{"id":28,"date":"2020-09-14T21:21:44","date_gmt":"2020-09-14T19:21:44","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.uit.no\/ijo081\/?p=28"},"modified":"2020-11-28T15:25:39","modified_gmt":"2020-11-28T14:25:39","slug":"literacy-eit-sett-med-spelereglar-i-mote-med-tekst","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.uit.no\/ijo081\/2020\/09\/14\/literacy-eit-sett-med-spelereglar-i-mote-med-tekst\/","title":{"rendered":"Literacy – eit sett med spelereglar i m\u00f8te med tekst"},"content":{"rendered":"

Heisann! Denne bloggen har blitt til som ein del av eit norskemne eg tar denne hausten p\u00e5 l\u00e6rarstudiet. Her skal eg dele refleksjonar, meiningar og tankar eg har knytt til ulike tema og teori. Tittelen p\u00e5 emnet er “Masteremne i norskdidaktikk: literacy, danning og fleirspr\u00e5klighet”.\u00a0<\/span><\/p>\n

Literacy, danning og fleirspr\u00e5klegheit er omgrep eg har m\u00f8tt nokre gonger dei siste tre \u00e5ra p\u00e5 l\u00e6rarutdanninga, b\u00e5de i l\u00e6replanar, oppl\u00e6ringslova og i pensumlitteratur. <\/span>Literacy<\/span><\/i> var mest framand av dei. Eg har lese ordet i pensumlitteratur, men det har ikkje vore eit omgrep eg har arbeidd noko s\u00e6rleg i dybda med, verken p\u00e5 eiga hand eller med klassen. Eg hadde likevel ei forst\u00e5ing av at det var knytte til dette med tekst og kva for kompetansar ein treng i arbeid med tekst.<\/span><\/p>\n

Literacy som omgrep er stort og litt vanskeleg \u00e5 “gripe fatt i”, spesielt ettersom det er mykje debatt om b\u00e5de sj\u00f8lve termen literacy (<\/span>skal vi heller bruke det omsette litterasitet? Eller er kanskje tekstkyndighet betre? Kva med skrivekunne, tekstdugleik eller noko heilt anna?)<\/span><\/i> og om sj\u00f8lve innhaldet i omgrepet. I tillegg fins det fleire typer literacy; til d\u00f8mes kritisk literacy, media literacy, digital literacy, tidlig literacy og new literacies (Blikstad-Balas, 2016). Korleis skal vi definere dette vanskelege omgrepet? Og kanskje aller viktigast, meiner eg, trekke samtalen ned til <\/span>kva skal vi<\/span><\/i> med dette omgrepet – kva er “essensen” i omgrepet og korleis er det relevant for meg som framtidig l\u00e6rar?<\/span><\/p>\n

Debatten om kva namn som passar best p\u00e5 omgrepet skal eg ikkje g\u00e5 inn p\u00e5 no. Eg er fortsatt s\u00e5 ny innanfor denne literacy-diskursen at eg ikkje eigentleg har gjort meg opp ei meining om akkurat det. S\u00e5 det tar eg siden! Eg vil i allefall no i starten bruke literacy, siden det er mest brukt i pensumlitteratur og ogs\u00e5 det som er brukt i tittelen p\u00e5 emnet.<\/span><\/p>\n

UNESCO har ein mykje brukt definisjon p\u00e5 literacy som eg synest forklarar omgrepet ganske godt og detaljert:<\/span><\/p>\n

Literacy is the ability to identify, understand, interpret, create, communicate, compute and use printed and written materials associated with variying contexts. Literacy involves a continuum of learning in enabling individuals to achieve their goals, to develop their knowledge and potential, and to participate fully in their community and wider society.<\/span><\/i><\/p><\/blockquote>\n

