Digitaliseringens pris

Barn og unge i dag utsettes for langt mer ytre påvirkning enn tidligere generasjoner. I nesten alle hjem i dette landet finner vi datamaskiner og nettbrett som barna har tilgang til, og ungdommene er aldri lenge eller langt fra smarttelefonene sine (Løvskar, s. 36). En artikkel av Bufdir (2021) opplyser at mediebruken til barn og unge har endret seg mye de siste årene. Bruken av mediene er endret, og tidsbruken har økt kraftig de siste årene. Når dette er sagt er det også viktig å nevne at de ansvarlige voksne er mindre til stedet. Foreldre har lite innsikt i det som foregår online. Med økende alder øker nettbruken blant de unge, mens interessen fra foreldrene avtar, viser en rapport fra Medietilsynet (Medietilsynet, 2021). 

Medietilsynet opplyser videre om de mest brukte sosiale mediene barn bruker i dag. Disse er tiktok, snapchat, instagram og YouTube. Mediene er forskjellige og brukes på ulike måter, men felles for dem alle er at barn og unge deler av livet sitt, hvor de også kan like å kommentere hverandre sine publiseringer. En kan vi si at barna har tilgang til et univers av varierende innhold. Hva foregår på disse sosiale mediene og har vi egentlig kontroll på hva barna gjør på internett? Kanskje noe, men ikke alt. Vi vet at barn bruker disse mediene til å blant annet holde kontakt med venner og familie. Likevel viser en artikkel fra forskning.no at to av tre barn har opplevd mobbing via nettet eller mobil.

Figur 1. Hovedpunkter over barn og unges mediebruk. Hentet fra https://www.bufdir.no/statistikk_og_analyse/oppvekst/fritid/barn_og_unges_mediebruk/

Konsekvenser av økt digitalisering for barn og unge

I den tiden barn og unge vokser opp i dag, preger digitaliseringen en stor del av deres hverdag. Man kan nesten si at de formes etter disse digitale mediene, noe som kan gi store konsekvenser.

Bergsjø et al. (2020, s. 162) presiserer at barn og unge har tilgang til mer informasjon enn noen gang i menneskets historie. I dette digitale samfunnet er det en økende kompleksitet, noe som gjør det mer krevende å kunne forstå hvilke handlinger som er gode for seg selv og andre. 

Nettmobbing

I en elevundersøkelse fra 2019 som handler om mobbing og arbeidsro i skolen (fra 5. trinn til VG3) opplever 1,8 prosent at mobbingen skjer på nett. Barn og unge som mobbes på nett opplever mest:

  • 68 prosent: å bli kalt stygge ting og ertet
  • 39 prosent: holdt utenfor og baksnakket
  • 34 prosent: spredt ting på nettet som sårer dem

I tillegg til dette har langt flere opplevd denne typen nettmobbing mer sporadisk (Bergsjø et.al, 2020, s. 35). På sosiale medier skjer det mer mobbing enn det voksne er klar over. Dagens barn og unge har sitt eget språk og egen bruk av «emoji», noe utenforstående ikke forstår og da ikke får gjort noe med. Samtidig brukes ulike apper, grupper og gruppechatter der det er lett for de som ikke er inkludert, å føle seg utestengt. Det forgår baksnakking, uthenging, sårende bilder og stygge kommentarer. Mobbing har fått en ny dimensjon. Nettbasert mobbing rammer ofte svært hardt. En beskyldning eller et nedverdigende utsagn har langt større skadevirkning når det finnes hundrevis av vitner.

Figur 2. Mobbing på nett. Hentet fra https://www.shutterstock.com/nb/search/cyberbullying

Eksponering og uønsket informasjonspåvirkning 

Løvstad (2019, s. 164) fremmer at når verden er så digitalisert som i dag, blir barn både på fritiden og i opplæringssituasjoner stadig mer eksponert for reklame og annen informasjon. 

