Det er dyrt å gå til tannlegen, men har du råd til å la være?

Lene Steinvik, forskerlinjestudent, odontologi, UiT Norges arktiske universitet

En av fire som ønsker å gå regelmessig til tannlegen, dropper tannlegebesøket fordi de frykter regningen. Det kan fort bli dyrt.

Det koster penger å gå til tannlegen, men det kan altså bli langt dyrere å la være. Foto: Andrey Popov, Mostphotos

Da forskere i ungdommenes egen helseundersøkelse, Fit Futures, undersøkte hvordan det står til med tennene til unge voksne i Tromsø, viste resultatet at mange unge trenger behandling – men de velger likevel å la være å oppsøke tannhelsetjenesten. Den vanligste årsaken er fordi det oppleves som dyrt, og mange finner det unødvendig å oppsøke tannlegen fordi de ikke har symptomer eller problemer.

Forebygging

Resultatet fra Fit Futures stemmer med egen forskning. Mine tall viser at en av fire som ønsker å gå regelmessig tannbehandling velger å la være – av økonomiske årsaker.

Samtidig vet vi at stadig utsettelse av tannlegebesøk kan føre til omfattende og langt dyrere behandlinger. Derfor ønsker både tannleger og tannpleiere at alle kommer til en årlig kontroll. Målet er å forebygge problemer, at folk skal spare penger gjennom å ha en god tannhelse gjennom hele livet. Det er selve essensen av hva tannhelsetjenesten ønsker å oppnå.

Det koster penger å gå til tannlegen, men det kan altså bli langt dyrere å la være. Tannlegen ønsker – i motsetning til legen – at du skal komme til undersøkelse selv om du er frisk. Tannleger og tannpleiere har en helt spesiell kompetanse, og kan se problemer som ulmer under overflaten på tilsynelatende friske tenner. Ved regelmessige tannlegebesøk kan tannlegen følge opp små hull, undersøke tannkjøttet og eventuelle sår i munnen, slik at disse ikke får utvikle seg til rotfyllinger, tannkjøttsykdommer eller uoppdaget kreft i munnhulen.

Smil uten skam

Jeg har valgt min flerårige utdannelse fordi jeg ønsker å hjelpe. Jeg ønsker at alle skal kunne smile, spise og snakke med sunne tenner – hele livet ut. Å spise og smile regnes som helsefremmende, ja, livsviktig faktisk. Alle burde få muligheten til å spise og tygge funksjonelt og uten smerter. Alle burde kunne smile uten skam. Det er derfor tannhelse også er helse.

Har du et vondt kne, kan du få skadeforebyggende fysioterapi dekket av staten. Et vondt kne kan på sikt bli operert, men uten nevneverdig kostnad for pasienten. Siste utvei er amputasjon. Man ønsker å bevare mest mulig av kneet fordi pasienten har ikke et kne å miste. I min verden er ikke forskjellen mellom tennene og kneet så forskjellig. Å gi skadeforebyggende råd og behandling, er litt som fysioterapi. Å bore i ei tann er ikke så forskjellig som å operere i et kne. Likevel er det en stor forskjell – hvem som tar regningen etterpå. Både den årlige sjekken hos tannlegen og eventuelle nødvendige behandlinger er man nødt å betale selv. Noen ganger kan ei akutt tannpine koste mer enn ei tann for de med tynnest lommebok. Det kan koste det å spise et godt måltid uten problemer, det kan koste det fine smilet.

Skaper forskjeller

Slik tannhelsetjenesten er finansiert i Norge i dag, er den med på å skape forskjeller mellom oss. Hvis målet til tannhelsetjenesten er å bevare god helse gjennom å forebygge sykdom i munnhulen   og bevare mest mulig av tennene – må vi tørre å ta diskusjonen om hvem som skal ta regningen.

For uansett er fasiten klar: Ønsker vi i Norge å spare penger på tannhelse – gap opp!

Barneleddgikt med fokus på kjeven

Av Paula Frid, tannlege, spesialist i oralkirurgi og oralmedisin og PhD-stipendiat ved Det helsevitenskapelige fakultet

Det er viktig å oppdage betennelse i kjeveledd tidlig blant barn med barneleddgikt. Bedre samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og tannhelsetjenestens spesialisttjeneste sikrer dette.

Betennelse i kjeveledd blant barn med barneleddgikt kan oppdages tidlig ved hjelp av et effektivt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og tannhelsetjenestens spesialisttjeneste der både barneleger og spesialisttannleger ser pasienten. Som kjevespesialist har jeg det privilegiet å få være med i en ny kompetansegruppe for barneleddgikt ved Universitetssykehuset for Nord-Norge (UNN) og ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge (TKNN). Jeg ser her mange resurssterke barn og ungdommer som lever daglig med kronisk smerte som ikke bare påvirker dem kroppslig, men også psykisk. Det å være annerledes eller se annerledes ut, er uten tvil en stor påkjenning for disse barn og ungdommer, spesielt i tenårene. Det er mange enkelt historier som har berørt meg sterkt som for eksempel den der foreldrene fortalte meg at tenåringen deres alltid brukte genser med høy hals for å skjule sitt utseende med liten kjeve.

