Norsk-russisk samarbeid trosser kulden

Skrevet av Anje Christina Höper, prosjektleder for Arbeidshelse i Nord og forsker ved Institutt for samfunnsmedisin

Hvordan kan man beholde helsa når man jobber utendørs i storm, snø eller minusgrader nord for polarsirkelen?

Det forsøker forsknings- og utdanningssatsinga Arbeidshelse i Nord å finne ut av, på oppdrag fra Det helsevitenskapelige fakultet, UiT, og Arbeids- og miljømedisinsk avdeling ved UNN.

Russiske og norske deltakere i nettverket «Occupational Hygiene in the North» på nettverkets møte i Tromsø våren 2018. Foto: Marianne Lund

Norsk-russisk nettverk i yrkeshygiene

Nylig kunne Arbeidshelse i Nord og yrkeshygienikerne ved Arbeids- og Miljømedisinsk Avdeling, UNN, ønske kolleger fra North West Public Health Research Centre (NWPHRC) i St Petersburg velkomne til Tromsø. Møtet var det andre møtet i nettverket «Occupational Hygiene in The North», finansiert av Det norske Universitetssenteret i St Petersburg (DNUSP). Arbeidshelse i Nord har et spesielt fokus på forhold i nord, og samarbeid med andre land i Nordområdene er derfor naturlig.

Felles interesser

Hva er arbeidshelse og yrkeshygiene?

Arbeidshelse er et tverrfaglig felt som befatter seg med alle aspekter av sikkerhet og helse på arbeidsplassen. Det overordnede målet er å forhindre arbeidsrelatert sykdom.

Yrkeshygiene (occupational hygiene) er en av aspektene som fokuserer på evaluering, kontroll og forebygging av potensielt skadelige eksponeringer/faktorer på arbeidsplassen.

Kulde har forskjellige effekter på arbeidslivet. Det mest opplagte er at arbeidstakerne må passe på å kle seg riktig. Andre utfordringer kan være at etablerte normer for eksponeringer på arbeidsplassen forandrer seg avhengig av klimaforhold, eller at varmende klær er vanskelig å kombinere med personlig verneutstyr.

Personlig verneutstyr skal være «siste utvei» på arbeidsplassen, siden det primært skal innføres andre tiltak som kan beskytte mot skadelige påvirkninger på arbeidsplassen.

Allikevel er bruken av personlig verneutstyr utbredt, og de mest kjente er hørselvern, hjelm, vernebriller og åndedrettsvern. Produktene er godt testet, men dette i et laboratorium med standard temperatur og luftfuktighet. Derfor kan vi ikke vite sikkert om utstyret har like god beskyttelse under andre vilkår, f.eks. i kaldt klima eller i kombinasjon med andre verneutstyr og klær.

Deltakere av oppstartsmøtet for «Occupational Hygiene in the North» i St Petersburg høsten 2017. Foto: DNUSP

Head first

Arbeidshelse i Nord organiserte i april 2017 en workshop om forskjellige utfordringer med verneutstyr, finansiert av Helse Nords inkubatorstøtte. Workshopen var kalt «Head first», og temaene var blant annet problemer med bruk av verneutstyr i kaldt klima – dugging av vernebriller og åndedrettsvern, samt dårligere beskyttelse ved kombinasjon av verneutstyr med varmende plagg. Problemene er felles for sirkumpolare land, og erfaringsutveksling og samarbeid kan bidra til ny kunnskap og legge grunnlag for praktiske løsninger.

Workshopen samlet mange relevante grupper som er berørt av denne problematikken: Arbeidstakere fra blant annet bygg- og petroleumsindustrien, bedriftshelsetjenester, leverandører og produsenter av verneutstyr, Arbeidstilsynet, samt forskere fra både Finland og Norge.

Ideer og tanker fra workshopen ble samlet og tatt opp på oppstartsmøtet for «Occupational Hygiene in the North» i St Petersburg høsten 2017. Sammen med partnere fra Finnish Institute of Occupational health og kollegene fra NWPHRC i St Petersburg ble arbeidet med en søknad til et større nordisk-russisk prosjekt om verneutstyr startet. Søknaden ble sendt til EU programmet Kolarctic høsten 2017, men dessverre ikke innvilget.

Gjennom yrkeshygiene-nettverket har vi utvidet samarbeidet vårt til å inkludere HMS faggruppen ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU.

Hvorfor samarbeid med Russland?

Ellen Jensen, Yrkeshygieniker og Førsteamanuensis II, presenterer sin forskergruppe fra NTNU på møtet i Tromsø. Foto: Eva Kramvik

Både UiT og UNN har lange tradisjoner innen samarbeid med Nordvest-Russland, og relasjonen har skiftet fra «bistandssamarbeid» til forskningsbasert samarbeid.

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling ved UNN har hatt felles prosjekter om arbeidshelse med Nordvest-Russland siden tidlig på 2000-tallet, og hovedfokus har vært på arbeid i gruver. Samarbeidet inkluderer prosjekter som har ført til en doktorgrad om gruvearbeidernes helse i Murmansk-regionene (Skandfer, M: A study of occupational health among mine workers in Murmansk Oblast, Russia, 2014) og det nordisk-russiske prosjektet «MineHealth». Sistnevnte var finansiert av EU programmet Kolarctic.

Grenseoverskridende forskning og utdanning omstendighetene til tross?

DNUSP som har bevilget støtte til nettverket, vil dessverre stenge dørene ved slutten av året.

