Schizofreni – en mulig konsekvens av overgrep?

Av Nina Mørkved, psykolog og stipendiat ved
UiT Norges arktiske universitet

I mediebildet den siste tiden har det fremkommet alvorlige avsløringer av voksne som forgriper seg på barn. Det er på tide at vi snakker hva overgrep kan føre til.

Overgrep og misbruk av barn, kalt barndomstraumer, knyttes til utviklingen av schizofreni og psykose i voksen alder.I en studie gjennomført av forskningsmiljø i Bergen fant vi at nesten 70 % av mennesker med psykose hadde opplevd misbruk og omsorgssvikt i oppveksten, i tillegg til flere og mer alvorlige hendelser sammenliknet med andre mennesker med psykisk lidelser.

Barndomstraumer kan bidra til økt risiko for psykose, skriver stipendiat Nina Mørkved. Foto: www.colourbox.com.

En oppvekst med mishandling og omsorgssvikt

Psykoselidelser, som schizofreni, er fellesbetegnelsen på en sammensatt gruppe psykiske lidelser, kjennetegnet av en nedsatt eller manglende evne til å skille mellom hva som er virkelig, og hva som ikke er virkelig. Typisk er at en ser eller hører ting andre ikke gjør, eller har tanker om verden som ikke stemmer.

Det er mange ulike årsaker til at mennesker utvikler en psykose. Blant annet kan faktorer i miljøet, som barndomstraumer, bidra til økt risiko for psykose.

Vi sammenliknet 52 psykosepasienter og 52 pasienter med andre psykiske lidelser, som angst og depresjon. Målet var å finne ut av om pasientene med en psykose hadde opplevd flere og mer alvorlige hendelser i barndommen.

Menneskene med psykose rapporterte om en barndom preget av ulike former for misbruk og omsorgssvikt i større grad enn pasientene med andre psykiske lidelser. Dette var spesielt knyttet til fysisk og seksuelt misbruk, og fysisk forsømmelse.

  • Nesten syv av ti psykosepasienter i vår studie angav at de har vært utsatt for ett eller flere traumer, sammenliknet med fire av ti pasienter i den andre gruppen
  • En av ti psykosepasienter hadde opplevd fire eller flere slike hendelser, noe ingen i den andre pasientgruppen rapporterte

Resultatene bekrefter nasjonal og internasjonal forskning – barndomstraumer, altså det å ha opplevd alvorlig misbruk og omsorgssvikt i ung alder, må tas på alvor!

Når voksne mennesker svikter

…må barna betale prisen. Mishandling av barn omtales av WHO som et globalt problem med livslange negative konsekvenser. Ulike former for mishandling er hyppig forekommende, og blir sjelden oppdaget. Dette er problematisk, da barndomstraumer anses som en risikofaktor for utviklingen av alvorlige psykiske lidelser, som psykoser og schizofreni.

Men, hvordan kan vi forklare dette?

Noen mener at det å utsettes for alvorlig overgrep og mishandling kan føre til at hjernen endrer seg.

En konsekvens av endringer i hjernen kan være en lavere terskel for å tåle hverdagslig belastning, slik at relativt lite stress fører til at man overveldes. En annen mulighet er at uttrykket til enkelte gener endrer seg, og fører til en sårbarhet for å utvikle en psykoselidelse. Det kan være at disse barna vokser opp med negative grunnleggende tanker om seg selv og andre; at de har mindre verdi, eller at mennesker ikke er til å stole på. Dette kan bidra til en betydelig psykologisk belastning – en følelsesmessig vei inn i psykosen.

Vi vet dessverre ikke svaret på dette. Sannsynligvis er det en sammensatt forklaring på en sammensatt problemstilling. Det finnes også mennesker med psykose som aldri har opplevd traumer, og ikke alle som har opplevd traumer utvikler psykose senere i livet.

Forventet levetid reduseres med 20 år

Vi vet at mennesker med psykoselidelser har en risiko for å samtidig utvikle andre psykiske og fysiske lidelser.

Vi vet at det er en risiko for å utvikle rusavhengighet, og økt risiko for selvmord.

Vi vet at mennesker med schizofreni har en redusert forventet levetid på 20 år grunnet blant annet hjerte- og karlidelser.

Det er altså snakk om en alvorlig psykisk lidelse, med store konsekvenser for den som rammes, familien og for samfunnet. Hva kan vi gjøre med dette? Et sted å starte, er at alle som har ansvar for barns oppvekst, oppdragelse, omsorg og velvære, er klar over hva mange barn utsettes for, og konsekvensene av dette.

Referanse

Mørkved, N., Endsjø, M., Winje, D., Johnsen, E., Dovran, A., Arefjord, K., Kroken, R. A., Helle, S., Anda-Ågotnes, L. G., Rettenbacher, M. A., Huber, N. & Løberg, E. M. (2017). Childhood trauma in schizophrenia spectrum disorders as compared to other mental health disorders. Psychosis, 9(1), 48-56. doi:10.1080/17522439.2016.1201135

Husk barna når livet endrer seg!

