Noen av sykdommene myggen kan gi deg i varme strøk

Av professor Ørjan Olsvik, Det helsevitenskapelige fakultet,
UiT Norges arktiske universitet

Malaria er en alvorlig sykdom som tar livet av nesten 500 000 mennesker årlig, og den smittes med mygg. Det er de 30-40 artene innen slekten Anopheles, som kan være bærer av malariaparasittene. Mer en 90 prosent av tilfellene er i Afrika, men en mildere variant er godt utbredt i Sør-Amerika.

Før var ikke malaria uvanlig i Norden, og Sverige ble malariafritt i 1920. Siste tilfeller langs Oslofjorden var i 1870, mens Finland hadde over 3000 tilfeller i 1941-45. Så at mygg kan spre sykdommer, er godt kjent, men nå må vi dra sørover for å oppleve dette.

Mygg fra Aedes-familien er mest interessant, for de kan være smittebærer for minst fire klassiske virus-sykdommer, Zika inkludert. La oss gå igjennom de forskjellige sykdommene.

Zika-virus

Snakk med legen før du drar til sydlige strøk. Ferieidyllen burde ikke bli ødelagt av sykdom fra mygg. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com

www.colourbox.com

Zika-viruset ble oppdaget allerede i 1947 i en ape i Zika-skogen nær Entebbe, Uganda, men de alvorlige sykdommene viruset kan forårsake, ble først kjent i 2015. Da mistet noen Zika-smittede mødre barna under graviditeten, eller fødte barn med små hoder og betydelig hjerneskade.

Andre sykdomstilstander Zika-viruset kan forårsake, er Guillain-Barré-syndrom, en autoimmun sykdom som kan gi nerveskader og lammelser. Noen pasienter kan bli helt friske.

Det er to myggarter som er kjent for å kunne smitte med Zika-viruset. Den vanligste er Aedes aegyptia, og den mindre vanlige er Aedes albopicus. Begge krever høye temperaturer i lengre tid for å kunne formere seg. Ingen av disse er kjent for å kunne etablere seg i Europa i dag, men sporadisk finner vi mygg som er importert via fly eller bagasje.

Snakk med legen før du drar til sydlige strøk. Ferieidyllen burde ikke bli ødelagt av sykdom fra mygg.

Dengue-virus

Aedes aegyptia og Aedes albopicus kan også smitte oss med dengue-virus. Dengue gir høy feber og sterke smerter i bein og armer, derfor også kalt for «break-bone disease» allerede i 1779.

Det er over en 400 millioner tilfeller av dengue-sykdom årlig i verden, og mindre enn en prosent av disse dør. Det er mange land som har begge Aedes-myggartene, men det betyr ikke at myggen er bærere av dengue-viruset.

Gulfeber-virus

Gulfeber-virus blir overført med Aedes aegyptia, men også av andre myggarter. Det er cirka 200.000 tilfeller per år, og mellom 30-60.000 dødsfall. Sykdommen hadde sin opprinnelse i Afrika og ble sammen med Aedes aegyptia-myggen brakt til Nord Amerika og Europa kort tid etter 1492. I Nord-Amerika ble det de neste 300 årene flere store utbrudd med høy dødelighet.

Viruset forårsaker feber, vondt i ryggen, hodepine og kvalme med oppkast. Et mindretall får sykdom som involverer nyrene og levra. Infeksjonen i levra resulterer i mørk urin, samt gule øyne og hud – det er dette som gir navnet til sykdommen. Cirka 50 prosent av de som får disse symptomene, dør.

Det fines en utmerket vaksine med optimal beskyttelse.

Chikungunya-virus

Disse to Aedes-myggene har mer på lager, for de kan være smittebærere for et virus som kalles chikungunya. Dette ble først sett i Tanzania i 1952, men er nå vanlig i hele Afrika og Asia.

Sykdommen gir sterk feber og leddsmerter som kan vare flere uker, men de aller fleste blir helt friske.

Sprer Aedes-myggene disse sykdommene til andre land?

Disse virusene kan i utgangspunktet ikke smitte direkte mellom mennesker, mygg er smittekilden. Det er riktignok rapportert om funn av Zika-virus i sæd, men det er fortsatt usikkert i hvilken grad dette kan bidra til smitte og sykdom.

I mange land finnes disse to Aedes-myggene, men de er ikke alltid bærere av virusene som er nevnt ovenfor. Selv om A. aegyptia fantes over hele Brasil, ble ikke dengue introdusert før i 1986, chikungunya i 2013 og Zika i 2014.

Andre land står kanskje for tur: A. aegyptia finnes i 30 stater i USA og A. albopictus i 40 stater, men inntil videre er ikke myggene bærere av virusene, selv om det er sporadiske tilfeller av virussykdom.

