Av Nanna Hauksdottir, prosjektleder TPS, Anita Iversen, leder for Enhet for helsefaglig pedagogisk utvikling, Inger Njølstad, prodekan for utdanning og Mari Wolff Skaalvik, prodekan for utdanning
Hvis helseministerens ambisjon om «pasientens helsetjeneste» skal nås, må utdanningsinstitusjonene ta ansvar. Målet om teamarbeid med pasienten i sentrum kan ikke oppnås uten at vi åpner for nye arbeidsformer i de helsefaglige studiene. Dette er krevende og vil utfordre etablerte tradisjoner i universitets- og høgskoleutdanningene.
Ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Norges arktiske universitet, er vi i gang med en stor tverrprofesjonell satsing. Med utgangspunkt i lederstøtte, tett samarbeid med kommune- og spesialisthelsetjenesten og satsing på kompetanseheving blant ansatte, oppfyller vi fakultetets – og statsrådens – mål om tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS).
Vårt fakultet har spesielt gode forutsetninger for samarbeid fordi vi utdanner tolv ulike helseprofesjoner. I tillegg har vi UiTs sosialfaglige utdanninger, som også blir en del av den tverrprofesjonelle satsingen.
Hva er TPS?
Tverrprofesjonell samarbeidslæring skjer når studenter fra to eller flere profesjonsstudier lærer med, av og om hverandre for bedre kvalitet og samarbeid i helsetjenesten.
Tverrprofesjonell samarbeidskompetanse må læres i studietida, for den kommer ikke av seg selv. Våre erfaringer tilsier at den mest effektive læringen skjer når studenter møtes i pasientsituasjoner på tvers av studieprogram: Studentene undersøker pasienten sammen, ser hverandres tilnærming og lærer om hverandres fag og kompetanse. Samtidig synliggjøres egen fagkunnskap. Sist, men ikke minst, utfordres og utvikles studentene i samarbeidet med den det gjelder: pasienten.
Flere veier
Det fins flere veier til tverrprofesjonelle erfaringer:
- gruppearbeid om reelle casehistorier i fysiske grupper eller i virtuelle fora,
- simuleringstrening med skuespillere eller erfarne pasienter,
- simuleringssentra som gir realistiske og lærerike erfaringer,
- skyggepraksis. Studenter følger arbeidshverdagen til en fagperson fra en annen profesjon – lærerikt og enkelt å organisere.
Den internasjonale litteraturen om dette gir mange flere nyttige eksempler som vi kan høste av. Mens TPS er i startgropa i Norge, har man kommet mye lengre i Canada, USA og Storbritannia.
Slik lærer studentene
I løpet av strategiperioden 2014–2020 skal vårt fakultet legge en helhetlig plan for TPS for alle våre helse- og sosialfaglige studieprogrammer. Dette inkluderer:
1) INTER-BASE: Dette er et obligatorisk fellesemne for førsteårsstudenter. 10 studiepoeng.
- Har siden 2011 inngått ved 9 ulike studieprogram. Studentene erfarer at de er del av et større helsefaglig fellesskap med felles kunnskapsstoff og kompetanseområder.
- Emnet er nettstøttet med fysiske tverrprofesjonelle gruppemøter og seminarer om etikk og kommunikasjon.
2) INTER-PRAX: Dette er tverrprofesjonelle teambaserte læringsaktiviteter i klinisk praksis.
- Prosjekt Midt-Troms: Et forskningsprosjekt i samarbeid med helsetjenesten i to kommuner. Ergoterapi-, fysioterapi-, medisin- og sykepleiestudenter i siste/nest siste studieår gjennomfører to uker TP-praksis.
- Tverrprofesjonell smerteundervisning: Medisin-, sykepleie-, fysioterapi- og farmasistudenter møter sykehjemspasienter med smerteproblematikk. En tre dagers læringsaktivitet avsluttes med rapportering til sykehjemmet og fokusgruppeintervju med de involverte.
- Legemiddelhåndtering: Studentpar fra farmasi og sykepleie, og etter hvert medisin, følger pasienter gjennom opphold ved to avdelinger på Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) med hensyn til medikamentell behandling.
3) INTER-SIM: Dette er tverrprofesjonelle teambaserte læringsaktiviteter ved bruk av simulering. Gjennomføres ved Ferdighets- og simuleringssenteret (FOSS), hvor radiograf-, sykepleie- og medisinstudenter simulerer akuttmedisinske situasjoner.
Videre er det planer om studentdrevet sengepost i UNN og på kommunale sykehjem.
Forskning
Parallelt med undervisning og utvikling samt gjennomføring av aktiviteter innen tverrprofesjonell samarbeidslæring, skal vi forske på blant annet:
- hva som er nødvendig omfang av TPS,
- hvor det bør være plassert i studieforløpene.
- krav til kompetanse hos ansatte/veiledere, og
- hvordan tverrprofesjonell læring skjer best.
Det viktigste spørsmålet er om TPS i de helsefaglige grunnutdanningene gir bedre samarbeidspraksis og en bedre tjeneste for pasientene. Det skal bli en del av forskningen ved Det helsevitenskapelige fakultet.
Referanser
1) http://caipe.org.uk/about-us/defining-ipe/
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 11/2015