Av Martin Sørensen, Overlege Barneavdelingen UNN og PhD-stipendiat ved Det helsevitenskapelige fakultet. UiT Norges arktiske universitet
Over hele den vestlige verden har det de siste 20-30 årene vært en dramatisk økning av astma, eksem og allergi. Forskere mener en del av forklaringen kan være at vi lever for renslig. Det er særlig barn og ungdom som rammes, men astma og allergi tilhører også de vanligste kroniske sykdommer hos voksne.
Immunforsvaret viktig
Forberedelse til fiskemåltid.
Bilde: Colourbox.com
Kroppens immunforsvar har en sentral rolle i utvikling av allergi. Immunforsvaret er livsviktig for at vi skal holde oss levende og friske. Det beskytter oss mot sykdomsfremkallende inntrengere som virus og bakterier. Men immunforsvaret er også årsak til mange kroniske sykdommer. De første leveårene skal immunforsvaret utvikle seg i møtet med verden omkring. Det skal lære seg forskjell på hva som skal tolereres og hva som skal bekjempes. Skjer det feil i denne utviklingen kan immunforsvaret angripe i stedet for å tolerere. Det kan angripe egne organer eller reagere på matvarer som f.eks. egg, melk og fisk. Angripes egne organer som ved diabetes og leddgikt kalles det autoimmun sykdom. Angripes matvarer, dyrehår eller pollen kalles det allergi.
Arv eller miljø?
Sykdom kan arves eller forårsakes av uheldig miljøpåvirkning. For svært mange sykdommer er det kombinasjon av arv og miljø som er årsaken. Nyere arvelighetsforskning (epigenetikk) har vist at miljøet påvirker arvestoffet. Det viser seg at alle er født med arvelige muligheter både for å være frisk eller bli syk. Hvordan vi lever og hva vi blir utsatt for er med og bestemmer hvilken arvelighet som får bestemme. Man kan f.eks. tenke seg at røyking skrur på mange forskjellige sykdomsgener som ville vært avslått dersom man ikke røykte. Man har også funnet slike gener når det gjelder allergi.
Lever vi for renslig?
Forskere mener den voldsomme økningen av allergier henger sammen med hvordan vi lever i den vestlige verden. Måten vi lever på bidrar til en «skjevutvikling» av immunforsvaret og aktivering av sykdomsfremkallende gener. En av de mest sentrale teoriene er at vi faktisk lever for renslig. Våre omgivelser har et mindre mangfold av bakterier og virus. Immunforsvaret får for lite å bryne seg på når det skal utvikles i riktig retning. Resultatet blir at det utvikler intoleranse (allergi) i stedet for toleranse.
Halvparten av barn og ungdom rammes
Gjennom Tromsøundersøkelsens ungdomsdel, Fit Futures, får vi snart ferske svar på hvordan forekomsten av astma, allergi og eksem er blant ungdom i nord . Nesten alle ungdommer i videregående skole i Tromsø og Balsfjord deltok i 2010 og 2012 i en omfattende helseundersøkelse. Resultatene vil gi oss et godt bilde på ungdommenes livstil og helsetilstand. Vi forventer å finne minst like stor forekomst av disse sykdommene som i landet for øvrig og i våre naboland. Store undersøkelser i Oslo, Stockholm og Danmark har vist at annen hver person har eller har hatt astma, allergi eller eksem innen de blir 25 år.
Fisk og allergi
Fisk er en viktig, sunn og næringsrik del av vårt kosthold og konsumet av fisk er økende på verdensbasis. Men fisk er også en av de vanligste årsakene til matvareallergi. Det er vanligere i land med lang kyststripe og rike tradisjoner for fiskeri og hvor fisk har en sentral plass i matkulturen. Det er derfor ikke overraskende at det kan virke som flere barn og ungdom i Nord-Norge har fiskeallergi sammenlignet med Sør-Norge og andre land. Reaksjonene barna får kan være alt fra litt kløe i munnen til livstruende allergiske sjokk. De tåler ikke engang at det kokes fisk i samme hus som de oppholder seg. For disse er det svært viktig å unngå å få i seg selv den minste lille fiskebit. På grunn av såkalte kryssreaksjoner mellom fiskearter er det vanlig å gi råd til fiskeallergikere om å unngå alle typer fisk. Erfaring tilsier imidlertid at noen fiskeallergikere kan tåle noen typer fisk.
Tromsø Fiske Allergi Studie (TRO-FAST)
Ved Universitetssykehuset i Nord-Norge starter vi våren 2014 et forskningsprosjekt på barn og ungdom med fiskeallergi. Målet er å finne i hvilken grad de kan tåle noen typer fisk til tross for sin allergi. Med forskningen håper vi å bidra til mer kunnskap om fiskeallergi og til å unngå unødvendige kostrestriksjoner innenfor en så viktig og næringsrik del av vår matkultur. Mange barn og foreldre vil sette pris på dette, selv om noen barn kan styre sin begeistring. Men det er tross alt stor forskjell på «æ like ikkje» og «æ tåle ikkje».
Kronikken har tidligere vært publisert i Nordlys.