Slik (mis)lykkes du med ditt foredrag

Skrevet av Aline Bjerkhaug, medisin- og forskerlinjestudent ved Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT Norges arktiske universitet

10 steg til å fremme eller hemme snapchat-selfies og middagsplanlegging under din forelesning.   

Man kan ikke legge skjul på sosiale mediers tiltrekningskraft, men kanskje kan man som aktiv formidler overkomme det? Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Etter fire år på «pinebenken», også kalt forelesningssal, skulle jeg, som forskerlinjestudent, oppleve formidlingens verden som formidler. Jeg hadde klart for meg en mental «NOT-to-do-list» etter mine mange timer som student i auditorium, men steg-for-steg har jeg opplevd hvor lett det er å havne i akkurat de sporene jeg helst vil unngå.

«Sharing is caring» som de sier, så her er min oppskrift på hvordan man helt vellykket mislykkes – eller ikke – under et foredrag:

1. Ja, det stemmer! Det var dere jeg skulle snakke til i dag.
Som foredragsholder finnes det ingen bedre følelse enn å stille forberedt, bortsett fra å være en aktiv student i en forelesning hvor foreleseren formidler til DEG. Dette er absolutt den beste åpningen hvis du har lyst til å bli blendet av lysende epler, etterfulgt av mobilholding og smilende fjes.

2. Hører dere meg, eller trenger jeg mikrofon?
Bruk mikrofonen! Før man går inn i et auditorium som student, lurer man alltid på: vil jeg se PowerPointen eller høre foreleseren i dag? Den unge formidlerens store spørsmål er: bruke tid på mikrofon eller foredraget? Svaret er: kom i god tid før presentasjonen, så slipper du som oftest å velge.

3. Javel, var det den sliden som kom på nå.
Henviser til punkt 1. Det hjelper faktisk å være forberedt og trippelsjekke presentasjonen.

4. Ser dere hva som står i tabellen?
Som student er svaret på det spørsmålet nesten bestandig «nei», men selvfølgelig påvirkes man av valget man har tatt i punkt 2 (høre eller se). Nå som formidler, så er jo akkurat den tabellen superviktig! Eller?

5. Det står litt mye på denne sliden, men det viktigste er…
Jeg kunne ha spart meg for mye tid og frustrasjon som fersk formidler, hvis noen hadde fortalt meg tidligere at det viktigste er mer enn godt nok. Under eksamenslesing har en tettpakket slide vært ønsket, men jeg har innsett at notatfunksjonen i PowerPoint kan fungere like bra.

6. Det minner meg på en morsom historie…
Jeg beundrer alle som får til å lande en vits, men hvis man ikke er velsignet som komiker i tillegg til akademiker, så er det lov å la noen andre være morsom i stedet for deg. YouTube fungerer utmerket.

7. ADD, ADPKD…
Forkortelser sparer plass, og jeg elsker å bruke dem, men må minne meg selv på at som student, hvis man måtte google forkortelsen…Ja, da frister notifikasjonene fra snapchat mer.

8. Det 7-ende hovedpoenget jeg vil at dere skal ta med dere i dag…
Ingenting er mer effektivt for å få en trøtt student med lavt blodsukker til å våkne til liv igjen, enn når ordet eksamensrelevant blir nevnt. Likevel, hvis man fortvilet sitter fast og prøver å skjønne hovedpoeng nr. 3, da er det lettere å gi opp og kanskje sende en snap om det.

9. Det ser ut som jeg ble ferdig 15 minutter før tida. Er det noen spørsmål?
Dette punktet er litt utfordrende, for her er jeg i rollene som student og formidler uenig med meg selv. Studenten sier ikke nei takk til å gå tidligere (spesielt hvis det er på slutten av dagen), men formidleren vet at tiden sannsynligvis ikke har blitt utnyttet godt nok, eller det har gått for fort. Dette kommer gjerne til uttrykk i en mildt pinlig og sannsynligvis stille spørsmålsrunde.

10. Vi har 5 minutter igjen, så jeg går fort gjennom de neste (20!) slidene.
Henviser til punkt 5. Alt kan ikke være viktig, selv om alt føles viktig?! Dette er til min store frustrasjon som student, men som formidler forstår jeg hvor vanskelig det er å begrense seg.

