Skrevet av Ørjan Olsvik, Professor, Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Norges Arktiske Universitet
Det er i disse dager 70 år siden penicillin kom til Norge. På den tiden sa ryktene fra USA og England at denne vidundermedisinen kunne kurere infeksjoner som normal ville ende i døden. Under krigen var det i all hovedsak kjemiske stoffer (sulfapreparater) som ble brukt for å behandle infeksjoner, men stadig oftere hadde det ingen virkning – bakteriene var blitt motstandsdyktige. De var blitt resistente.
I løpet av 2.verdenskrigs siste år var penicillin kun tilgjengelig for militært personell fra USA og England, men mirakelmedisinen var under utprøving, og ble også prøvd på sivile.
Minetragedien i Karasjok 1. mai 1945
Første gangen penicillin ble brukt i det frie Norge var i forbindelse med den katastrofale minetragedien i Karasjok 1. mai 1945. Der ble 22 norske politisoldater drept og mange skadet. Oberst og kirurg Carl Semb, og militærsykesøster Ella Krogh, ble sluppet ut i fallskjerm over Karasjok der de berget flere soldater. Men noen soldater fikk infeksjoner under operasjonene som ble utført rundt alteret i Karasjok kirke. Imidlertid hadde Krogh og Semb tatt med penicillin fra Stockholm, og hver tredje time fikk soldatene, som de første i et fritt Norge, injeksjoner med penicillin. De siste ble evakuert på frihetsdagen 8.mai 1945.
Penicillin i norske hender
Dette var ikke første gang penicillin ble brukt i Norge. Man antar at den første pasienten var Hjørdis Evensen, som hadde blodforgiftning med høy feber dem 17. april 1945, og ble innlagt på Kroghstøtten sykehus i Oslo. Hun fikk penicillin i 11 dager av overlege Einar Onsum og hun overlevde. Oversykepleier Berit Rødberg har beskrevet denne første opplevelsen med «mirakelmedisinen», men det er fortsatt ikke kjent hvordan de fikk tak i penicillinet i et land som var okkupert.
Det er imidlertid informasjon om at penicillin ble brakt med fra England av soldater som utgjorde deler av motstandsgruppen Bjørn West i Masfjordfjellene allerede i oktober 1944, og at denne medisinen ble brukt på stabskokken. Dette kan være første bruken på norsk jord.
Dr. Kvittingen gjorde Tromsø til penicillinsentrum
Johannes Kvittingen, mikrobiolog og marinelege i England, var den første norske legen som hadde erfaringer bruk av penicillin. Han var blitt kjent med mirakelmedisinen i 1943 under et besøk i USA, og fikk etter en del forhandlinger tilstrekkelig penicillin til å behandle 122 nordmenn med sulfaresistent gonoré i Skottland.
Kvittingen kom til Tromsø i juni 1945. Da hadde han med seg, i den tid, en enorm mengde penicillin. Overlege Steinar Madsen skrev i Tidsskrift for den norske legeforening i 1990 at «sommeren 1945 var indremedisinske avdelingen ved Tromsø sykehus den avdelingen i landet hvor man hadde størst erfaring med penicillin».
Lege, psykiater og forfatter Borghild Krane (1906-1997). Hun var født og oppvokst i Tromsø, og var blant de første som brukte penicillin i behandling av infeksjoner i Norge.
Doktorene A.S. Johansen og Borghild Krane gjennomføre i juni/juli 1945 en studie der de først behandlet til sammen 409 kvinner og 23 menn med gonoré med tradisjonell sulfaterapi, deretter feberterapi ved å injisere tyfusvaksine, men mange ble ikke kvitt sykdommen. Penicillinkur ble da gitt til 17 av disse pasientene. Alle ble helt kvitt gonorébakteriene, og arbeidet ble publisert i Tidsskrift for den norske legeforening. Borghild Krane (bildet) sluttet som lege i Tromsø samme år, og ble senere en anerkjent forfatter med et tydelig seksualpolitisk profil.
I Bodø fikk de glede av penicillinet i 5.juni 1945 da Dr. Karl Berg behandlet en kvinne med hjernehinnebetennelselignende infeksjon i til sammen 11 døgn. Det er verdt å legge merke til at penicillin ble gitt både i skinka og i ryggmargsvæsken. Hun overlevde og ble frisk.
Penicillin og fred
Ut på høsten 1945 ble penicillin mer allment tilgjengelig for sykehusene rundt om i Norge. Mirakelmedisinen gjorde ikke skam på sitt rykte, for tidligere håpløse infeksjonspasienter berget nå livet og bivirkningene var minimale.
I Norge har vi hatt penicillin siden freden kom 8.mai 1945. Penicillinet er videreutviklet og kan nå gis som tablett, og er fortsatt effektivt mot mange sykdommer. Som virksomt antibiotikum i 70 år er dette imponerende, da resistens mot penicillin ble sett i England allerede sommeren 1945.
Men både virksomme antibiotika og fred kommer ikke gratis, det koster kunnskap og penger å opprettholde disse.