Hepatitt C tar snart flere liv enn HIV. Likevel har sykdommen nærmest blitt ignorert av media og myndigheter

Av Ørjan Olsvik, professor i medisinsk mikrobiologi (UiT Norges arktiske universitet) og seniorrådgiver Forsvarets sanitet, RDOIT

Det er nå tre år siden at tannlege og oralkirurg W. Scott Harrington i Oklahoma måtte levere inn sin autorisasjon etter 35 år som tannlege. Da hadde han rukket å smitte et titalls pasienter med potensielt dødelig hepatitt C-virus (HCV). Et unntakstilfelle? Neppe, selv om usedvanlig mange ble smittet i hans klinikker. Dr. Harrison hadde slurvet med sterilisering av utstyr og myndighetene avslørte flere brudd på god hygienepraksis. 4208 pasienter ble testet og 96 av dem viste seg å ha HCV. Av disse var 36 kjente positive. Det var vanskelig å dokumentere at alle var blitt smittet i Dr. Harringtons praksis, men hos enkelte kunne en dokumentere at virus fra en kjent HCV-positiv pasient samme dag var blitt overført til en annen pasient gjennom sviktende hygienerutiner.

80 millioner mennesker er smittet med HCV

Leverbetennelse forårsaket av hepatitt C virus kan føre til kreft i leveren som er årsak til for tidlig død hos mange i store deler av verden. Antallet som dør har vært i konstant økning i flere tiår, og dette må karakteriseres som en global epidemi med tyngdepunkt i de industrialiserte deler av verden. En epidemi som dessverre har fått spre seg nesten ubemerket og uten nevneverdig oppmerksomhet fra media og myndighetenes helseinformasjonsansvar. En epidemi forårsaket av et virus som i dag tar livet av flere enn det fryktede HIV.

WHO estimerer at 33 millioner mennesker er smittet med HIV, mens hele 80 millioner har HCV i verden i dag. USAs helsemyndigheter beregnet at HCV passerte HIV i antall døde allerede i 2006, og flere døde av HCV enn av alle registreringspliktige infeksjonssykdommer til sammen i 2012. Ifølge WHO vil HCV ta flere liv enn HIV på verdensbasis om 2 år.

 

https://datawrapper.dwcdn.net/EqCH0/1/

Har stigmatisering ført til handlingslammelse?

Jeg arbeidet ved CDC i Atlanta, USAs senter for smittsomme sykdommer, fra 1983 da unge menn begynte å dø med merkelige symptomer i New York og San Francisco. Det viste seg at det var en overvekt av homofile menn, og fra sentralt politisk hold ble det gitt liten støtte til å finne både årsaker og mulig behandling fordi en antok at sykdommen var selvpåført. Dette ble raskt snudd til en enorm forskningsinnsats og mediaoppmerksomhet da en ung gutt og en eldre dame ble syke etter å ha fått blod fra en homofil som døde; nå var sykdommen et nasjonalt og globalt anliggende.

Hepatitt C-epidemien har lignende undertoner. De fleste syke er misbrukere som er blitt smittet ved å dele sprøyter. Er det grunn til å anta at manglende oppmerksomhet og tiltak mot HCV epidemien kan skyldes en antakelse om at «sykdommen er selvpåført»? Fritar pasientenes uaktsomhet og manglende kunnskap oss for vårt ansvar til å stoppe en epidemi forårsaket av et virus som kan gi leverkreft og for tidlig død? Vi ville jo ha behandlet en mangeårig røyker for lungekreft uten å vise til at sykdommen kunne være selvpåført?