Dette er en stor og utfordrende konsekvens for barn og unge, siden de er en utsatt og lett påvirkelig gruppe Reklame og annen uønsket informasjon en eksponeres for i de sosiale mediene kan bl.a. være: plastisk kirurgi og kosmetiske behandlinger, alkohol, pengespill, dop, måter å «være tynn på» og pornografi. Noe som kan påvirke barn og unge i stor grad og få store konsekvenser for selvbevissthet, kroppssyn, hva som er trendy osv. I dag er det flere kjente profiler på sosiale medier som barn ser opp til og vil være som – såkalte «influensere» eller «påvirkere». Dette kan være via tiktok, youtube, instagram og andre kanaler. Barn og unge vet ikke til slutt hva som er normalt.Løvstad (2019, s. 136) understreker sårbarheten man står ovenfor grunnet all åpen- og tilgjengeligheten en daglig eksponerer for offentligheten. Vi lever mye av våre sosiale liv med å vise hva vi gjør, hvor vi er og hvem vi er med – der vi ikke alltid egentlig vet hvem som følger med eller hvordan påvirkning det kan ha. I app’en snapchat er der et snapmap dvs et kart slik at alle kan se hvor du er – men vet du hvem som egentlig ser? Dette kan ha skumle konsekvenser. Ifølge Bergsjø et. al (2020, s. 33) har 46 prosent av 13-18 åringer blitt spurt om å sende eller dele nakenbilder av seg selv, hvorav 42 prosent ble spurt av en ukjent person. En annen konsekvens med internett er at det som legges ut der aldri forsvinner helt. Det er blitt mer vanlig å sende og motta nakenbilder av hverandre, sammen med flere seksuelle kommentarer. I tillegg er det mange barn og unge som føler seg utestengt og ikke inkludert grunnet det de ser at andre publiserer på sosiale media feks at tre venner er på kino sammen men uten at de selv er invitert. I den tiden vi lever i nå er det derfor vanskeligere å sitte hjemme, og en er mer utsatt for å føle på det moderne utrykket FOMO (fear of missing out). 

Fysisk og sosialt

I dagens digitale samfunn lever en stor del av barn og unge sine sosiale liv gjennom internett. For de som for eksempel føler seg sårbar i friminuttene, kan det å kunne gå hjem og sitte bak en skjerm gi de mulighet til å føle på mestring, trygghet og vennskap – at de altså lever sitt liv gjemt bak en skjerm. Bergsjø et. al (2020, s. 102-103) poengterer at for noen barn er det kun på nett de klarer å opprettholde sosial kontakt. Bergsjø fortsetter med at «gaming» er treffsteder for mange, hvor de møtes i form av avatarer, figurer og chatter. Et eksempel her er World of Warcraft, som er et spill med vold, samarbeid og kjøp av virtuelle gjenstander. Dette kan føre til kjøpepress, dårlig påvirkning av vold og mobbing/utfrysning. Det er altså her mange kjenner på mestring og har sitt sosiale liv, noe som kan føre til at det bare er i denne verden de faktisk vil være, ikke i den fysiske. I tillegg på disse plattformene vet du ikke alltid hvem som gjemmer seg bak de ulike avatarene og figurene, dvs vet du egentlig hvem du sosialiserer deg med. Og om dette er dine eneste venner? Dette kan – i verst tenkelig utfall – være en farlig konsekvens, ettersom barn og unge lettere blir påvirket. Disse personene som utgir seg for å være noen andre på internett er såkalte «catfisher» og er veldig vanlig i det moderne digitale samfunnet. «Catfisher» kan du møte overalt på internett, så du aner i prinsippet ikke hvem du sosialiseres med. Det kan feks være en 50 år gammel pedofil som utgir seg for å være en 10 år gammel jente som vil være venner og har lyst til å møtes fysisk. 

Figur 3. «Catfisher». Hentet fra https://www.pandasecurity.com/en/mediacenter/family-safety/online-grooming-part-1/

Det at en bare lever gjennom det digitale og ikke møtes fysisk, kan også ha fysiske konsekvenser for barn. Når du bare sitter inne på Ipad’en og ikke er ute og leker med venner er det ikke sikkert du utvikler motorikken din. Ifølge tidsskriftet (2020) så kan et barn med mindre motorisk kompetanse ende med et lavere selvbilde, tape sosialt, oppleve større grad av angst/nervøsitet og ikke minst kan det påvirke mestring av praktiske ting i hverdagen. Undersøkelser viser at 6-10% av norske barn i alderen 7-10 år har motoriske problemer. For noen kan det være genetisk, men for en stor del er det miljø. For barn med for lite fysisk stimuli, er dette er altså noe som kan bli en alvorlig helsemessig konsekvens for barnet. Her kommer Helsedirektoratet (2022) inn med sine råd om at for mye skjermtid går utover den fysiske aktiviteten, og er noe som må begrenses. 

