13
Aug
2013
Av Tore Gutteberg,
professor i medisinsk biologi
Hepatitt C virus (HCV) i den vestlige verden tar flere liv enn HIV/AIDS. Nå er HCV-behandlingen i ferd med å revolusjoneres.
Verdens hepatittdag ble markert den 28. juli og satte fokus på viktigheten av å bekjempe hepatitt (leverbetennelse). HIV rammer mellom 35 og 40 millioner, hepatitt B viruset (HBV) rundt 400 millioner og rundt 200 millioner (2-3 %) av befolkningen på jorda har HCV infeksjon.
Disse tallene illustrerer at HBV er mest smittsomt og mest utbredt. HIV er minst utbredt av disse tre. Sørlige Afrika er spesielt rammet av HIV. I Norge er det sannsynlig mellom 0,5 til 1 % som er bærere av HCV. I områder av Egypt har 25 % av befolkningen dette viruset etter forsøk på å kvitte seg med en parasitt gjennom massebehandling uten å skifte sprøytespisser. De fleste med dette viruset er ikke klar over det. Hos misbrukere som bytter sprøyter vil andelen av personer med HCV være høy. Viruset overføres med blod slik at uhell med stikk gjennom hansker kan overføre viruset. Pasientene merker ofte ikke at de angrepet av HCV før de får tegn til at leveren svikter. Sykdomstegn vil da være feber, tretthet, tap av appetitt, kvalme, brekninger, magesmerter, mørk urin, avføring for mørk, leddsmerter og gulsott.
Dagens behandling krever injeksjoner og medisiner som kan gi bivirkninger.
Lærer av erfaringen med HIV
I Norge har flere HCV (25 000 – 50 000) enn HBV (12000) og HIV (5000). Det finnes en effektiv vaksine mot HBV, behandling demper sykdomsaktiviteten, men fjerner ikke viruset. Personer med gjennomgått HBV kan få infeksjonsaktivitet når kroppens forsvar svekkes.
HIV er også et virus som ikke kan fjernes. En har mange ulike medikamenter som reduserer sykdomsaktiviteten. Utviklingen og erfaringen med HIV behandling har vært skole for hvordan en skal utvikle og behandle HCV slik at en fjerner viruset. De siste 15 årene har vi sett en rivende utvikling av medikamenter mot HIV. Nå ser vi en like stor utvikling mot HCV. Erfaringene med HIV er av stor betydning innen antiviral forskning og behandling.
Revolusjon i HCV-behandlingen
Mellom 30 og 40 midler som angriper HCV på ulike stadier i virusformeringen er i utvikling mot klinisk bruk. Ikke alle vil lykkes å nå pasienten. Også her i Tromsø arbeider forskere med å finne midler mot virus fra havet.
Nå vil det komme medikamenter som vil gjøre behandlingen enklere for pasienten, uten sprøytestikk og med få bivirkninger. Disse medikamentene angriper viruset på en rekke steder under dannelsen av nytt virus og ved å kombinere ulike medikamenter slik en gjør det mot HIV vil en ha større mulighet å knekke viruset og redusere muligheten for resistens (motstand mot medikamentet). Dette revolusjonerte behandlingen mot HIV, nå har revolusjonen kommet til HCV.
Innad er HCV mer variert og evne til å danne nye virusvarianter er mye større enn for HIV og HBV. Det betyr at resistens kan bli en utfordring. En bør i større grad lage behandlingsregimer som passer for pasientens HCV og hvordan pasienten har evne til å respondere på behandlingen. Det er en utfordring å fremskaffe gode nok metoder til å kartlegge resistens mot de ulike typene av medikamenter. Dette vil vi først gjøre ved å styrke regional kompetanse i Bodø og Tromsø gjennom samarbeid med miljøer i Sverige, Danmark, Tyskland og USA.
Internasjonalt teamarbeid
Tolkningen av funn er en stor utfordring slik vi ser det for HIV. Mange håper at databasen ved Stanford i California for HIV skal danne en modell for HCV. Den tverrfaglige gruppen som arbeider med HCV i Nord-Norge har holdt på i over 20 år. Her finner vi kliniske virologer fra Tromsø og Bodø, psykiatere, gastroenterologer (arbeider med leversykdommer), infeksjonsmedisinere (mye erfaring med HIV), patologer (ser på endringer i lever), farmakologer (kunnskap om medikamenter og hvordan de kan påvirke hverandre), epidemiologer (kvalitetssikrer og lager studier), immunologer (kunnskap om kroppens forsvar), sykepleiere med lang erfaring i pasientoppfølging, bioingeniører og molekylær virologer som gjennomfører de ulike analysene vi er avhengige av slik som å bekrefte HCV infeksjon, måle virusmengde, bestemme genotyper som kan være avgjørende for behandlingsrespons og spille en sentral rolle i fremtidige resistenstestinger. Dette er lagarbeid med et internasjonalt nettverk!
WHO viste vei ved SARS-utbrudd
Dette er vel og bra. Men la oss vende blikket mot Gro Harlem Brundtland og WHO og hvordan de begrenset og stoppet SARS i 2003. Enkle smitteverntiltak som å vaske hendene, hoste mot skulder eller albue og begrense reise av febersyke viste seg å være meget effektive virkemidler. Bra jobba, Gro.
Det å redusere faren for blodsmitte gjennom kirurgi og stikkskader vil være tiltak i samme ånd som WHO sin SARS bekjempelse.
Må jobbe globalt
For å bli kvitt alvorlige sykdommer forårsaket av HCV,HBV og HIV må en arbeide globalt. En må lære av de ulike prosjektene. Vi som arbeider med disse sykdommene i Nord-Norge må ha nettverk mot den tredje verden. På UNN og i Helse Nord er vi i samarbeid med land som Malawi (tuberkulose og HIV), Vietnam, Kambodsja, Palestina og Russland. Forskningsbasert undervisning, kompetanseoppbygging og offentlig helsevesen («public health») tilnærming slik Gro gjorde det med SARS. UiT – Norges arktiske universitet er viktige partnere i et slikt arbeid.
For å fjerne HCV må vi
- – Styrke vår egen kompetanse gjennom forskningsbasert utdannelse og oppbygging
- – Ha et nært samarbeid med miljøer som arbeider med HBV og HIV
- – Gjennomføre et modellprogram i Nord-Norge med en bred faglig tilnærming
- – Styrke samarbeidet i Norge og gjøre dette til en nasjonal oppgave
- – Øke og styrke denne innsatsen som Norge skal gjøre internasjonalt
Man har greid å fjerne kopper gjennom verdensomfattende vaksinering. Nå vil vi snart ha mulighet til å fjerne HCV fra Nord-Norge, Norge og verden for øvrig.