Trenger vi en arktisk helseutdanning?

Av Torkjel Tveita, professor ved Institutt for klinisk medisin, UiT og lege ved UNN

UNNs ambulansehelikopter med personell. Foto: Jan Fredrik Frantzen, UNN

UNNs ambulansehelikopter med personell. Foto: Jan Fredrik Frantzen, UNN

 

Forestill deg at Norges fem millioner innbyggere var delt i åtte regioner med hvert sitt helsevesen og hvert sitt utdanningssystem. Det er situasjonen for den arktiske regionen; en situasjon som alle andre steder på planeten ville oppfattes som svært ugunstig for pasientsikkerhet, god diagnostikk og behandling. Hva gjør vi med det?

Issmelting og behov for nye energikilder er i ferd med å gi økt aktivitet i Arktis. Internasjonal gods- og passasjertransport, utvinning av olje og gass, samt utvikling av tradisjonelle næringer som fiske og havbruk, er områder som blir mer viktig i regionen. Vår urørte natur er allerede en arena for rekreasjon og opplevelser for turister fra hele verden, men kan vokse mer på sikt. Slik økt aktivitet kan styrke økonomi og infrastruktur, men vil også sette krav til fornyet helseforståelse og utøvelse av et helsevesen tilpasset en region i stor endring.

I tillegg vil vi alle eksponeres for de menneskeskapte klimaendringer som i økende grad vil avsløre et nytt og til dels ukjent sykdomspanorama. Klimapanelets konklusjoner er her uomtvistelige: Helsearbeidere må ‘rope fra alle hustak’ at de pågående, menneskeskapte klimaendringene er også et helseproblem. Risiko og skade på folkehelsen er uakseptabelt høy, skrev det anerkjente British Medical Journal på nylig lederplass. I akuttmedisinen snakker vi om «den gyldne timen» for vellykket behandling. For miljøet går vi mot slutten av ‘den gylne timen’.

Yrkesmedisin

Arbeid i et arktisk klima bør stille klare krav til god fysisk og psykisk helse hos den enkelte yrkesutøver. Det sies at fremtidig arbeid på olje- og gassinstallasjoner vil foregå innendørs i beskyttede, innebygde installasjoner uten direkte eksponering for raskt endrede temperatur og vindforhold. Imidlertid er det svært usikkert om slike innebygde installasjoner kan konstrueres og benyttes, da utvinning stiller klare krav til ventilasjon for å forebygge

eksplosjonsfare. Det er sannsynlig at også slikt arbeid må foregå utendørs, med de helsemessige konsekvenser dette kan påføre den enkelte. I en etableringsperiode for slik aktivitet vil man sannsynligvis ha behov for innleid arbeidskraft, uten erfaring fra fysisk arbeid under arktiske forhold. Samtidig vil langvarig skiftarbeid under varierende lysforhold kunne oppleves som en ekstra belastning for helsa. Slike klimatiske og årstidsrelaterte påkjenninger for helsa er så langt lite kartlagt og øker behovet for ny forskning.

Akuttmedisinske utfordringer

De medisinske konsekvensene av økt aktivitet i nord er også åpenbare når man tar i betraktning det barske klima vi eksponeres for. De arktiske områdene har store årstidsvariasjoner med svingninger i vær- og lysforhold, og dessuten lange avstander mellom bo- og arbeidsplass og medisinske tjenester. Det siste forholdet er en stor utfordring ved ulykker og akutt sykdom. Dette er hverdagen til vår godt utbygde akuttmedisinsk helsetjeneste på fastlandet, men det samme tilbudet er enda ikke etablert for våre nære havområder. Å tilpasse helsetjenestene til økt aktivitet i havområdene og ny næringsstruktur i regionen vil kreve ressurser og målbevisst utvikling av egnet kompetanse og infrastruktur. Forsknings- og utviklingsarbeid rettet mot den nordnorske overlevelseskjeden er et viktig arbeidsfelt for det akuttmedisinske fagmiljøet ved UNN og UiT.

Nedkjølingsulykker

I vår region har vi relativt få tilfeller der personer blir utsatt for alvorlige nedkjøling. Årsaken er trolig at befolkningen har en nedarvet respekt for klimaet, og god innsikt i å ta vare på seg selv og andre for å unngå nedkjøling og frostskader. I nær fremtid kan man frykte at antall nedkjølingsulykker vil øke, når personell uten erfaring med å oppholde seg i kalde omgivelser jobber her.

Helsepersonell ved UNN har vellykket varmet opp den person som i verdenslitteraturen er rapportert med lavest kroppstemperatur (13,7C). Dette viser at den akuttmedisinske kompetansen på området er sterk, og har bidratt til økt entusiasme og interesse for livreddende behandling av nedkjølte pasienter. Miljøet har vært en pådriver for etablering og styrking av grunnleggende forskning på nedkjøling (hypotermi). Pågående hypotermiforskning ved UiT med formål å bedre akuttbehandlingen av denne livstruende tilstanden har gjennom årene rekruttert mange unge forskere i både inn- og utland. På den måten er det etablert en forskningsplattform med en klar internasjonal forskningsprofil. Flere av disse unge forskerne vil presentere sine nyeste forskningsresultater ved Arctic Frontiers 2014.

Felles arktisk helseutdanning

Innen helse og omsorg må kunnskap om ytre menneskelige påvirkninger fra arktisk klima formidles til de som skal håndtere denne befolkningsgruppen. Helseutdanninger må kunne formidle innsikt om den forventede økning i spektret av nye helseproblemer og skader. Dette forutsetter at helseutdanninger i Arktis i høyere grad tar utgangspunkt i de vanlige og farlige fysiske utfordringer som pasienter eksponeres for, og som pasienten møter behandleren med i vår region. Økt bevisstgjøring om årsaker til sykdom, symptombilder, hvordan pasienten formidler symptomer og muligheter for diagnostikk og behandling, vil avvike fra det som læres i urbant orienterte utdanningsprogrammer. Helseutdanningene i nord må gi mere slipp på forankringen mot den urbane medisin og heller øke forståelsen av helse og sykdom i vår region, også ved å tilnærme oss våre kolleger i øst og vest.

Fem millioner mennesker er ikke et stort antall, globalt sett, men hver enkelt trenger kompetente helsearbeidere i et moderne helsevesen som er tilpasset nye menneskelige utfordringer. Denne arktiske sirkelen må vi selv klare å skape.

Tidligere publisert i Nordlys.

Print Friendly, PDF & Email