Barn med smerter i kjeven

Barneleddgikt er en kronisk leddsykdom som rammer et eller flere ledd i kroppen. Forskning viser at 1-2 av 1000 barn rammes hvert år i Norge, med høyest forekomst i Nord-Norge. Av disse er det cirka 2 av 3 barn som også har betennelse i kjeveledd. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com)

Kronisk leddsykdom

Barneleddgikt er en kronisk leddsykdom som rammer et eller flere ledd i kroppen. Leddplagene oppstår før 16 års alder og er mer vanlig blant jenter enn gutter. Forskning viser at 1-2 av 1000 barn rammes hvert år i Norge, med høyest forekomst i Nord-Norge. Av disse er det cirka 2 av 3 barn som også har betennelse i kjeveledd. Kjeveleddet skiller seg ifra andre ledd i kroppen fordi det har en vekstsone som regulerer underkjevens vekst.

Hvorfor viktig med tidlig oppdagelse av betennelse i kjeveledd?

Symptomer ved betennelse i kjeveledd kan være smerter, enten spontane smerter eller smerter i forbindelse med tygging og gaping, samt vekstforstyrrelser i kjevene. Tann- og kjeveavvik gir ikke bare tygge -og spiseproblemer men også psykososiale problemer med det å se annerledes ut, hvilket er ekstra sårbart for en jente eller gutt i tenårene. Problemet er imidlertid at det ikke alltid forekommer smerter i forbindelse med betennelse i kjeveledd. I fagtidsskrifter kalles ofte kjeveleddet for «det tause leddet». Det er derfor ikke uvanlig at betennelsen i kjeveledd blir oppdaget først etter at pasienten har utviklet en liten og eller skjev underkjeve.

Behandling av betennelse i kjeveledd

Dersom det foreligger en liten og eller skjev underkjeve blir behandlingen ofte omfattende og langvarig med både tannregulering og kjeveoperasjoner. Tung medisinering med immundempende cellegift og nyere biologiske medisiner i tillegg til mange sykehusbesøk vil prege deres oppvekst. Tidlig diagnostikk med MR kan oppdage betennelsen i kjeveledd slik at man eventuelt starter opp med lokalbehandling med kortison i kjeveledd i tillegg til konvensjonelle medisiner, og derved unngår en fremtidig langvarig og omfattende kjevebehandling.

Utredning og behandling av barneleddgikt en regional funksjon

Per i dag er utredning og behandling av barneleddgikt en regional funksjon i Norge. UNN og TKNN ser samtlige pasienter med barneleddgikt i Nord-Norge og har fått til et fint samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og tannhelsetjenestens spesialisttjeneste, men det har ikke alltid vært slik. Det er først i senere tid man både nasjonalt og internasjonalt har begynt å gi kjeveleddet mer oppmerksomhet ved barneleddgikt, pga de konsekvenser som ellers kan følge.

Utfordringer politisk og faglig

jaw bone

Illustrasjon: www.colourbox.com

I de aller fleste land, så også i Norge, er utredning og behandling av tenner, munnhule og kjeve underlagt et annet finansieringssystem enn for den øvrige kroppen, dvs et finansieringssystem som er mindre subsidert av staten. Det kan derfor være et problem for de barneleddgikt pasienter som etterhvert blir voksne og skal betale en høyere egenandel hos spesialisttannlegen enn den egenandel de betaler på sykehuset. Som barn betaler de ingenting hos spesialisttannlegen da fylkeskommunen dekker dette. I tillegg er ikke alltid spesialisthelsetjenesten og tannhelsetjenestens spesialisttjeneste samlokalisert rent fysisk i samme lokaler, hvilket kan gjøre logistikken vanskelig for barneleddgikt pasienten og deres pårørende. I Tromsø ligger UNN og TKNN nært hverandre og samtlige pasientbesøk for barn med barneleddgikt blir koordinert. I tillegg blir det holdt møter mellom barnelegene og spesialisttannlegene jevnlig, hvilket sikrer den faglige kompetansen og kommunikasjonen. Det skal også sies at det fremdeles er mye man ikke vet om kjeveleddsbetennelse ved barneleddgikt. Det pågår for tiden mye forskning på dette område både nasjonalt og internasjonalt. Blant annet planlegges nå en norsk studie om kjeveleddsinjeksjoner på barn med barneleddgikt initiert av undertegnede med en forskergruppe ved UNN og TKNN.