Av Ingrid Liodden, PhD-student, Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

Det er grunn til å tro at useriøse aktører på alternativmarkedet utnytter alvorlig syke mennesker som er desperate og håper på helbredelse. Ofte mottar disse pasientene alternativ behandling som man fra et medisinsk ståsted vil si utnytter placeboeffekten, det vil si effekten av å gi hva mange omtaler som “jukse-behandling”. Kunnskap om placebo er derfor nyttig når pasienter skal vurdere alternative behandlingsformer og behandlere.

I serien om alternativ behandling i Aftenposten tidligere i år kom det fram at det ikke stilles krav til medisinsk kompetanse for å utføre alternativ behandling på syke mennesker mot betaling, og at nordmenn årlig bruker milliarder av kroner på alternativ behandling. Flere alternative behandlingsformer har funnet en plass, og kanskje en berettiget plass, i helsetilbudet, men mange kritikere av alternativ behandling karakteriserer opplevd positiv effekt som ren placeboeffekt. Pasienter har begrenset kunnskap om slik «juksebehandling», derfor vil jeg rette oppmerksomheten på hva pasienter som vurderer alternativ behandling kan ha nytte av å vite om placeboeffekten.

Religiøs rite

Begrepet placebo har sitt opphav i religiøse riter på 1300-tallet og betyr «jeg vil behage».

I begynnelsen av 1800-tallet, da medisin så smått ble etablert som vitenskap, ble placebo beskrevet som «en remedie foreskrevet mer for å behage pasienten enn for å helbrede». Fram til det 20. århundret hadde legene få behandlingsformer å by på, og de behandlet ofte pasientene med placebo for å behage og berolige engstelige pasienter, eller kanskje noen ganger også for å bli kvitt de brysomme. Tyske leger behandlet tuberkulose med Aspirin. De visste at Aspirin var virkningsløst på tuberkulose, men de fortalte pasientene at dette var en sensasjonell kur. Åtti prosent av pasientene viste bedring!

Placebo i medisinsk forskning

Bruk av placebo ved forskning på medikamenter startet for alvor på 1950-tallet i kontrollerte studier: En gruppe pasienter får det virksomme medikamentet og en gruppe får placebo – en i prinsippet uvirksom kontrollbehandling som til forveksling er lik medikamentet. Det besynderlige er at pasienter i begge gruppene blir bedre! For å kunne vise at medikamentet har effekt, må bedringen være større hos pasientene i medikamentgruppen enn placebogruppen. Bruk av placebo i forskning er regulert gjennom internasjonale avtaler.

Forventingseffekt

Positive forventinger hos pasienten og/eller behandleren bidrar til placeboeffekten. Det er også vist at forventinger hos veterinær og dyreeier kan skape placeboeffekt hos dyr. Placeboeffekten blir altså langt på vei utløst av psykologiske mekanismer, som igjen kan utløse både psykologiske og fysiologiske responser.

Et annet fenomen er at to placebotabletter virker bedre enn én, røde tabletter bedre enn hvite, store tabletter bedre enn små, og en injeksjon er mer effektivt enn en tablett. Ikke nok med det, pasienter opplevde bedring selv når forskerne fortalte dem at de skulle bli behandlet med placebotabletter!

Placeboeffekt kan opptre ved ulike behandlingsformer, og den er særlig stor ved subjektive symptomer, som vi typisk kjenner igjen hos en del pasienter som oppsøker alternativ behandling. Det var lenge en anerkjent kirurgisk metode å underbinde et blodkar i brystet for behandling av hjertekrampe, inntil en forskningsstudie viste at pasientene opplevde samme bedring når kirurgen bare åpnet brystkassen uten å underbinde arterien. Det er også påvist store effekter av placebotabletter hos pasienter som lider av depresjon, og pasienter har rapportert redusert kvalme og smerte med placeboakupunktur.

Noceboeffekten

Et annet fenomen som påvirker oss er nocebo, som bør nevnes selv om det er en liten avsporing her. Avsporingen kan imidlertid gi ytterligere innsikt i hvor sterkt våre forventinger påvirker oss. Nocebo betyr «jeg vil skade» – altså det motsatte av placebo. I en studie fikk astmapasienter astmaanfall da de pustet inn et stoff som de ble fortalt var slimhinneirriterende. Deretter ble de “behandlet» med et stoff de trodde ville utvide luftveiene, og da forsvant symptomene umiddelbart. I virkeligheten var det det samme stoffet de fikk, nemlig saltvann, som i seg selv er virkningsløst. Denne studien fant altså både en nocebo- og placeboeffekt utløst ved henholdsvis negative og positive forventinger hos pasientene.

Noceboeffekten kan være svært dramatisk. I middelalderen skal fanger ha blitt torturert ved å få bind for øynene og en skarp øks lagt mot halsen. Fanger døde da de kjente blodet rant. I virkeligheten var det lunkent vann og ikke blod, men symptomene var de samme som ved et reelt blodtap.

Etikk

Å føre pasienten bak lyset er ikke i tråd med vår tids menneskesyn. Tvert om, respekt for pasientens integritet og verdighet er kjerneverdier. Imidlertid kan det være etisk riktig og medisinsk forsvarlig at helsearbeidere, både i vårt konvensjonelle helsesystem og i alternativ behandling, bevisst legger forholdene til rette i en behandlingssituasjon slik at placeboeffekten kan benyttes som en tilleggseffekt. På denne måten optimaliserer man altså totaleffekten av behandlingen, og i dag kan det bli sett på som feilaktig ikke å ta i bruk potensialet som ligger i placeboeffekten.

Det er lett å la seg utnytte

I takt med en økende interesse for alternativ behandling, øker også tilbudene om useriøse alternative behandlingsformer. For å virke overbevisende, er det ikke uvanlig at tilbyderne ikler seg en hvit frakk og bruker en vitenskapelig sjargong. Det er lett å la seg utnytte, særlig hvis man er i en sårbar situasjon og har et desperat ønske om å bli helbredet fra en alvorlig lidelse. Har man som pasient i en slik situasjon kjennskap til den hvordan menneskers forventinger til en behandling kan utnyttes, kan det være enklere å styre unna de useriøse behandlerne.