 

Artikkelforfatter Aline Bjerkhaug, medisin- og forskerlinjestudent ved UiT. Foto: Privat

Uavhengig av utdanningsretning, dyttes vi alle målrettet mot å bli dyktige formidlere, og noen har kanskje en lengre vei å gå enn andre. Jeg tenker at det er ingen skam i å fortsette å prøve til man får det til, så lenge man faktisk prøver. Lykke til med din formidling!

 

Artikkelforfatteren er medisinstudent på 5. året, og er forskerlinjestudent tilknyttet Pediatrisk forskningsgruppe ved Institutt for klinisk medisin ved UiT. Her kan du lese om forskningsprosjektet hun jobber med: Jakten på antibiotikaens lille hjelper

Brett opp ermene for mer studentaktiv læring!

Skrevet av førsteamanuensis Anita Iversen, førstelektor Rigmor Furu og universitetslektor Nanna Hauksdottir ved Senter for helsefaglig pedagogisk utvikling (HelPed)

Spania leverte – Internasjonal konferanse med fokus på læringsmiljø og studentaktivitet!

Studentaktiv læring under katastrofeøvelsen ved Helsefak 27. april i år. Foto: Cathrine Brynjulfsen

Det avgjørende nå blir å sette refleksjoner og ideer i spill i egne fagmiljø. Vi gleder oss derfor stort over den kommende konferansen ved UiT 29.-30. november 2018 med tittel: Rom for aktive studenter – en konferanse om undervisningsrom og teknologi for studentaktiv læring!

Noen dager i juli – midt i beste ferietid ble det avholdt en internasjonal konferanse i Girona, Spania, med tittelen: Learning Spaces: agents of change at the university.

Konferansen er den tiende av sitt slag, og i år samlet den mer enn 500 deltakere. De aller fleste kom fra Spania, men Canada, Sør-Amerika, Sør-Afrika, Mexico, Sveits, Tyrkia, England og Norge (ved UiT Norges arktiske universitet) var også representert.

Konferansens tematikk var rettet mot innovasjon, undervisning, læring, forskning, faculty development og bruk av digitale verktøy i høyere utdanning.

Fordelen med å dra på konferanse sammen er at man lærer av, om og med hverandre. Refleksjon og diskusjon under- og etter konferanseopplevelser gir nye perspektiv og nye ideer. Foto: Anita Iversen

Samarbeid på tvers av fagmiljø

Konferansen ble organisert i et samarbeid mellom flere universiteter i Spania som har medlemsforbindelse til ICED- The international Consortium for Educational development.

Norge er også medlem i ICED med forankring i det universitetspedagogiske fagmiljøet

Kjennetegn for konferanser i regi av ICED er at de samler fagpersoner fra høyere utdanning på tvers av fagmiljø og disipliner.

I Girona møtte vi blant annet fagfolk fra helse-, samfunns-, og ingeniørvitenskap, samt fra teknologi- og realfag. I tillegg var det mange representanter fra universitetspedagogiske enheter og senter.

Det fysiske læringsmiljøet – et viktig rom for aktiv læring

Konferansens fokus på både fysiske og digitale læringsrom var inspirerende og samtidig kjent landskap for oss. Særlig spennende var det å høre om erfaringer fra McGill University i Canada. Dr. Laura Winer var en av konferansens hovedtalere, og fortalte om prosessen med redesign av læringsarealene til studentene ved McGill.

Prosessen har pågått siden 2006, og i dag kan studenter og undervisere anvende ulike læringsrom og laboratorier med innredning og design tilpasset ulike gruppestørrelser og læringsaktiviteter. Mange av de store auditoriene er bygget om for å forbedre interaksjon og dialog mellom studenter, og mellom studenter og undervisere.

De ulike rommene er tilrettelagt for varierte læringsaktiviteter, for et best mulig utbytte av undervisningen. Eksempler på læringsaktiviteter kan være: gruppediskusjoner, laboratoriearbeid, plenumsdiskusjon og visualisering og deling av fagstoff. Se eksempler på deres ombygde læringsrom på McGills nettside.