(UNESCO, 2004)<\/span><\/p>\n

Her f\u00e5r UNESCO fram ei forst\u00e5ing av literacy som ei rekke kompetansar ein treng i m\u00f8te med eit utvida tekstomgrep. Definisjonen trekk ogs\u00e5 fram at literacy inneber ein prosess av l\u00e6ring som gjer individar moglegheiter til \u00e5 n\u00e5 deira m\u00e5l, utvikle kunnskap og potensial, og ogs\u00e5 moglegheit til \u00e5 delta i samfunnet. Ganske viktige kompetansar og l\u00e6ringsprosessar med andre ord!\u00a0<\/span><\/p>\n

Ut ifr\u00e5 denne definisjonen og nokre diskusjonar vi hadde fyrste samlingsuke, begynte eg \u00e5 lage ein slags metafor p\u00e5 dette store omgrepet, noko som hjalp meg \u00e5 forst\u00e5 det litt betre. Kanskje er metaforen litt klisj\u00e9fylt, men i mitt hovud ga det i alle fall meining! Eg skal fors\u00f8ke \u00e5 formulere han her:<\/span><\/p>\n

Etter mi oppfatning av literacy er essensen i omgrepet at vi mennesker kommuniserer, formidlar, forst\u00e5r og brukar dei kunnskapane vi har om tekst (i utvida forst\u00e5ing) kvar dag til \u00e5 m\u00f8te ulike situasjonar i b\u00e5de profesjonelle og kvardagslege setjingar.\u200b<\/span><\/p>\n

Literacy handlar med andre ord om <\/span>spelereglar <\/b>– b\u00e5de formelle, uformelle og interne spelereglar, og for \u00e5 ha tilgang p\u00e5 desse spelereglane m\u00e5 vi ha dei kompetansane (lese, skrive, tolke, lese kritisk osv.) som literacyomgrepet omfamnar. Spelereglane er viktige for \u00e5 kunne ha tilgong p\u00e5 <\/span>spelet<\/b>.<\/span><\/p>\n

Kompetansen literacy er sentral fordi det kan knyttast til alle mellommenneskelege situasjonar der tekst i ei eller anna form (skriftleg, multimodal, digital) er kanalen eller <\/span>spelebrettet<\/b><\/em>. For eksempel kan den popul\u00e6re appen Tik Tok vere eit spelebrett, og e-post-veksling vere eit anna.<\/span><\/p>\n

Som n\u00e5r ein speler eit spill vil det ofte oppst\u00e5 ulike synspunktar om kva for spelereglar som er dei riktige \u2013 kontekst og kvar enkelt sine tidligare erfaringar vil p\u00e5verke korleis ein forst\u00e5r spelet. Er det til d\u00f8mes greit \u00e5 nytte seg av emojis i ei melding med arbeidsgivar? Og korleis forst\u00e5r ein bruken, eller frav\u00e6ret av, emojis? Ein emoji kan ogs\u00e5 ha ein <\/span>eigentleg\/opprinneleg <\/span><\/i>tydning, men brukes heilt annleis i ulike nettsamfunn og ulike aldersgruppar. Og kan ein skrive p\u00e5 dialekt p\u00e5 Messenger (Facebook)? Avhenger det av kven vi skriv med?<\/span><\/p>\n

Skulen har eit samfunnsoppdrag (oppl\u00e6ringslova \u00a71-1, 1998) n\u00e5r det kjem til \u00e5 ruste elevane til \u00e5 kunne delta i demokratiske prosessar og samfunnet ellers, noko literacy \u2013 og kritisk literacy – er ei viktig forutsetting for. Skulen skal alts\u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 ruste elevane til \u00e5 bli duglege spelare.<\/strong><\/span><\/p>\n

Om eg skal trekke denne metaforen <\/span>enda<\/span><\/i> lengre:<\/span><\/p>\n

