.

Denne studien har vist at ungdommens utdanningsmotivasjon og ønsker henger sammen med deres forhold til venner, foreldre, skoleprestasjoner og psykiske helse.

Det er derfor viktig at familie, skole og behandlere støtter ungdom, både med å håndtere vanskene sine og ved å gi dem den støtten de ikke får fra jevnaldrende. Dette kan bidra til at ungdom kan velge utdanning ut fra egen motivasjon og ønske.

Print Friendly, PDF & Email