Yrkeshygieniker Ann-Helen Olsen forteller om online-kurs til videreutdanning innen yrkeshygiene. Foto: Eva Kramvik

Det generelle politiske samarbeidsklimaet mellom Russland og Norge er kanskje ikke på det beste, men vi håper at dette ikke setter en stopper for vårt praktiske og vitenskapelige samarbeid. For oss er det viktig å kunne opprettholde og videreføre den gode kontakten og det givende samarbeidet vi har hatt over mange år.

I praksis vil samarbeidet tilpasses omstendighetene. Felles forskningsprosjekter som forutsetter transport av utstyr og utveksling av forskningsdata over grensene vil kanskje måtte rykke litt i bakgrunnen. Desto bedre er det at nettverket også har startet utdanningssamarbeid innenfor yrkeshygiene, som nok vil bli det prioriterte samarbeidsområde i en periode. Samarbeid om utdanning vil uansett være hovedfokus på vårt neste planlagte møte i St. Petersburg i oktober.

Grenseoverskridende samarbeid i arbeidshelse

Av Turid Austin Wæhler, Senter for arktisk og global helse, og Anje Höper, prosjektleder Arbeidshelse i Nord

Minibussen svinger seg stadig lengre innover de smale skogsveiene østover fra Arkhangelsk. Bebygde strøk erstattes av enorme områder bestående av høstfarget taiga, innsjøer og naturvernområder, og blant passasjerene spøkes det om at slik en reisevei er passende når man er på vei for å arrangere en sommerskole hvor temaer som skiftarbeid, lange avstander og harde klimatiske forhold står sentralt. Passasjerene om bord på minibussen kommer fra Finland, Norge og Russland, og er på vei til Golubino, en knapt synlig prikk på kartet fire humpete timer nordøst for Arkhangelsk. I fem dager står arbeidshelse i Arktis på pensum, og problemstillinger knyttet til skiftarbeid, kulde, bekledning og verneutstyr skal diskuteres.

Skogsarbeider i vinterskog

En sommerskole med arktiske arbeidsforhold som tema: Skiftarbeid, kulde, bekledning og verneutstyr ble diskutert i Golubino i sommer. Foto: www.colourbox.com

Hva er egentlig «arbeidshelse»?

Arbeidshelse omhandler alle aspekter av helse og sikkerhet på arbeidsplassen og ser på hvordan arbeid påvirker vår helse, både positivt og negativt. Arbeidshelse har et sterkt fokus på forebygging og helsefremme og er et veldig tverrfaglig og praksisorientert felt. Det favner bredt, fra fysiske og biokjemiske faremomenter på arbeidsplassen til helsefremmende tiltak som kan øke trivselen og forhindre sykmelding eller frafall fra arbeidslivet. Vi har bare én helse, om vi er på jobb eller har fri, derfor er det uhensiktsmessig å trekke et skille mellom arbeidshelse og generell helse. Dette gjelder selvfølgelig ikke bare i Norge, men i alle deler av verden. Spesielt i utviklingsland kan man se hvordan dårlig arbeidshelse kan påvirke folkehelsa. På grunn av disse fellesarenaer er det tett samarbeid mellom Arbeidshelse i Nord og Senter for arktisk og global helse, som begge er forankret ved Institutt for samfunnsmedisin på UiT.

UArctic nettverket

Landskap ved Gloubino. Foto: Privat

Landskap ved Gloubino. Foto: Privat

Hvordan ender man opp på et sted som Golubino og vier fem dager til temaet arbeidshelse i Arktis? Svaret er University of the Arctic (UArctic). Dette nettverket består av over 100 universiteter og forskningsinstitusjoner og jobber for å øke samarbeid innen forskning og utdanning i de arktiske landene. UiT har vært en del av nettverket siden det startet opp i 2001 og tar del i en rekke prosjekter gjennom UArctics ulike tematiske nettverk. Gruppen som var samlet i Golubino fant hverandre gjennom det tematiske nettverket «Working in the Arctic». Nettverket ledes av russiske Northern Arctic Federal University (NArFU) i Arkhangelsk), og Finnish Institute of Occupational Health (FIOH) i Oulu. Flere forskere og andre ansatte derifra, i tillegg til forskere fra SINTEF, universitetet i Oulu, samt UiT-ansatte fra Senter for arktisk og global helse og Arbeidshelse i Nord har vært med på å planlegge denne sommerskolen for russiske, norske og finske studenter.

Nettverksbygging på alle plan

Det å samarbeide innen et forskingsnettverk som UArctic styrker forbindelsen mellom ulike universiteter og forskningsinstitusjoner på kort sikt, og legger dessuten til rette for framtidig samarbeid. Det handler ikke bare om det faglige. Relasjonsbygging er en av de viktigste byggeklossene i internasjonalt samarbeid, og det er akkurat dette det dreier seg om i Golubino disse dagene. Felles måltider gir rom for samtaler der ideer utveksles, uten at man nødvendigvis kaller det idémyldring eller søknadsplanlegging. Aktiviteter som grottevandring, stressmestringstester og paibaking (!) skaper tillit som gjør at veien til videre samarbeid er kort. Og svetting i vedfyrt sauna styrker følelsen av fellesskap. Gruppen som var samlet i Golubino i september samarbeidet så godt at de nå har søkt midler til flere prosjekter innen arbeidshelse. Om dette samarbeidet vil foregå – delvis – i en badstue i de dype russiske skoger eller et helt annet sted, gjenstår å se.

Teambygging og samarbeid. Foto: Privat

Relasjonsbygging er en av de viktigste byggeklossene i internasjonalt samarbeid, skriver kronikkforfatterne. Foto: Privat