Digitale medier: kilde til kroppspress og “sminket” identitet?

Barn og unges bruk av digitale medier

Digitale medier er en stor del av vår hverdag. Vi bruker dem til å holde oss oppdatert på nyheter, i forbindelse med jobb og skole, som underholdning og som en plattform for å holde kontakt med nære og bekjente. Digitale medier spiller dessuten en sentral rolle i barn og unges hverdag, og undersøkelser fra Medietilsynet (2020) viser at deres bruk av skjermbaserte aktiviteter har økt mye de siste årene. Nesten alle barn og unge i alderen mellom 9 – 18 år har egen mobil, samtidig som de fleste har tilgang til egen PC, nettbrett, spillkonsoll og tv. Både jenter og gutter bruker mye tid på digitale medier, men gutter bruker i større grad tid på spilling, samtidig som jenter bruker mer tid på sosiale medier. De vanligste sosiale mediene er bilde- og videodeling plattformene Snapchat, TikTok, Instagram og Youtube, i tillegg til at mange bruker Facebook. De fleste nettsider og sosiale medier har en nedre aldersgrense på 13 år. Likevel viser tallene fra Medietilsynet at også yngre barn har tilgang på disse plattformene – så mye som halvparten av barn i niårsalderen sier at de bruker sosiale medier! Dermed utsettes mange barn og unge for informasjon og bilder som ikke er ment for deres aldersgruppe. 

Fører digitale medier til kroppspress? 

Gjennom sosiale medier deles det mye bilder og “oppskrifter” på hvordan en kan nå bestemte idealer for kropp og utseende. Å være influenser på sosiale medier er blitt en jobb for mange, der de får betalt for å promotere ulike skjønnhets-, kles- og slankeprodukter. Noen har også blitt kritisert for å promotere plastisk kirurgi. Spill og sosiale medier er dermed med på å skape et ideal der jenter skal være sminket og slanke, og der gutter skal ha store definerte muskler. Jenter oppgir selv at de opplever et større press enn gutter om å se bra ut, og at de er mer stresset og misfornøyd med egen kropp (NOU 2019:19). Det er ingen tvil om at gutter også opplever et betydelig kroppspress, men det kan virke som at kravene til kropp og utseende er strengere og kommuniseres mer massivt til jenter. Å lykkes med utseende og kropp kan imidlertid også oppfattes som viktigere i en jenterolle, og dermed få større betydning for jenters posisjon blant jevnaldrende og for hvordan de oppfatter seg selv. 

Gjennom gruppeintervju med elever på 10. trinn fant Eriksen, Sletten, Bakken og von Soest (2017, s. 72-73) ut at jentene som deltok er kritiske til informasjon de finner på nettet når det er i forbindelse med skoleoppgaver, men at de opplever det som vanskelig å huske på at bilder på sosiale medier ofte er redigerte. De knytter spesielt bilder av andres kropper, eiendeler og livsstil, til et sterkt press på hvordan de selv skulle ønske de levde og så ut. Selv om de er klar over at bildene kan være redigerte og være en falsk fremstilling av andres liv, blir de påvirket. 

Det finnes lite forskning på sammenhengen mellom digitale medier og kropp- og utseendepress, men flere studier viser at ungdom som bruker mye tid på sosiale medier ser ut til å være mer sårbare for kroppspress, sammenlignet med ungdom som bruker mindre tid på slike aktiviteter. En grunn til dette kan være at digitale medier har ført til økt eksponeringen av kroppsidealer og økt tilgangen på “oppskrifter” for å nå disse idealene, samtidig som idealene oftest formidler av jevnaldrende eller bekjente av ungdommene selv (NOU 2019:19). Likevel er det vanskelig å klandre sosiale medier for dette presset, ettersom barn og unge selv er aktører i å skape press, og selv velger i en viss grad hva de ønsker å finne på nettet.

