Kompetanseløft 2020 og samarbeid med UH-sektoren

Av Arnfinn Sundsfjord, dekan ved
Det helsevitenskapelige fakultet, UiT

Risikoen er reell for at vi utdanner helsepersonell med manglende kompetanse på viktige læringsmål for kommunale tjenester. Dette må vi gjøre noe med!

Regjeringen har varslet en styrking av kunnskapsgrunnlaget og kompetansen i kommunale helse- og omsorgstjenester – Kompetanseløft 2020. Dette forutsetter gode rammebetingelser og konkret handling for fagutvikling og rekruttering av tilstrekkelig og kompetent personell. Erfaringer fra mange sektorer tilsier at et nært samarbeid med utdanning og forskning er nødvendig for å få til innovasjon og tjenesteutvikling. Det handler om en satsing på kunnskapstrianglet – et effektivt samspill mellom utdanning, forskning og innovasjon.

Skal man lykkes med å utdanne kompetente fagfolk til kommunehelsetjenesten, må kommunene forpliktes til å skaffe praksisplasser, mener dekan Arnfinn Sundsfjord.

Skal man lykkes med å rekruttere kompetente fagfolk til kommunehelsetjenesten, må kommunene få ansvar for- og midler til å skaffe praksisplasser, mener dekan Arnfinn Sundsfjord ved UiT.

Forståelsen for og effekten av kunnskapstrianglet i spesialisthelsetjenesten er synlig. Rammebetingelser i form av lovverk og finansiering av utdanning og forskning er på plass. Helseforetakene har et «sørge-for-ansvar» for forskning og utdanning. Det følger penger med. Utdanningstilskuddet til de fire regionale helseforetakene (til sammen ca. 650 mill kroner i 2015) skal sikre veiledet praksiskvalitet i de helsefaglige utdanninger.

I kommunale helse- og omsorgstjenester er rammebetingelsene annerledes. De legger ikke til rette for et effektivt kunnskapstriangel. Kommunene har kun en plikt til å medvirke til forskning og utdanning. Det følger ingen finansiering med. Skal det være slik? Nei- ord må følges av handling. Ambisjonene i kompetanseløft 2020 må føre til en endring av rammebetingelsene.

De kommunale helse- og omsorgstjenester må ha tilsvarende «sørge-for-ansvar» som helseforetakene for å kunne nå målene i Kompetanseløft 2020.

I regjeringens primærhelsemelding fra mai 2015 heter det: «Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartement vil samarbeide om mulig lovfesting av kommunenes ansvar for praksis – i helsefaglige utdanninger». Tilsvarende kunne vi lese i stortingsmeldingen «Utdanning for velferd» i 2012. Ingenting er endret med hensyn til lovverk og finansiering.

Kvalitet og relevans i helsefaglige utdanninger er avhengig av et nært og godt samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og tjenestene. Historikk, kultur og ikke minst de ulike rammebetingelsene i de to tjenestesektorene er gode forklaringer på hvorfor spesialisthelsetjenestens perspektiv fortsatt dominerer i våre utdanninger.

Helseforetakenes naturlige fokus på diagnostikk og spesialisert behandling regjerer fortsatt og på bekostning av læringsmålenes relevans for de kommunale tjenester.

Veiledet praksis i de helsefaglige grunnutdanningene i spesialisthelsetjenesten er i volum tre ganger større enn i kommunal sektor. Praksisdelen av grunnutdanningen er stor – for sykepleiere utgjør den 50%. Vi vet at gode praksisopplevelser er rekrutterende. Risikoen er reell for at vi utdanner helsepersonell med manglende kompetanse på viktige læringsmål – læringsmål som er særlig relevante og rekrutterende for kommunale tjenester. Dette må vi gjøre noe med!

Styrking av samarbeidet med tjenestene har vært et tydelig satsingsområde for Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø siden etableringen i 2009. Det har skjedd mye positivt. Spesielt i forhold til spesialisthelsetjenesten. Systematisk bruk av utdanningstilskuddet i helseforetakene har styrket kvaliteten på praksisveiledningen på en langt bedre måte enn tidligere. Kvalitet og relevans i praksis skal videreutvikles, men utfordringen er først og fremst å styrke de kommunale tjenester som læringsarena for fremtidens helsearbeidere. Kompetanseløft 2020 forutsetter et godt samspill mellom utdanning, forskning og tjenesteutvikling. Vi ønsker å bidra og har store forventninger til regjeringens intensjoner om å endre finansielle og juridiske rammebetingelser for å styrke den kommunale helse- og omsorgstjenesten som praksis- og forskningsarena. Vi er utålmodige og har berettigede forventninger om handling!

Print Friendly, PDF & Email