Hva så med Europa?

Selv om A. albopictus tåler noe lavere temperatur, var det en overraskelse i 2007 da det ble et utbrudd av chikungunya-feber i nord-østlige deler av Italia. Mer enn 197 tilfeller ble registrert, og dette viser at Aedes-mygg med virus kan formere seg i Europa. Men utbruddet spredte seg ikke videre.

Det er andre sporadiske, oftest enkelttilfeller av A. aegyptia-assosiert virussykdom i europeiske land, men det er per i dag ingen grunn til å frykte etablering og spredning nord for Middelhavet. Mange ser på «global oppvarming» som noe som vil gi tropesykdommer i Europa. Dette er ikke et faktum, for som tidligere nevnt har vi hatt malaria i Norden uten at dette nødvendigvis var forårsaket av tropevarme.

Hvordan kan du beskytte deg mot sykdommer fra mygg?

Skal du til et tropisk område er det viktig å informere din fastlege om hvilket land, slik at han kan gi deg medisiner du kan ta før du reiser. Malariaparasittene er nemlig i enkelte områder blitt resistente mot viktige medisiner.

I dag er det mye snakk om Zika-redselen i forbindelse med OL i Rio de Janeiro i Brasil. Mange utøvere og publikummere er redde for å bli stukket av Aedes aegyptia-myggen. Denne myggen har adaptert seg til å leve også i byer, og svermer og stikker ikke bare sent om kvelden, men gjerne hele dagen. Risikoen for å bli smittet og syk er heldigvis forsvinnende liten. Derfor vil bruk av heldekkende klær sprayet med anti-insektmidler gi så å si full sikkerhet. Dette vil også beskytte mot de tre andre sykdommene denne myggen kan være bærer av (dengue, gulfeber og Chikungunya), samt andre virus som kan spres med myggstikk.

Som nevnt så finnes det en utmerket vaksine mot gulfeber, og det arbeides med vaksiner mot de tre andre virusene.

Men for dere som vil feriere her hjemme: myggen på Finnmarksvidda kan nok være irriterende, men den er helt ufarlig.

Dette blogginnlegget er også publisert som kronikk i Nordlys lørdag 9. juli 2016.

Når konspirasjonsteoriene tar overhånd

Av Professor Ørjan Olsvik, Det helsevitenskapelige fakultet, UiT og rådgiver Forsvarets Sanitet

Først var det Aedes-myggen, nå er det sprøytemiddelet pyriproxyfen, utgåtte vaksiner og genmodisiserte mygg som får skylda for Zika-epidemien i Brasil. Konspirasjonsteoriene florerer, godt hjulpet av media.

En gruppe argentinske leger gikk 9. februar ut med et manifest der de mente at et sprøytemiddel mot insekter, pyriproxyfen var den viktigste årsaken til økningen i antall barn født med mikrokefali. Disse brukte betegnelsen ”Physician in the Crop-Sprayed Town” (PCST) på sin organisasjon. I løpet av timer var dette spredt over hele den digitale verden. Det finnes ingen vitenskapelige data som støtter denne teorien. Antakelsen går ut på at det må være en sammenheng mellom pyriproxyfen og mikrokefali siden sykdommen oppstår i områder der sprøytemiddelet blir brukt. Ved nærmere ettertanke virker det kanskje naturlig at sprøytemiddelet blir brukt i områder med mye Aedes-mygg, som man jo antar er bærer av Zikavirus. Det brasilianske helsedepartement gikk da også klart ut og avviste disse antakelsene, blant annet ved å vise til områder hvor det var høy forekomst av Zikavirus og mikrokefali, men hvor pyriproxyfen ikke ble brukt. Likevel har den brasilianske folkehelseforeningen uttalt at de ser på pyriproxyfen som mulig årsak til økning i antall barn med mikrokefali.

Professor Ørjan Olsvik mener zika-viruset ikke har noe med bruk av sprøytemiddel å gjøre. Foto: www.colourbox.com

Professor Ørjan Olsvik mener zika-viruset ikke har noe med bruk av sprøytemiddel å gjøre. Foto: www.colourbox.com

Epidemier utløser massepsykose

Ved utbrudd av infeksjonssykdommer blir det raskt en massepsykose; vil dette ramme alle barn i Amerika, vil det spre seg til Europa, finnes det vaksiner, og sist men ikke minst, kan det smitte seksuelt? Vi kjenner dette godt fra miltbrann spredningen i 2001, svineinfluensa i 2009, og ikke minst Ebola-utbruddene i 2013-15. En drivende kraft er ofte medias spekulasjoner i dommedagsprofetier, men også organisasjoner som sprer mer eller mindre bevisst feilaktig informasjon eller overestimerte tall på syke og mulige dødsfall. At WHO erklærer spredningen av Zikaviruset til en global folkehelsekrise på linje med Ebola-utbruddene, gjør ikke situasjonen enklere.

