Av Anne I. Myhr og Lise Nordgaard, GenØk Senter for biosikkerhet, Sissel Rogne, Bioteknologirådet og Ørjan Olsvik, Institutt for medisinsk biologi UiT

Planteråvarer benyttes i økende grad i fôr til laks, og planter som soya og mais har blitt en viktig kilde til proteiner i fôret. I 2012 var rundt 80 prosent av all dyrket soya genmodifisert.

I forskrift for fôrvarer er det nedsatt et forbud mot å “tilvirke, importere og framby fôrvarer som inneholder gener som koder for antibiotikaresistens, der disse genene er tilført ved genmodifisering og kan påvises i sluttproduktet”. Fire norske fiskefôrprodusenter har fått dispensasjon fra Mattilsynet til å kunne bruke genmodifiserte planteråvarer.

De ønsket å ha denne dispensasjon i bakhånd i tilfelle det skulle bli vanskelig å få tak i planteråvarer som ikke er genmodifiserte. Totalt er det gitt dispensasjon for 19 genmodifiserte fôrprodukter som mel, olje og gluten fra genmodifisert mais, soya, raps og bomull. Elleve av disse produktene inneholder gener som «koder» for antibiotikaresistens.

Koder inn nye egenskaper

Genteknologi brukes i økende grad for å gi bakterier, insekter, planter og dyr nye egenskaper. Når en ønsker å genmodifisere en plante settes det inn en eller flere nye egenskaper. Bakterier brukes under genmodifiseringsprosessen som en mellomvert for disse nye egenskapene.

Antibiotikaresistensgener kobles til de nye genene for lettere å kunne selektere fram planter som inneholder de nye kombinasjonene. Men antibiotikaresistensgenene følger med, og vil fortsette å være en del av planten. Disse genene kan vandre tilbake til bakterier, som da vil bli resistente mot antibiotika.

Det enorme volumet genmodifiserte planter utgjør, betyr at de kan gi en potensiell risiko for økt resistens i verdens fôr og matproduksjon.

Antibiotika til dyr

Vårt forbruk av antibiotika vil gi flere motstandsdyktige bakterier. I seksti år har vi kunnet bekjempe infeksjoner hos mennesker og dyr, men i dag ser vi at stadig flere bakterier blir resistente mot antibiotika. Vi må derfor se nøye på all bruk som ikke er strengt nødvendig for å redde liv innen human og veterinærmedisin.

Mellom 50 og 65 prosent av all antibiotika som brukes globalt går til dyr. I USA har 80 prosent av all antibiotika blitt brukt som tilsetning i dyrefôr for å gi økt matproduksjon. Innen landbruket brukes størsteparten av antibiotika i fôr slik at storfe og svin vokser raskere, og for å hindre infeksjoner hos kylling. Dette kan føre til at kjøtt inneholder bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika, som i neste omgang kan overføre sine egenskaper til bakterier som gir sykdommer hos mennesker. USA har nå innsett at dette er et problem, og det er fremlagt et forslag om å forby bruk av antibiotika som fôrtilskudd innen landbruket. Norge har hatt et slikt forbud siden 1995, med unntak av koksidiostatika til kyllingproduksjon hvor nye forskrifter med grenseverdier nå er vedtatt

Bruk av antibiotika i oppdrettsnæringen

I Norge ble det i 1987 brukt mer antibiotika til behandling av infeksjonssykdommer hos laks, enn det som ble brukt på mennesker og varmblodige dyr til sammen. Nærmere 1 gram antibiotika ble brukt for å produsere 1 kilo laks og ørret. Etter satsing på forskning, hygiene og gode vaksiner, kan næringen i dag med stolthet vise at forbruket er minimalt. Det er redusert med 1000 ganger til ca. 0,001 gram pr kilo laks!

Produksjon av et kilo norsk storfe forbruker ca. 0,01 gram, som er ti ganger mer enn det som brukes i norsk akvakultur.  I land med betydelig høyere temperaturer enn Norge drives det intens akvakultur av blant annet reker. Her er forbruket av antibiotika fortsatt urovekkende høyt.

Resistensgener er ikke ønsket

Allerede i 1999 oppfordret Den britiske legeforening til forbud mot bruk av antibiotikaresistensgener i genmodifiserte planter. Dette på grunn av risikoen for en eventuell spredning av disse genene til bakterier hos mennesker. Vi har de siste årene blitt klar over at et enkelt gen kan føre til motstand mot flere typer antibiotika, samt at bakterier over tid kan utvikle multiresistens.

EUs mattrygghetsorgan, EFSA, påpeker viktigheten av å fase ut bruken av markørgen som koder for antibiotikaresistens, på grunn av den potensielle negative effekten disse genene kan ha på miljø og helse. Allikevel ønsker EFSA å beholde muligheten til å kunne vurdere GM plantene ut fra hvilken type resistensgen som er satt inn.

Det er imidlertid en stor uenighet om disse gir økt sannsynlighet for resistens mot antibiotika som ansees viktig for human- og veterinærmedisin. Siden vi ikke vet hvilke antibiotika som er viktige i hvilke land i fremtiden, er dette en meget tvilsom strategi .

Bør ikke tas i bruk

I økende grad ser vi en bekymringsfull forekomst av resistente bakterier i vann, mat, fôr, dyr og fugler som kan smitte oss, eller overføre sine resistensegenskaper til våre bakterier. GM planter med antibiotikaresistensgener kan være en økologisk og medisinsk utfordring, når de først er satt ut vil de kunne være der i utallige år. Vårt nasjonale forbud mot slike planter og planteprodukter, kombinert med en restriktiv bruk av antibiotika er prisverdig og forutseende, og bør så langt det er mulig håndheves i både mat, fôr og husdyrbruk.

Norsk akvakulturnæring har høstet internasjonal anerkjennelse for nesten å ha eliminert bruken av antibiotika. Tilgang på naturlige råstoffer eller Genmodifseringen uten antibiotikaresisten til fiskefôr er i dag så god at det ikke burde være nødvendig for produsentene å benytte de genmodifiserte variantene med antibiotikaresistens gener. Dispensasjonen de har fått er likevel forståelig, ut i fra næringens ståsted.

Akvakulturnæringen har til nå ikke benyttet denne muligheten til å bruke genmodifisert fôr med antibiotikaresistente gener. Norsk laks er derfor fremdeles verdensledende innen industriell matproduksjon, uten behov for å belaste den livsviktige medisingruppen som antibiotika fortsatt er.