350 kvinner får unødvendig brystkreftdiagnose hvert år. Skal vi godta det?

Skrevet av Vinjar Fønnebø, professor i forebyggende medisin ved Det helsevitenskapelige fakultet

Gjennom masseundersøkelser oppdager man hvert år vel 1000 nye tilfeller av brystkreft. Omlag 350 av disse kvinnene ville aldri fått symptomer, og ville ikke gjennomgått belastende behandlinger hvis det ikke hadde vært for at de tok imot invitasjonen til masseundersøkelse, såkalt mammografi. Disse tallene kommer fram i Forskningsrådets evaluering av det norske mammografiprogrammet som ble publisert for vel et halvt år siden. Evalueringen sier også at knapt 80 kvinner unngår å dø av brystkreft som et resultat av at de møtte til masseundersøkelse. De 350 norske kvinnene «ofrer seg» dermed for de 80 som unngår å dø av brystkreft.

Inntil vi har fått et klarere svar på om masseundersøkelse for å oppdage brystkreft i det hele tatt reduserer risiko for total død, bør forskningsmidler brukes på å skille «dødelige» svulster som trenger behandling fra «ikke-dødelige» som ikke skal ha behandling, mener kronikkforfatteren. Foto: www.colourbox.com

Inntil vi vet om mammografi i det hele tatt reduserer dødsrisiko, bør forskningsmidler brukes på å skille «dødelige» svulster som trenger behandling fra «ikke-dødelige» som ikke skal ha behandling, mener kronikkforfatteren. Foto: www.colourbox.com

Gevinsten trolig enda lavere

Det er selvfølgelig usikkerhet omkring disse tallene. Størst usikkerhet er knyttet til sparte dødsfall av brystkreft som kan tilskrives masseundersøkelsen alene. Denne gevinsten forutsetter nemlig at behandlingen er nøyaktig den samme for brystkreft oppdaget ved masseundersøkelse, som brystkreft oppdaget på annen måte, og at mammografien og all behandling av brystkreft ikke øker risikoen for å dø av annen årsak. Trolig er ingen av disse forutsetningene til stede.

Netto gevinst som tilskrives masseundersøkelsen er dermed helt sikkert lavere enn man har kalkulert, men hvor mye lavere er det ingen som vet.

Om masseundersøkelse av både brystkreft og andre kreftformer i det hele tatt reduserer dødsrisiko er nylig blitt drøftet i British Medical Journal under tittelen: «Why cancer screening has never been shown to “save lives”—and what we can do about it». Til manges overraskelse fastslår forfatterne at man simpelthen aldri har studert og fulgt opp om personer som deltar i screeningundersøkelser for kreft dør eller ikke, uansett årsak. De argumenterer godt for at en slik studie bør gjøres, og viser samtidig at kostnadene ikke nødvendigvis trenger å være astronomiske.

Trenger mer kunnskap om brystkreft

Inntil vi har fått et klarere svar på om masseundersøkelse for å oppdage brystkreft i det hele tatt reduserer risiko for total død, bør forskningsmidler brukes på å skille «dødelige» svulster som trenger behandling fra «ikke-dødelige» som ikke skal ha behandling. Dette er en av syv utfordringer Cancer Research UK vil bruke 1,2 milliarder norske kroner på over de nærmeste årene.

En ting er alle enige om: Innsatsen mot brystkreft må forsterkes blant de som allerede er syke.

Men, vi må samtidig vurdere om vi skal fortsette å flytte for mange kvinner inn i brystkreftdiagnosen og gi dem behandling med alvorlige følger for resten av livet. Det siste vi trenger er metoder for masseundersøkelse som påviser enda flere brystkreftsvulster hos friske kvinner.

Uverdig med hjernesjekk for eldre

Av Martin Bystad, Ph.D.-stipendiat ved Institutt for psykologi,
UiT Norges arktiske universitet

Hva hadde du sagt om legen helt ut av det blå ville sjekke hukommelsen din? Skal det bli slik leger i USA foreslår, vil eldre snart kunne få demensdiagnose på 10 minutter.

At alle eldre blir «surrete» er en seiglivet myte som bidrar til å stigmatisere eldre, mener forfatteren.

At alle eldre blir «surrete» er en seiglivet myte som bidrar til å stigmatisere eldre, mener forfatteren. Illustrasjon: www.colourbox.com

Illustrasjon: www.colourbox.com

«Alle eldre bør hjernesjekkes» kunne vi lese på Dagbladets forside torsdag 17. september. Dette forslaget ble fremsatt av en gruppe leger ved Saint Louis University i USA. Forslaget går ut på at det bør gjøres en årlig undersøkelse av alle personer over 70 år der man bruker under 10 minutter på å teste hukommelse og andre intellektuelle funksjoner. Et slikt forslag er jeg meget skeptisk til. Det bryter ikke bare med fagkunnskap, men også – og det er kanskje verre – med en grunnleggende respektfull holdning overfor eldre.

Selvmotsigelse

Enkle tester (også kalt «screeningtester) er uegnet til å fange opp tidlige symptomer på demens. Det er nettopp den viktigste begrensningen med slike enkle tester. Derfor er det feilaktig å anbefale enkle tester når hensikten er å fange opp tidlige symptomer. Slike enkle tester tar heller ikke hensyn til alder, kulturell bakgrunn eller utdanning. Dessuten er det ofte nærpersoner eller pårørende som merker symptomene på demens aller først.

Seiglivet myte

To tredeler av alle 85-åringer er ikke demente. Man skal også merke seg at aldring faktisk ikke er ensbetydende med demens. Aldring er riktignok en risikofaktor for demens. Omtrent en tredel av alle 85-åringer har demens. Dette viser imidlertid at flesteparten av de eldre ikke er demente. At alle eldre blir «surrete» er en seiglivet myte som bidrar til å stigmatisere eldre.

Det er derimot ikke alle som har like god fysisk helse og det kan være belastende for en eldre pasient å bli undersøkt med tester. Dette har tidligere studier vist. Derfor bør testing av eldre ha en klar hensikt og kun gjøres dersom det er mistanke om demens. Demens er noe de fleste eldre frykter. Da vil det ha en uheldig signaleffekt dersom alle eldre skal undersøkes regelmessig.

Bruk ressursene på bedre helsetjenester

Screening av alle over 70 år vil være svært ressurs- og tidkrevende. Da bør heller ressursene brukes på å styrke spesialisthelsetjenesten, slik at det blir lettere for fastleger å henvise når det er nødvendig med en grundig undersøkelse for å fange opp symptomer på demens så tidlig som mulig.

Det er etter min mening ingen overbevisende argumenter for å hjernesjekke alle over 70 år. Et slikt forslag bærer preg av aldersforakt. Eldre utgjør en heterogen gruppe som fortjener mer respekt enn de får. Forslaget vitner dessuten om overdreven tro på enkle tester. Nei, alle eldre bør ikke hjernesjekkes!