Antibiotika i norsk matproduksjon: Kyllinger og narasin

Av Professor Ørjan Olsvik, Det helsevitenskapelige fakultet,
UiT Norges arktiske universitet

Antibiotika i kyllingfôr er en fare for vår helse, mener professor Ørjan Olsvik. Foto: www.colourbox.com

Foto: www.colourbox.com

Antibiotika må brukes med kunnskap og forsiktighet, for antibiotikaresistens kan bli en økende årsak til alvorlig sykdom og for tidlig død av det vi i dag ser på som behandlingsbare sykdommer, som lungebetennelser og urinveisinfeksjoner. Derfor er det et stort problem når antibiotika brukes som tilskudd i dyrefòr for å få bedre utnyttelse av fòret og bedre vekst på dyr og fjærkre.

60-80% av all antibiotika i verden går i dag til matproduksjon, og det har blitt et stort problem for menneskers helse. Det dør årlig cirka 30.000 mennesker i Europa, og like mange i USA, nettopp på grunn av antibiotikaresistens. Medisinen de fikk hadde ingen virkning.

Antibiotika i kyllingfôr er uheldig, mener professor Ørjan Olsvik

Lurte seg unna forbudet

NasarinsøknadI Norge har vi hatt en debatt rundt antibiotika, resistente bakterier i kylling og bruken av narasin som fòrtilskudd. Narasin ble patentert som et antibiotikum i 1982, og etter hvert vurdert uinteressant for bruk på mennesker. Men narasin viste seg å være et «Kinderegg» med flere effekter – et antibiotikum med en viss effekt mot tarmparasitter (koksidier), og som mange andre antibiotika, en forbedret fòrutnyttelse hos enkelte dyrearter.

 

 

Kopi av patent US4342829, gitt til legemiddelfirmaet Eli Lilly and Company 3. august 1982

EU innførte i 1998 et generelt forbud mot bruk av antibiotika i fòr til dyr. Produsenten av narasin prøvde da å unngå forbudet ved å søke om godkjenning for bruk av stoffet som et koksidistatikum, en av de andre effektene stoffet hadde. Søknaden ble dessverre innvilget, også i Norge.

Årlig forbruk av narasin til kylling i Norge sammenlignet all annen antibiotika brukt på matproduserende dyr, samt mengden antibiotika brukt på kjæledyr som katter og hunder. Alle tall i tonn.

Nasarin i kyllingfor

I Norge er narasin i all hovedsak brukt i kyllingproduksjonen. Forbruket økte fra 5,2 tonn i 2004, til hele 12,4 tonn i 2014. Dette utgjør mer enn dobbelt av volumet antibiotika som brukes til behandling av alle dyr (bortsett fra fisk) i norsk matproduksjon.

For å gjøre bildet over antibiotika bruk i norsk matproduksjon mer komplett, ble det i 2014 brukt cirka 480 kilo antibiotika (80% florfenicol og 20% oxolinsyre) for å produsere 1.272.358 tonn oppdrettslaks, men det gikk med 12.409 kilo narasin til å produsere 106.084 tonn kylling.

Ren gift – for hest

For noen dyr er narasin ren gift. En hesteier måtte avlive de fleste av sine 21 travhester sommeren 2015 da det ved en feil hadde kommet kyllingfòr med narasin i hestefôret.

For å gjøre det helt klart, det skal ikke finnes narasinrester i norsk kyllingkjøtt, og det har det heller aldri gjort. Følger man vanlige hygieniske kjøkkenregler og steker/koker kyllingkjøttet godt, er det absolutt ingen fare med å spise kylling.

Resistens i Sverige og Norge

At bakterier som blir utsatt for antibiotika kan utvikle motstandsdyktighet, bli resistente, er en kjent sak. Resistens mot narasin er påvist i kyllingbesetninger i både Norge og Sverige, men siden narasin ikke skal brukes på mennesker, så utgjør ikke det stor fare i seg selv. Det man er redd for, er at narasinresistens kan gi resistens mot andre viktige antibiotika som er viktig for å bekjempe infeksjoner i mennesker og dyr.

Dette skjedde nemlig med et lignende kyllingfòrantibiotikum, avoparcin. Det ble brukt i kyllingproduksjonen her i landet helt frem til forbudet kom i 1995. Bruk av avoparcin resulterte i vankomycinresistente bakterier (VRE) i tarmen til kyllinger og de bønder som arbeidet med kyllingene. Vankomycin er et usedvanlig viktig antibiotikum som i all hovedsak bare brukes på sykehus.

E.coli i kyllinger

Det er også det siste året påvist E.coli-bakterier med mange resistensegenskaper (ESBL) i kylling. Vi vet ikke hvor bakteriene kommer fra, men vi har ikke vitenskapelig dokumentasjon på at dette skyldes bruk av narasin.

Nasjonal strategi

I regjeringens ferske «Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens 2015-2020» står det:

Narasin og andre koksidiostatika med antibakteriell virkning skal fases ut av kyllingproduksjonen forutsatt at dette ikke går utover dyrehelse og dyrevelferd eller øker bruken av antibiotika til behandling.”

Med introduksjon av en ny og helt ufarlig vaksine, som synes å gi god beskyttelse mot tarmparasitter og tarminfeksjon på kylling, skulle det absolutt være mulig å fjerne narasin og eventuelle andre antibiotika fra kyllingfòr her i landet.