HCV epidemien kan ramme alle

I 2007 ble en kirurg ved Universitetssykehuset i Nord Norge funnet å være infisert med HCV. For å lete etter mulig smittekilde ble 431 pasienter testet for HCV. En pasient fra 2005 ble funnet positiv og antatt å være kilden til utbruddet. Av de 270 pasientene som kirurgen med HCV hadde operert etter august 2005, ble hele 10 funnet positiv for HCV. Deres smitte kan ha kommet fra kirurgen da virusene var av samme genotype. Dette viser at HCV er meget smittsom og vi har aldri sett lignende utbrudd i helsevesenet med HIV. Ved dette utbruddet er det all grunn til å berømme UNN for god epidemiologi, pasientoppfølging og åpenhet ved å publisere alle data internasjonalt. Deres artikkel var et viktig bidrag i å vise at HCV ikke bare er en sykdom som stoffmisbrukere får, denne epidemien kan ramme oss alle. Men skal det egentlig ha noe å si?

Dyr behandling må bli billigere

Selvpåført eller ikke – det er på høy tid å stoppe denne epidemien som rammer hardt og bredt. Behandlingen fins, nå mangler det bare handlingskraft. På samme måte som man stoppet HIV-epidemien, bør helsemyndighetene nå sette makt bak kravene om billigere medisin og sørge for å ivareta sitt ansvar. Vi kan ikke lenger ignorere denne sykdommen og la millioner av mennesker dø når vi vet at over 90% kan bli frisk med moderne medisiner.

Kilde: WHO

Hepatitt C – en stille epidemi i Tromsø?

Av Eyvind J. Paulssen, professor og instituttleder ved Klinisk medisin, i samarbeid med ph.d.-stipendiat Hege Kileng og professor Tore Gutteberg

Hepatitt C tar 500 000 liv på verdensbasis hvert år. I Norge regner man med at 0,2 – 0,5 % av befolkningen er smittet, men det reelle tallet kan være høyere. Typisk for sykdommen er at den sniker seg innpå med symptomer som ligner på influensa og som forsvinner fort. Da kan du likevel sitte igjen med hepatitt C-viruset i kroppen som i verste fall kan føre til alvorlig leverskade og død.

”Usynlig” leverbetennelse

Hepatitt C kan gi alvorlig leverskade hvis det ikke behandles. Illustrasjon: www.colourbox.com

Illustrasjon: www.colourbox.com

Hepatitt C-virus er årsak til sykdommen hepatitt C. Blir man smittet med hepatitt C vil dette hos de fleste gi en akutt fase med lett følelse av sykdom, ofte med influensalignende symptomer, som sjelden leder til legebesøk. Den akutte fasen vil etter kort tid gå over av seg selv, men dersom viruset ikke fjernes av immunforsvaret, vil det forbli i kroppen og forårsake en kronisk leverbetennelse. Vi regner at 70-80 % av de som utsettes for smitte får kronisk sykdom. Kronisk hepatitt C har også nesten ingen symptomer den første tiden. Ubehandlet vil sykdommen kunne gi alvorlig leverskade etter flere tiår. Dette fraværet av alvorlige plager både i akuttfasen og den kroniske fasen gjør at sykdommen med rette kan kalles «stille» og sykdommen oppdages gjerne tilfeldig eller ved målrettet testing.

Smitter via blod og kroppsvæsker

Hepatitt C smitter ved overføring av blod eller andre kroppsvæsker mellom mennesker. Før viruset ble oppdaget, ble noen smittet ved blodoverføring. Blødere, som trengte stadig tilførsel av blodprodukter, var spesielt utsatt. I dag testes alle blodprodukter for hepatitt C og denne smitteveien er ikke lenger aktuell i land med moderne helsevesen. Hepatitt C er utbredt i miljøer der det brukes intravenøse rusmidler, og tidligere eller pågående bruk av slike midler regnes som vanligste smittemåte. Seksuell overføring av hepatitt C regnes som sjelden. Smitte ved uhell eller dårlige prosedyrer i helsevesenet er sjeldent i vår del av verden, men stikkskader, som kan gi slik smitte, er dessverre vanligere enn man tidligere har trodd og har ført til smitte i helsevesenet også hos oss.[1] Kartlegger man alle som er smittet med hepatitt C, vil det imidlertid være en gruppe hvor man ikke kan forklare hvorfor de er smittet.

Slik tester vi tromsøværinger for hepatitt C
Tromsøundersøkelsen tar blodprøver og sender en del av blodet til analyse ved UNN Tromsø. Blodet testes for antistoff mot hepatitt C, og en positiv prøve vil fortelle at man har vært utsatt for hepatitt C-smitte. En ny prøve må til for å bekrefte dette funnet, og eventuelt si om man har pågående hepatitt C eller er frisk. Alle som tester positivt ved første prøve vil få tilbud om oppfølgende prøver og behandling dersom de er syke.

Les mer om Tromsøundersøkelsen på www.tromsoundersokelsen.no

En stille epidemi?

I verden antar vi at 2-3 % er smittet.[2] Dette utgjør 130-200 millioner mennesker, og fører til en for tidlig død hos ca. 500 000 mennesker årlig. Til sammenlikning regner man at det finnes ca. 40 millioner mennesker som lever med HIV[3] og 240 millioner med hepatitt B.[4] Hepatitt C regnes imidlertid som sjeldnere i Norge. I en undersøkelse fra Oslo i 2000-2001 fant man at 0,5 % av de undersøkte hadde kronisk hepatitt C, og at 0,2 % i tillegg hadde vært utsatt for smitte,[5] mens det i Nord-Norge er tidligere antatt å være 0,20 – 0,25 % smittede (2 per 1 000 innbyggere).[6],[7] Tallene fra Nord-Norge er ikke basert på undersøkelser i befolkningen og er derfor noe usikre.

Kan kureres – bare man har diagnosen

Hepatitt C-viruset ble oppdaget på slutten av 80-tallet.[8] Behandlingen var den første tiden forbundet med mange bivirkninger og hadde ikke alltid ønsket effekt. Etter hvert er det utviklet gode medikamenter med færre bivirkninger og nær fullgod effekt, og pasienter som har hepatitt C i dag kan ofte bli kvitt sin sykdom. Det finnes ingen vaksine for hepatitt C og gjennomgått sykdom gir ingen immunitet.

Den syvende runden av Tromsøundersøkelsen er i disse dager i full gang med innsamling av data og biologiske prøver. Tromsøværingenes blodprøver vil gi oss kunnskap om hvor mange som er rammet av hepatitt C i den nordnorske befolkningen. De vil også gi oss muligheten til å finne personer som kan få et behandlingstilbud for en sykdom de sannsynligvis ikke visste at de hadde.

Referanser

[1] Olsen K, Dahl PE, Paulssen EJ, Husebekk A, Widell A, Busund R: Increased risk of transmission of hepatitis C in open heart surgery compared with vascular and pulmonary surgery. Ann Thoracic Surg (2010); 90: 1425-31.

[2] WHO (2015): Hepatitis C. http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs164/en/ (14.09.15)

[3] WHO (2015): HIV/AIDS. http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs360/en/ (14.09.15)

[4] WHO (2015): Hepatitis B. http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs204/en/ (14.09.15)

[5] Dalgard O, Jeansson S, Skaug K, Raknerud N, Bell H: Hepatitis C in the general adult population of Oslo: prevalence and clinical spectrum. Scand J Gastroenterol (2003); 38: 864-70.

[6] Kristiansen MG, Gutteberg T, Berg LK, Sjursen H, Mortensen L, Florholmen J: Hepatitt C i Nord-Norge- et 8-års materiale. Tidsskr Nor Legeforen (2002); 122: 1974-6.

[7] Kristiansen MG, Eriksen BO, Maltau JM, Holdo B, Gutteberg TJ, Mortensen L, Løchen ML, Florholmen J: Prevalences of viremic hepatitis C and viremic hepatitis B in pregnant women in Northern Norway. Hepatogastroenterology (2009); 56: 1141-5.

[8] http://hcvadvocate.org/hepatitis/factsheets_pdf/Brief_History_HCV.pdf