Heller ikke ved dette utbruddet kan vi nemlig stole på tallene. Hvor mange barn har egentlig fått mikrokefali forårsaket av Zikainfeksjon? Dessverre er tallene i Brasil svært mangelfulle. For det første finnes det mange kriterier for å sette diagnosen. Overgang fra den tidligere offisielle brasilianske hodeomkrets målemetode (33cm) til den nye (32cm) reduserte antall med diagnosen mikrokefali med 70%. Retrospektiv gjennomgang av barn med mikrokefali diagnoser for januar 2016, viste at kun mellom 37-50% var riktige. Epidemiologiske konklusjoner er det derfor vanskelig å sette med slik unøyaktighet. Dessuten er det ikke alle med korrekt diagnose som har fått sykdommen av Zikavirus. Det er det mange andre infeksjoner og miljøfaktorer som kan utløse sykdommen.

Er det myggen eller er det vaksiner?

Professor Ørjan Olsvik. Foto: Bjørn-Kåre Iversen, UiT

Professor Ørjan Olsvik. Foto: Bjørn-Kåre Iversen, UiT

På det nåværende tidspunkt har vi god dokumentasjon på at det sannsynligvis er Aedes-myggen som er smittekilden til mange av tilfellene av mikrokefali i Brasil. Allerede 17. november lanserte det brasilianske helsedepartementet på sine hjemmesider en mulig forbindelse mellom mikrokefali og infeksjoner med Zikaviruset, og 29. januar publiserte Center for Disease Control and Prevention (CDC) i Atlanta et vitenskapelig arbeid som beskrev en mulig sammenheng mellom Zikavirus og mikrokefali. Både CDC og WHO har vært klar på at dette ikke er endelig vitenskapelig bevist, men at det er meget sannsynlig at Zikaviruset er involvert i økningen av antall barn født med mikrokefali. Disse arbeidene ble i de siste ukene støttet av publikasjoner som viste det samme i de meget anerkjente medisinske tidsskriftene New England Journal of Medicin og The Lancet.

I de siste dagene er det publisert flere arbeider i medisinske vitenskapelige tidsskrift som dokumenterer at Zikavirus nå er påvist i hjernen på barn med mikrokefali som enten døde i mors liv eller like eller fødsel. Det er nå også observert en økning i antall diagnoser av Gullain-Barré syndrom, en neurologisk lidelse som oftest oppstår hos voksne etter vaksiner eller sykdom som Zikaviruinfeksjon.

Ikke stol på halvsannheter

På den andre siden har vi påstandene til ”Physician in the Crop-Sprayed Town” og andre aktører som mener at mikrokefali skyldes alt mulig rart. Noen av de mest populære konseptene er basert på konspirasjonstanker om at mikrokefali skyldes vaksiner til barn som er utgått på dato eller «fikset på» for at noen skal tjene penger. The New York Times skriver 16. februar at spesielle websider med navn som “The Ecologist” og “Global Research” leverer halvsannheter og pseudovitenskap. Andre påstår at det er genmodifiserte Aedes-mygg som skulle bekjempe dengue-sykdom som er årsak samt større farmasiselskaper og personer som Bill Gates som står bak utbruddet av sykdommen. Man skal møte omverdenen med et kritisk blikk, men dette ligner nok mest på konspirasjonsteorier.

Vitenskapelig dokumentasjon krever høy kvalitet for å bli anerkjent, og dessverre tar dette tid. De endelige konklusjonene må vi vente på, og de kommer kanskje for sent når en ser med hvilken hastighet konspirasjonsteoriene flyr på nettet og i media. Det er ikke lett å holde hodet kaldt når man blir redd for å bli rammet av sykdom, men alternativet er så mye verre. Ikke la deg skremme av imaginære spøkelser.

Genmodifisert mygg kan bekjempe zika-viruset

Av Anne Ingeborg Myhr, GenØk – Senter for Biosikkerhet
Ørjan Olsvik, UiT – Norges Arktiske Universitet og Forsvarets Sanitet

Genmodifisert (GM) mygg kan redusere spredning av zika-infisert mygg, men en slik strategi krever overvåking. GM-myggen må ikke bli en helse- og miljørisiko.

Zika-viruset smitter via mygg i Aedes-familien, og er trolig en av mange årsaker til at barn blir født med underutviklet hjerne (mikrokefali) og dårlig livsprognose. Slike skader har i de siste månedene blitt rapportert i over 20 land på det amerikanske kontinentet.