 

Barn og unges identitet bak og foran skjermen

Gjennom utviklingen av digitale medier har mye av kontakten mellom barn og unge forflyttet seg over til sosiale medier. Tilbakemeldinger er viktige elementer i ungdoms identitetskonstruksjon, og betydningen av å motta tilbakemeldinger fra andre i sosiale medier øker betydelig i tenårene (Medietilsynet, 2016). Gjennom tilbakemeldinger og likes får vi bekreftelse, samtidig som mangel på tilbakemeldinger kan resultere i en usikkerhet omkring hvordan andre oppfatter oss. Dette stiller barn og ungdom overfor en rekke nye utfordringer knyttet til hvordan de fremstiller seg. Hilmarsen og Arnseth (2017) referer til flere forskere som hevder at mange unge tilpasser innholdet de legger ut for å oppnå sosial anerkjennelse. Slike forsøk på å kontrollere inntrykkene andre får av oss som person, knytter Hilmarsen og Arnseth til begrepet inntrykkshåndtering. De studerte seks ungdommers bruk av Instagram, og fant at ungdommene fremstilte seg som omgjengelige, aktive, sosiale og glade, og at de la vekt på aktiviteter som skildret vellykkethet, eventyrlyst og humor. Ungdommene utelot for eksempel å dele innhold som sto i motsetning til dette, og som kunne fremstilte dem som innadvendte, mislykkede eller triste. Dermed styrer ungdommene hvordan de ønsker å bli oppfattet, og hva de ønsker å holde skjult. Ettersom de fleste legger ut oppdateringer og bilder når de opplever positive livshendelser, gis mottakerne et forvrengt bilde av hvor innholdsrikt livet til andre er. Vi trenger ikke gå lengre enn til oss selv. Oppsummert kan vi si at sosiale medier bidrar til å uttrykke vår identitet, men i en mer redigert og “sminket” form, hvor det handler mer om å “fremstille seg selv” enn om å “finne seg selv”.

Lærerens møte med elevenes mediebruk

Digitale medier spiller en sentral rolle i utviklingen av barn og unges identitet, og vi har sett at digitale medier kan føre med seg kroppspress og en urealistisk forventning om å være vellykket. Ettersom tall fra Medietilsynet (2020) viser at stadig flere og yngre barn bruker digitale- og sosiale medier, er det viktig at vi som fremtidige lærere holder oss oppdatert på og stiller oss kritiske til barn og unges digitale hverdag. I læreplanen står det blant annet at elevene skal utvikle digital kompetanse, og at det skal legges til rette for det tverrfaglige temaet “folkehelse og livsmestring”. Under det tverrfaglige temaet står det at elevene skal opparbeide seg “kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg” (Utdanningsdirektoratet, 2020). Utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet er særlig avgjørende i barne- og ungdomsårene, og mediebruk er et svært aktuelt tema. Videre står det under digitale ferdigheter at elevene skal “utvikle digital dømmekraft ved å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk…og vise evne til etisk refleksjon og vurdering av egen rolle på nett og i sosiale medier” (Utdanningsdirektoratet, 2017). 

I henhold til læreplanen er det viktig at elevene får reflektere over egen deltakelse på sosiale medier, og vurdere kritisk hva som legges ut på nettet, både av dem selv og andre. Det er naturlig å sammenligne oss selv med andre, men når de vi sammenligner oss med presenteres oss for en retusjert livsstil og kropp, vil vi aldri føle at vi strekker til. Vi kan ikke unngå å sammenligne oss med andre, men vi kan lære oss teknikker for å takle destruktive sammenligninger. Dersom de vi følger på sosiale medier får oss i dårlig humør og svekker vår selvtillit, bør vi i stedet finne noen som er mer realistisk å se opp til. Det finnes flere kontoer hvor folk deler uretusjerte kroppsbilder og morsomme, kaotiske og triste livshendelser. Det betyr ikke at elevene skal begynne å dele alt fra deres private liv på sosiale medier, men at de skal være oppmerksomme på at sosiale medier sjeldent gir et realistisk og helhetlig bilde av andres liv. Det er dessuten mange som tjener penger på å dele råd om hudpleie, kosthold og trening, selv om de ikke har kompetanse i disse feltene. Flere av rådene kan være helseskadelige, og vi anser det derfor som svært viktig at elever får utviklet digital dømmekraft og kritisk tenkning, spesielt når tall fra Medietilsynet (2020) viser at sosiale medier brukes av unge barn. Gjennom å stille spørsmål ved informasjon og påstander vi finner på nett, og ved å sammenligne påstandene med andre kilder, vil vi utvikle vår kritiske tenkning. Undersøkelsen til Eriksen m.fl. (2017) viser at ungdommer er flinke til å være kritiske til skolerelatert stoff på nettet, men at de ikke bruker denne kunnskapen i forbindelse med egen mediebruk. I forbindelse med kritisk tenkning, bør derfor skolen bli flinkere til å trekke frem mer relevante eksempler som er knyttet til elevenes mediehverdag. Det innebærer blant annet kjennskap til bruk av reklame og retusjering i digitale medier, og hvilke regler som finnes for markedsføring. 