Hvordan kan vi jobbe for å hjelpe barn og unge til å få et godt og trygt digitalt liv?

Dette er det ikke et enkelt svar på. Men det er helt nødvendig at voksne engasjerer seg på barnas vegne. Både foreldre og lærere har en viktig jobb å gjøre. Ikke minst er det viktig at foreldre og lærere samarbeider om dette ettersom barn og unge bruker nett både hjemme og i skolen. Foreldrenes viktigste jobb bør være å sette seg inn i hva barna deres gjør på nettbrettet eller mobiltelefonen, sette grenser og snakke med dem om de ulike sosiale mediene de bruker. Eksempelvis er det viktig å informere barna om at bør opprette private brukere på de ulike mediene, og hva som kan skje dersom de ikke gjør det. Det er også viktig at barna vet at de bør si ifra dersom det foregår mobbing, eller utveksles slemme kommentarer. Også andre ting som for eksempel å ignorere ukjente personer og at det ikke er lov å legge ut bilder av andre uten samtykke. Listen er lang over ting en forelder bør snakke med barnet sitt med.

Lærere kan ikke kontrollere hva barna/elevene gjør på nettet hjemme og hvilke sosiale medier de bruker. Men lærere kan bevisstgjøre elevene om trygg nettbruk og nettvett. Lærere bør legge opp undervisning slik at elevene lærer seg hva nettvett omhandler. Til dette finnes et mangfold av ressurser som kan hjelpe. En god veiledning og start på en slik undervisning er ReddBarna sine nettvettsregler. Disse bør man snakke grundig med elevene om. En annen ting lærere kan gjøre er å ta opp nett og mobilbruk på foreldresamtaler og -møter. Lærere og foreldre bør ha en felles forståelse av hva barna gjør på nettet, og hvilke medier som blir brukt. Kanskje er det hensiktsmessig at lærere og foreldre lager regler sammen for barna. Dette kan være hvilke medier som bør være tillatt og motsatt.    

Figur 4. Nettvettregler. Hentet fra https://valerenga.osloskolen.no/for-elever-og-foresatte/hjemskole-samarbeid/nettvett/

Kilder:

Bergsjø, L. O., Tønnessen, K. T., Eilifsen, M., Vik, L. G. V. (2020). Barn og unges digitale dømmekraft – verdiløft o barnehage og skole. Universitetsforlaget. 

Løvskar, T. (2019). Skolen i det digitale samfunnet. Fagbokforlaget.

Helsedirektoratet. (2022, 9. mai). Barn og unge-generelle råd. https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/fysisk-aktivitet-i-forebygging-og-behandling/barn-og-unge#barn-unge-6-17-ar-tid-i-ro-stillesitting-skjermtid

Tidsskriftet. Den norske legeforening. (2022, 6. november. Barn og motorisk kompetanse. https://tidsskriftet.no/2000/10/tema/barn-og-motorisk-kompetanse

Barnevakten – bevisst mediebruk. (2021, 15, august). Nettvett i skolen. Hva bør foreldre gjøre? (https://www.barnevakten.no/nettvett-i-skolen/

Medietilsynet. (2021, 18. mai). Foreldretips om tiltok, instagram, snapchat og youtube. https://www.medietilsynet.no/digitale-medier/barn-og-medier/sosiale-medier/

Forskning.no (2010, 5 oktober). Lett å mobbe digitalt. https://forskning.no/internett-mobbing-mobiltelefon/lett-a-mobbe-digitalt/822260

Bufdir. (2021, 8. september). Barn og unges mediebruk. https://www.bufdir.no/statistikk_og_analyse/oppvekst/fritid/barn_og_unges_mediebruk/

Tips til videre lesing:

https://www.reddbarna.no/vart-arbeid/barn-i-norge/nettvett/nettvettreglene/

https://tidsskriftet.no/2000/10/tema/barn-og-motorisk-kompetanse

https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/fysisk-aktivitet-i-forebygging-og-behandling/barn-og-unge#barn-unge-6-17-ar-tid-i-ro-stillesitting-skjermtid

Leave a Reply

Your email address will not be published.