Digitale verktøy, akustikk, gode lys- og lydforhold er nøye gjennomtenkt for å gi best mulig forutsetninger for dialog og samhandling i grupper av varierende størrelse fra 20 til 200 studenter.

Dr. Winer fortalte at de nye undervisningslokalene ved McGill i langt større grad enn tidligere, stimulerer til valg av studentaktiv undervisning. Dette har bidratt til at undervisere endrer sin metode å undervise på. Studentene selv synes de får størst utbytte av å være aktive i undervisningen, noe som krever større involvering, og mer interaksjon med medstudenter.

Å lære av hverandre

Et annet vellykket grep ved McGill er å arrangere faste ”åpne” undervisningsuker. Dette er uker hvor undervisere kan besøke hverandres undervisningsøkter med mål om å lære og hente idéer til egen undervisning.

McGill har gode erfaringer å vise til, samtidig er det tydelig at de er langt fra å være i mål. Endringsprosesser tar tid, og målsettingen er å fortsette å utvikle campus slik at studentaktiv undervisning og læring blir det foretrukne valg.

By- og universitetsplanlegging hånd i hånd

Professor Ignacio Alcalde kom med innspill fra en annen vinkling: for å motivere og inspirere til læring og innovasjon må by-planlegging, arkitektur og universitetscampus i større grad forbindes til hverandre fysisk, men også med mulighet for samfunnskontakt. Utfordringen er etter hans mening å skape en sammenheng mellom undervisningsmetoder, fysiske rom og tidspunkt for læring.

Kanskje vil nye Tromsø Museum som planlegges i hjerte av Ishavsbyen bidra til smarte og innovative bygg for studenter, undervisere og byens befolkning som kan legge til rette for mer interaksjon, utvikling og innovasjon i undervisning og læring?

Professor Ignacio Alcalde taler om fremtidens innovasjon i undervisning og læring- han ønsker større integrasjon mellom arbeid-liv-lek og læring! Foto: Anita Iversen

UiT på det globale utdanningskartet

Vår deltakelse på konferansen ga ikke bare ny innsikt og nye ideer. Erfaringsutveksling og gode diskusjoner har utvidet vårt faglige nettverk, og ikke minst satt UiT og Det helsevitenskapelige fakultet på det globale utdanningskartet.

I en spennende og godt pedagogisk tilrettelagt workshop om innovasjon og ansvarlighet i forskning, var vi alle aktive deltakere. Vi fikk mulighet til å sette oss inn i og vurdere et sett med ulike kreative undervisningsaktiviteter. Ulike vurderingsaktiviteter, kort-, video- og rollespill hadde alle til hensikt å skape aktivitet, refleksjon og diskusjon. Læringsaktivitetene skulle blant annet bidra til kritisk tenkning og problemløsning hos studentene, samtidig som kunnskapselementer tilknyttet ansvarlig forskning og innovasjon ble satt i fokus.

De pedagogiske metodene vi gjennomgikk i workshopen har alle et generisk innhold som muliggjør anvendelse på andre fagområder- også med hensyn til læringsaktiviteter og undervisning for vitenskapelig ansatte – det tar vi med oss hjem!

Vårt nettverk er definitivt utvidet. Dr. Laura Winer fra McGill helt til høyre i bilde. Vin til lunsj på konferanse var en ny opplevelse. Foto: Rigmor Furu

Hjemme igjen – hva nå?

Nå setter vi kursen hjemover til Tromsø med “bagasjen” full. Det avgjørende nå blir å sette refleksjoner og ideer i spill i våre egne fagmiljø. Vi gleder oss derfor stort over den kommende konferansen ved UiT 29.-30.november 2018: Rom for aktive studenter – en konferanse om undervisningsrom og teknologi for studentaktiv læring! Det kunne ikke ha vært bedre timing!

Vi håper mange av dere, våre kollegaer ved Helsefak, vil melde seg på konferansen. La dere inspirere og bidra aktivt med erfaringer. Sammen kan vi utvikle nye idéer om bruk av det virtuelle-, men også det fysiske læringsrommet!

Høsten 2018 skal MH2 åpnes for spente undervisere og studenter. Vi ser frem til å ta i bruk nye læringsrom, og håper disse inviterer til studentaktiv læring!