Smitteveien for zika-viruset er ved stikk fra hunnmygg, mest vanlig er A. aegypti, men viruset er også funnet hos andre arter av myggfamilien Aedes. Slik mygg kan overføre sykdommer mellom mennesker, som for eksempel dengue-, gul -, chikugunya- og zika-feber. Infeksjon med zika-viruset fører hos de fleste kun til moderate symptomer, som lett feber samt god langsiktig immunitet. Det finnes per i dag ingen vaksine mot zika-feber.

En Aedes-mygg som suger blod fra et menneske. Det er kun hunnene som suger blod. Foto: James Gathany

Genmodifisert Aedes-mygg

Genteknologi kan være et viktig verktøy for å utvikle vaksiner som gir immunitet mot zika-viruset, men en annen interessant strategi er å utvikle genmodifiserte (GM) mygg for å redusere spredning av Aedes-mygg.

I England har selskapet Oxitec utviklet en GM-variant av A. aegypti, kalt OX513A. Oxitec sine GM-mygg har fått tilført to gener, et gen som koder for et fluoriserende protein (selvlysende) og et gen hvis protein (tTA) som reduserer livslengden. Disse GM-myggene har blitt testet på Caymanøyene, i Panama og i Malaysia, og de har blitt godkjent for bruk i Brasil. Mer enn ti millioner GM-mygg (OX513A) har blitt satt ut i byen Juazeiro i Brasil for å bekjempe dengue-feber. Den samme strategien kan brukes for å bekjempe zika-infisert Aedes-mygg.

Det er også håp om at forekomsten av Aedes-mygg kan reduseres ved bruk av en ny teknologi som kalles gen-drivere. Denne teknologien kan gi mutasjoner i Aedes-mygg, og overføres til avkom med det resultatet at de dør. Det har per i dag ikke vært utført feltstudier med Aedes-mygg som har blitt endret ved bruk av denne teknologien.

Biosikkerhet ved GM-mygg

Bruk av GM-mygg for å bekjempe zika-infiserte Aedes-mygg kan bare skje etter at nasjonale myndigheter har gjort en grundig vurdering av risiko. Viktige momenter vil være analyse av de genetiske endringene som har blitt tilført GM-mygg, samt at uønskede miljøeffekter blir unngått.

GM-myggens avhengighet av antibiotika

Under produksjon i laboratoriet og i bur får GM-myggen tilført antibiotikumet tetracyklin, som hemmer produksjon av proteinet tTA. Etter utsetting i miljøet parrer GM-myggen seg med Aedes-mygg. Avkommet arver GM-myggens egenskaper, inkludert genet som koder for proteinet (tTA). Hvis avkommet ikke har tilgang til tetracyklin, som det vanligvis ikke er i miljøet, vil avkommet produsere proteinet tTA. Dette fører til at opptil 95% av avkommet dør på larve- og puppestadiet.

Denne strategien krever at man har god kunnskap om forekomst av tetracyklin i miljøet. Forekomst av tetracyklinrester kan føre til at mygg lever opp og at populasjon av Aedes-mygg dermed ikke reduseres. I den sammenheng kan det være nødvending å undersøke om Aedes-myggen har tilpasset seg til urbane områder hvor det kan være tetracyklinrester i dammer og kloakkavløp.

Påvisning av ønsket og uønskede miljøeffekter

Ifølge Oxitec har det ikke vært rapportert negative effekter fra feltstudiene med GM-mygg for å bekjempe dengue-feber. De oppgir at mengden Aedes-mygg kan reduseres med over 90 %.

Siden GM-myggen i tillegg fluoriserer (er selvlysende), kan antall i miljøet, samt effekt på myggpopulasjon, overvåkes etter utsetting. Fluoriseringen kan også brukes for å undersøke om GM-myggen kan parre seg med andre arter enn Aedes-mygg, og om den kan spres til nærliggende områder eller andre land via bagasje, fly, fugler og dyr.

Siden myggpopulasjonen reduseres ved hjelp at MG-mygg, kan det oppstå nisjer for andre typer mygg eller insekter. Disse må overvåkes slik at endringene ikke får uønskede miljøkonsekvenser.

Klimaendringer og nye smittebærende insekter

Den globale oppvarming vil med stor sannsynlighet medføre store forandringer i utbredelsen av smittebærende insekter. Dette, sammen med en stadig større migrasjon av større folkemengder, vil bli en utfordring for helsevesen i mange land. Det er derfor viktig at det utvikles gode overvåkningssystem som oppdager forekomst av insekter som fører med seg uønskede virus, som zika-virus i Aedes-mygg. GM-mygg kan være en mulig metode for å redusere bestand av sykdomsbærende Aedes-mygg.