Om samfunnet er eit <\/span>spel<\/span><\/i>, tekstar i ulike former er <\/span>spelebrettet<\/span><\/i>, og literacy med dei ulike kompetansene omgrepet rommer er <\/span>spelereglane – <\/span><\/i>kan vi kanskje seie at skolen – eller l\u00e6replanen – er ein slags <\/span>bruksanvisning\/regelkart<\/span><\/i> der spelereglane st\u00e5r? Spelereglane er ikkje n\u00f8dvendigvis dei objektivt \u201criktige\u201d – og det kan finnast fleire meininger om korleis spelet burde speles. Bruksanvisninga vil p\u00e5 ein m\u00e5te v\u00e6re den m\u00e5ten \u00e5 spele spelet p\u00e5 som staten til ein kvar tid meiner er riktig. Bruksanvisninga har endra seg fleire gonger opp gjennom \u00e5ra, i takt med at spelet – samfunnet – endrer seg. I \u00e5r (2020) har det til d\u00f8mes kome ei fornying av bruksanvisninga (fornyinga av l\u00e6replanen).<\/span><\/p>\n

Som framtidig l\u00e6rar tenker eg det er viktig \u00e5 holde seg oppdatert p\u00e5 dei ulike “spelebretta” elevane befinn seg p\u00e5, ikkje n\u00f8dvendigvis ved \u00e5 bli ein del av dei, men \u00e5 i alle fall ha ei oversikt for \u00e5 anerkjenne at dei finst og at dei p\u00e5verker elevane. Kanskje kan nokre av dei nyttast for \u00e5 engasjere og skape rom for meir l\u00e6ring for fleire elevtyper? Elevene omgir seg med tekstar – spelebrett – heile dagen, kvar einaste dag. Skolen er ein viktig arena for \u00e5 ruste elevane til \u00e5 bli best mogeleg spelarar.\u00a0<\/span><\/p>\n

-Ingunn J.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Litteratur:<\/b><\/h5>\n
Blikstad-Balas, Marte. (2016). <\/span>Literacy i skolen.<\/span><\/i> Universitetsforlaget: Oslo.<\/span><\/h5>\n
Oppl\u00e6ringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den videreg\u00e5ande oppl\u00e6ringa (LOV-1998-07-17-61). Hentet fra <\/span>https:\/\/lovdata.no\/lov\/1998-07-17-61<\/span><\/a><\/h5>\n
UNESCO. (2004). The plurality of literacy and its implications for policies and programs: Position paper. <\/span>Paris: United National Educational, Scientific and Cultural Organization, 13.<\/span><\/i><\/h5>\n
<\/h5>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Heisann! Denne bloggen har blitt til som ein del av eit norskemne eg tar denne hausten p\u00e5 l\u00e6rarstudiet. Her skal eg dele refleksjonar, meiningar og tankar eg har knytt til ulike tema og teori. Tittelen p\u00e5 emnet er “Masteremne i norskdidaktikk: literacy, danning og fleirspr\u00e5klighet”.\u00a0 Literacy, danning og fleirspr\u00e5klegheit er omgrep eg har m\u00f8tt nokre … Continue reading »<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":326,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-28","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"author_info":{"display_name":"Ingunn","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/ijo081\/author\/ingunn-jendine-dahn-johansen\/"},"rbea_author_info":{"display_name":"Ingunn","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/ijo081\/author\/ingunn-jendine-dahn-johansen\/"},"rbea_excerpt_info":"Heisann! Denne bloggen har blitt til som ein del av eit norskemne eg tar denne hausten p\u00e5 l\u00e6rarstudiet. Her skal eg dele refleksjonar, meiningar og tankar eg har knytt til ulike tema og teori. Tittelen p\u00e5 emnet er “Masteremne i norskdidaktikk: literacy, danning og fleirspr\u00e5klighet”.\u00a0 Literacy, danning og fleirspr\u00e5klegheit er omgrep eg har m\u00f8tt nokre … Continue reading »<\/span><\/a>","category_list":"Uncategorized<\/a>","comments_num":"0 comments","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/ijo081\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/28","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/ijo081\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/ijo081\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/ijo081\/wp-json\/wp\/v2\/users\/326"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/ijo081\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=28"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/ijo081\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/28\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":58,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/ijo081\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/28\/revisions\/58"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/ijo081\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=28"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/ijo081\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=28"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/ijo081\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=28"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}