Av førsteamanuensis Camilla Lauritzen, Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RKBU Nord), UiT Norges arktiske universitet

Vi kommer alle før eller senere ut for en eller annen form for utfordring eller livskrise. Jeg kjenner ingen som har levd et liv uten motgang og utfordringer. Tilsynelatende kan det kanskje se slik ut foran fasadene. Vi kan tenke at noen har sannelig fått alt servert på sølvfat og at alt er så enkelt for noen. For andre kan det se ut som om alt var forhåndsdømt til å gå nord og ned, noen har tilsynelatende uendelig med vansker i livet sitt. Det er nesten helt umulig å forestille seg hvordan et annet menneske opplever det livet de lever med oppturer og nedturer. Det eneste vi kan slå fast, og dette tror jeg de fleste som har levd litt er enige i, er at livet ikke er friksjonsfritt for noen.

I mange tilfeller kommer en utfordring i livet, eller en livskrise om du vil, svært brått på. Du så det ikke komme. Du fulgte ikke med på værvarselet, og plutselig sto du der i sentrum av stormen. Bruddet med partneren du delte tykt og tynt med, oppsigelsen fra jobben du trivdes så godt i, dødsfallet til en som sto deg nær. Kanskje ble du plutselig syk. Livet endret seg plutselig, veien du gikk på tok en sving du ikke hadde planlagt å ta og plutselig sto du midt i stormen.

Mor trøster trist barn

Inkluder barna i livets store utfordringer. Det kan være bra for deres psykiske helse, skriver Camilla Lauritzen. Illustrasjonsbilde: www.colourbox.com

Hva skjer med barna når stormen kommer?

For de fleste av oss vil slike store omveltninger slå føttene under oss. Det blir vanskelig å være den du var før det skjedde. Det kan for eksempel bli vanskelig å være en like god forelder som du var før. Når du er overveldet av sorg, eller sjokk, eller redsel, så kan det føre til at barna i familien blir litt glemt. Noen ganger blir det slik at vi glemmer å inkludere barna i de store omveltningene som har rammet familien. Andre ganger kan det være slik at vi bevisst prøver å skjerme dem fra stormen, med de aller beste intensjoner om å skåne dem. Når stormen kommer, vil vi beskytte barna. Vi vil ikke at stormens omveltninger skal ramme dem.

Har du noen gang prøvd å ignorere en storm som raser i din umiddelbare nærhet? Min påstand er at det er umulig. En storm medfører støy og uro, det blir mørkere og skumlere. Og det som er helt sikkert er at barn som blir vitne til en uventet storm i familien får det med seg. De plukker opp at den voksne er trist, eller urolig, eller lei seg, eller sint, eller kjemperedd. Selv om du har gjort alt du kan for å dekke over og passe på at omveltningene ikke skal være merkbare for barna, så får de det ofte med seg likevel. Uten at de kanskje helt forstår hva det er som skjer.

La barna ta del i det som skjer

I en livskrise er det derfor viktig at vi snakker med barna. Vi må tørre å ta de ubehagelige samtalene, å fortelle om de tunge tingene i livet. Det er mye vi voksne kan gjøre for å ivareta barna i en familie som opplever at livet endrer seg. Når stormen herjer bør vi inkludere barna, og la dem ta del i det som skjer. På denne måten blir de med inn i sorgprosessen, eller inn i sykdommen, slik at de kan forstå og få forklart ting de lurer på. Som voksen kan du for eksempel forklare at det er helt normalt å være trist av og til, også når man er voksen kan man bli redd. Og du kan forklare at det som skjer av omveltninger ikke er deres skyld.

Å inkludere barna i livets store utfordringer kan rett og slett være veldig bra for deres psykiske helse. Psykisk helse er grunnleggende for god livskvalitet. Å ha god psykisk helse utgjør en styrke, og det gjør oss i stand til å mestre livet vårt på en god måte. Man kan jobbe med å fremme ei god psykisk helse hos barn. Dette kan føre til at de senere i livet blir bedre rustet for normale livsutfordringer. Her vet vi at trivsel, å høre til i et godt sosialt fellesskap, ha fortrolige venner eller familie, god kroppslig helse, muligheter for fysisk aktivitet, samt balanse mellom aktivitet og hvile er forhold som påvirker den den psykiske helsen. Unge menneskers psykiske helse er mer sårbar enn eldre menneskers, av flere grunner. Blant annet fordi de mangler erfaring med livet. Har man aldri opplevd motgang før, er det kanskje ikke like lett å se framover og tenke at det ikke alltid kommer til å føles som det gjør midt i det vanskeligste.

Når stormen herjer i en familie så kan vi som er voksne ivareta barna, for eksempel gjennom å legge til rette for at de får høre til i et fellesskap, at de får informasjon om det som skjer, samt at de får tid og rom til å være barn i aktivitet og utfoldelse.

Og hva om det er vi som er de primære omsorgsgiverne som rett og slett blir blåst over ende av stormen? Det viktigste vi kan gjøre da er å be om hjelp til å ivareta barna til vi klarer å komme oss på beina igjen. Vi kan be om hjelp i vårt eget venne- eller familienettverk. Dersom det ikke er mulig, så kan vi få hjelp av det offentlige. Det finnes hjelp i kommunen du bor i, enten i Familiens hus, i barneverntjenesten, hos helsesøster eller i skole og barnehage. Be om hjelp dersom du står i livssituasjoner som tar pusten fra deg! Det er bedre å be om hjelp enn å gå under.

Så, husk barna når livet endrer seg! Når det stormer rundt deg. Når omveltningene er merkbart store. Når alt blir annerledes. Det er ei investering i deres framtidige psykiske helse.