Skrevet av Vinjar Fønnebø, professor i forebyggende medisin ved Det helsevitenskapelige fakultet

Gjennom masseundersøkelser oppdager man hvert år vel 1000 nye tilfeller av brystkreft. Omlag 350 av disse kvinnene ville aldri fått symptomer, og ville ikke gjennomgått belastende behandlinger hvis det ikke hadde vært for at de tok imot invitasjonen til masseundersøkelse, såkalt mammografi. Disse tallene kommer fram i Forskningsrådets evaluering av det norske mammografiprogrammet som ble publisert for vel et halvt år siden. Evalueringen sier også at knapt 80 kvinner unngår å dø av brystkreft som et resultat av at de møtte til masseundersøkelse. De 350 norske kvinnene «ofrer seg» dermed for de 80 som unngår å dø av brystkreft.

Inntil vi vet om mammografi i det hele tatt reduserer dødsrisiko, bør forskningsmidler brukes på å skille «dødelige» svulster som trenger behandling fra «ikke-dødelige» som ikke skal ha behandling, mener kronikkforfatteren. Foto: www.colourbox.com

Gevinsten trolig enda lavere

Det er selvfølgelig usikkerhet omkring disse tallene. Størst usikkerhet er knyttet til sparte dødsfall av brystkreft som kan tilskrives masseundersøkelsen alene. Denne gevinsten forutsetter nemlig at behandlingen er nøyaktig den samme for brystkreft oppdaget ved masseundersøkelse, som brystkreft oppdaget på annen måte, og at mammografien og all behandling av brystkreft ikke øker risikoen for å dø av annen årsak. Trolig er ingen av disse forutsetningene til stede.

Netto gevinst som tilskrives masseundersøkelsen er dermed helt sikkert lavere enn man har kalkulert, men hvor mye lavere er det ingen som vet.

Om masseundersøkelse av både brystkreft og andre kreftformer i det hele tatt reduserer dødsrisiko er nylig blitt drøftet i British Medical Journal under tittelen: «Why cancer screening has never been shown to “save lives”—and what we can do about it». Til manges overraskelse fastslår forfatterne at man simpelthen aldri har studert og fulgt opp om personer som deltar i screeningundersøkelser for kreft dør eller ikke, uansett årsak. De argumenterer godt for at en slik studie bør gjøres, og viser samtidig at kostnadene ikke nødvendigvis trenger å være astronomiske.

Trenger mer kunnskap om brystkreft

Inntil vi har fått et klarere svar på om masseundersøkelse for å oppdage brystkreft i det hele tatt reduserer risiko for total død, bør forskningsmidler brukes på å skille «dødelige» svulster som trenger behandling fra «ikke-dødelige» som ikke skal ha behandling. Dette er en av syv utfordringer Cancer Research UK vil bruke 1,2 milliarder norske kroner på over de nærmeste årene.

En ting er alle enige om: Innsatsen mot brystkreft må forsterkes blant de som allerede er syke.

Men, vi må samtidig vurdere om vi skal fortsette å flytte for mange kvinner inn i brystkreftdiagnosen og gi dem behandling med alvorlige følger for resten av livet. Det siste vi trenger er metoder for masseundersøkelse som påviser enda flere brystkreftsvulster hos friske kvinner.