 

Avsluttende kommentar 

Barn, unge og voksne bruker digitale medier på ulike måter, og vi som voksne vil derfor ikke få et helhetlig bilde av elevenes mediebruk. Det er likevel viktig at vi har et innblikk i hvilken type innhold som finnes, ettersom digitale medier kan ha stor påvirkningskraft på elevenes selvbilde. Vi ønsker at skolen skal være en plass der elevene skal få utvikle kunnskap og ferdigheter til å mestre sin nye digitale hverdag. Vi anser det som viktig å legge til rette for dialog og veiledning, og til å skape trygghet og åpenhet rundt deres mediebruk, særlig i samarbeid med hjemmet. 

 

Anbefalt videre lesning

Bakken, A., Sletten, M. A., & Eriksen, I. M. (2019). Generasjon prestasjon? Ungdoms opplevelse av stress og press. Tidsskrift for ungdomsforskning, 18(2), 45–75. Hentet fra https://journals.oslomet.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/3151 → Her kan du lese mer om hvordan stress og press i forbindelse med sosiale medier oppleves av ungdommer. De sier også noe om hvordan skolen bidrar til press og stress, og introduserer begrepet “generasjon prestasjon”. 

Barnevakten. (2019). Lynguide for lærere om nettvett. Hentet fra https://www.barnevakten.no/skole/skoletema/lynguide-for-laerere-om-nettvett/ → Her finner du tips til hvordan du kan snakke om nettvett med elever og foresatte. Barnevakten tilbyr også læringsmateriell og andre artikler som kan være nyttige for både lærere og foresatte.

Bergsjø, L. O., Eilifsen, M., Tønnesen, K. T. & Vik, L. G. V. (2020). Barn og unges digitale dømmekraft: verdiløft i barnehage og skole. Oslo: Universitetsforlaget. → Her kan du lese mer om hvordan en kan utvikle digital dømmekraft og kritisk tenkning hos elevene. De trekker inn samtale og foreldresamarbeid som metode, og går inn på menneskeverd og hvordan en kan handle digital-etisk. 

 

Litteratur

Eriksen, I. M., Sletten, M. A., Bakken, A. & von Soest, T. (2017). Stress og press blant ungdom: Erfaringer, årsaker og utbredelse av psykiske helseplager. Oslo: NOVA. Hentet fra https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/20.500.12199/5115  

Hilmarsen, H. V., & Arnseth, H. C. (2017). Livet på Instagram. Ungdoms digitale forlengelser av sosiale relasjoner og vennskap. Tidsskrift for ungdomsforskning, 17(1). Hentet fra https://journals.oslomet.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/2109

Medietilsynet. (2016). Barn og medier 2016: 9 – 16 åringers bruk og opplevelser av medier. Hentet fra https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2016_barnogmedier.pdf 

Medietilsynet. (2020). Barn og medier 2020: en kartlegging av 9-18 åringers digitale medievaner. Hentet fra https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2020/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk-summary.pdf 

NOU 2019:19. (2019). Jenterom, gutterom og mulighetsrom. Likestillingsutfordringer blant barn og unge. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2019-19/id2677658/ 

Utdanningsdirektoratet. (2017). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter: digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet. Hentet fra https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeverk/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/2.1-digitale-ferdigheter/# 

Utdanningsdirektoratet. (2020). Overordnet del: folkehelse og livsmestring. Hentet fra https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning/tverrfaglige-temaer/folkehelse-og-livsmestring/?lang=nob

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *