MERS-viruset – nok en fare for menneskeheten?

Av Professor Ørjan Olsvik, Det helsevitenskapelige fakultet, UiT- Norges Arktiske Universitet, og Forsvarets Sanitet

I de siste ukene formidles det at et «nytt» virus har skapt panikk i Sør-Korea. Mer enn 2470 skoler er stengt og 3440 personer er i isolat. Men kun 122 tilfeller av MERS-virusinfeksjoner er påvist og 9 personer er døde, 8 var allerede på sykehus for annen sykdom, og en var gravid. Utbruddet toppet seg 3. juni med 16 nye tilfeller, men kun sporadiske tilfeller er funnet etter 7. juni. Verdens helseorganisasjon (WHO) har anbefalt at skolene åpnes og både WHO, USA og England anbefaler at det ikke bør være restriksjoner på reiser til Sør-Korea.

Doha kamelmarkedet, Qatar. Dr Elmubasher Abu Baker Abdo fra Supreme Council of Health samler fersk kamelmelk som en del av Mers-CoV (Mers-Cov) overvåkingingsaktivitet. Foto: WHO

Doha kamelmarkedet, Qatar. Dr Elmubasher Abu Baker Abdo fra Supreme Council of Health samler fersk kamelmelk som en del av Mers-CoV (Mers-Cov) overvåkingingsaktivitet. Foto: WHO

Hva er så MERS?

Bokstavene står for Middle East Respiratory Syndrome, «Midtøstens luftveissyndrom», og forårsakes av infeksjoner av et Corona-virus (MERS-CoV). En nær slektning er SARS-viruset som forårsaket et utbrudd i Hong Kong med spredninger til Kina og Canada i 2003 med mere enn 8500 tilfeller og 800 døde. MERS-viruset ble først sett hos en pasient med pusteproblemer ved dialyseavdelingen ved et privat sykehus i Jedda, Saudi Arabia i juni 2012. Og etter 4 måneder var det funnet 120 tilfeller av MERS, de aller fleste i Saudi Arabia. Sporadiske tilfeller i andre land er alle assosiert med reise til Midtøsten.

Viruset er sannsynligvis gammelt da identisk arvestoff er funnet i flaggermus fra Egyptiske sarkofager, og studier viser at kameler kan være et reservoar. Det er ingen indikasjoner på at kameler er årsak til utbruddene i Sør-Korea.

MERS – en trussel for hele menneskeheten?

Ettersom en i Saudi Arabia kun tok prøver fra sykehuspasienter med alvorlige luftveisinfeksjoner, viste tallene for 2013 en dødelighet på ca 46% for de med påvist MERS. Dette syntes meget alvorlig og direktøren for WHO, Margaret Chan erklærte i mai 2013 at «det nye coronaviruset er en trussel for hele verden». I Sør-Korea har en tatt prøver fra svært mange friske og syke, og av totalt 122 MERS-positive pasienter, døde kun 9 (7,3%).

Det synes som om MERS nesten utelukkende angriper syke personer som er innlagt på helseinstitusjoner, og i forsvinnende liten grad kan gi sykdom på friske mennesker. Risiko for store utbrudd er derfor i liten grad tilstede.

Global spredning, lite sykdom

I all hovedsak er MERS-tilfeller lokalisert til Midtøsten (fra juni 2012 til 10. juni 2015) med 1145 pasienter (478 døde). Her utgjør Saudi Arabia ca. 90%). Men det er også funnet hos pasienter i 8 europeiske land, total 15 pasienter, (7 døde), i 2 afrikanske land, 5 pasienter (3 døde), i USA, 2 pasienter, (ingen døde), en pasient i Kina, i 3 asiatiske land, 3 pasienter (1 død). I tillegg kommer dagens tall fra Sør-Korea, 121 pasienter (9 døde). Selv om viruset er spredt over så å si hele verden synes det ikke å kunne gi sykdom hos svært mange, og alle utbrudd er assosiert til pasienter på sykehus.

Engelske helsemyndigheter har funnet at det er forsvinnende liten risiko for smitte ved å reise på fly sammen med MERS-syke.

Les også: Kan man få smittsomme sykdommer ombord på fly?

Vaksiner – frivillig eller tvang?

Av Professor Ørjan Olsvik, Det helsevitenskapelige fakultet, UiT- Norges Arktiske Universitet, og Forsvarets Sanitet

I 1960 begynte jeg på barneskolen på Gibostad – ei bygd på innersida av Senja. I 2. klasse møtte jeg Rigmor, som hadde jernkorsett. Hun klarte selv å reise seg opp med armene, låse korsettet i knærne og deretter bevege seg med krykker. Men hun kunne ikke slå ball i friminuttene eller delta på skidager og sykkelturer. Hun hadde hatt polio og var delvis lam.

Helsesøster kom etterhvert på skolen med poliovaksine på en sukkerbit. Alle måtte vaksineres, og med Rigmor i klasserommet var saken mer enn krystallklar.

Dagens andreklassinger har ingen Rigmor med jernkorsett i vennegjengen. Barnas foreldre, som skal avgjøre om de får sprøyten eller ikke, mangler kanskje også et synlig bevis på at poliovaksinen gir mening. Men er det allikevel riktig å tvinge dem til å vaksinere sine barn?

Gibostad folkeskole 1961, 2. og 3. klasse. Bakre rekke fra venstre: Roy, Brynjulf, Ørjan, Lillian, Ruth, Hanne Marit, Aud-Sissel, Airun. Første rekke fra venstre: Eva, Mat-Britt, Hilda, Freidis, Synnøve, Rigmor, Thorild, Solbjørg og lærer Rolf.

Gibostad folkeskole 1961, 2. og 3. klasse. Bakre rekke fra venstre: Roy, Brynjulf, Ørjan, Lillian, Ruth, Hanne Marit, Aud-Sissel, Airun. Første rekke fra venstre: Eva, Mat-Britt, Hilda, Freidis, Synnøve, Rigmor, Thorild, Solbjørg og lærer Rolf.

Dagens urbane samfunn er utenkelig uten vaksiner

For hvor viktig er det egentlig at «alle er med»? Jo, uten vaksiner hadde store deler av Norges helsebudsjett gått med til å ta vare på dem som ville blitt skadet for livet av bare polio alene. Bildene fra USA på 50-tallet av store hangarer fylt av polioskadde barn i pustemaskiner er et klart bevis på dette. Utryddelsen av den fryktede og dødelige sykdommen kopper, var bare mulig via effektive vaksiner og internasjonal innsats.

En mengde vaksiner er i dag tilgjengelig mot virus og bakteriesykdommer. Mange av disse inngår i barnevaksineprogrammer over hele verden.

Vaksiner har redusert antallet bakterielle infeksjoner betraktelig. Det har igjen redusert behovet vårt for antibiotika. Vaksiner er derfor viktige for å bremse utviklingen av antibiotikaresistens – en av våre store medisinske utfordringer i tiden som kommer. Det samme kan sannsynligvis også hevdes for medisiner som brukes mot virusinfeksjoner.

Kreft er ingen infeksjonssykdom, men enkelte virus kan forårsake kreft. Vaksine mot slike virus kan derfor gi en beskyttelses mot enkelte kreftformer. HPV-vaksinen, som nå tilbys gratis til jenter i Norge, gir en god beskyttelse mot enkelte kreftformer på livmorhalsen, og i hode- og nakkeområdet.

Bildene fra USA på 50-tallet viser store hangarer fylt av polioskadde barn i «jernlunger», den tids pustemaskiner.

Bildene fra USA på 50-tallet viser store hangarer fylt av polioskadde barn i «jernlunger», den tids pustemaskiner.

Er vaksiner feilfrie?

Medisinske nyvinninger er naturligvis ikke uten problemer. Vaksiner har vært forurenset med mikroorganismer, og enkelte vaksiner har gitt meget uvanlige immunologiske og neurologiske sykdommer. Et eksempel er svineinfluensavaksinen fra 2009, hvor man oppdaget en klar sammenheng mellom vaksinen og økningen av narkolepsi hos barn.

I 1976 skjedde det samme i USA. Ett dokumentert tilfelle av svineinfluensa fikk helsemyndighetene til å vaksinere 40 millioner mennesker. Rundt 500 fikk en neurologisk lidelse, GBS, og cirka 50 døde.

Utprøvingen av en norsk vaksine mot hjernehinnebetennelse på 50.000 rekrutter og 180.000 barn i perioden 1988-94, resulterte i at enkelte fikk alvorlig sykdom. Både Folkehelseinstituttets daværende direktør Geir Steene Larsen og nåværende helseminister Bent Høye har i ettertid beklaget hvordan utprøvingen ble foretatt.

Vaksinemotstanden ble ikke mindre etter at Andrew Wakefield hevdet at MMR-vaksinen kunne føre til forskjellige former for autisme i det anerkjente tidsskriftet «The Lancet» i 1998. Mange foreldre over hele verden nektet å vaksinere sine barn. Men det viste seg at Wakefields arbeide var uriktig. Funnene hadde blitt manipulert, og publikasjonen ble trukket tilbake. Påstanden om sammenhengen mellom autisme og vaksiner har blitt omtalt som «den mest ødeleggende juks de siste 100 år».

Vaksinepolitikk er problematisk

Vårt samfunn er avhengig av at flest mulig, helst over 80-90 % av befolkningen, er vaksinert. Men hva med barn som ikke kan ta egne beslutninger? Bør helsemyndighetene bruke trusler eller tvang for å sikre deres helse med obligatorisk vaksinering?

Smittevernloven fra 1995 sier klart at tvang kun kan anvendes for å pålegge en smittet person legeundersøkelse eller isolering i sykehus dersom det er nødvendig for å bekytte andre mot smitte. Forsvaret kan kreve at offiserer må vaksineres mot spesifikke sykdommer. Helsevesenet kan kreve det samme overfor sine ansatte hvis smittesituasjonen på arbeidsplassen skulle tilsi det. Men folk flest kan ikke tvinges til medisinsk behandling. Det mener jeg vi skal holde fast ved.

Prinsipielt tror jeg det er uheldig å stigmatisere vaksinemotstandere, og kalle dem uvitende og uopplyste. Å true med å nekte uvaksinerte barn tilgang til barnehager og skoler er ikke veien å gå. Det har vakt internasjonal oppsikt at australske myndigheter vil fjerne eller redusere trygdeutbetalinger til foreldre som ikke vaksinerer barna sine.

Informer om hva vaksinene har betydd

Helsevesenet, skoler og media må heller gjøre en bedre jobb med å fortelle om vaksinesuksessen. Hvordan epidemiene av kopper, difteri og polio har blitt bekjempet, hvordan vaksiner kan forebygge kreft og hvorfor vaksiner mot ebola og malaria vil være nye medisinske gjennombrudd.

For vår klasseveninne Rigmor kom poliovaksinen for sent. På Tranøy kirkegård ved Senja ligger nesten en hel skoleklasse begravet etter en difteriepidemi som herjet noen uker i begynnelsen av forrige århundre. La Rigmor og de andre barna være med oss videre. Vi trenger dem som påminnelse om hva som står på spill.