{"id":39,"date":"2020-10-10T13:17:23","date_gmt":"2020-10-10T11:17:23","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.uit.no\/ijo081\/?p=39"},"modified":"2020-10-10T13:17:23","modified_gmt":"2020-10-10T11:17:23","slug":"kva-er-ei-karen-sprak-skapar-debatt","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.uit.no\/ijo081\/2020\/10\/10\/kva-er-ei-karen-sprak-skapar-debatt\/","title":{"rendered":"Kva er ei “Karen”? – spr\u00e5k skapar debatt"},"content":{"rendered":"

P\u00e5 samling fekk vi i oppg\u00e5ve \u00e5 leite etter debattar eller korleis diskursar om spr\u00e5k eller norsk spr\u00e5k kjem til uttrykk. Det at spr\u00e5k skapar debatt er ikkje noko nytt – spr\u00e5k b\u00e5de provoserer og engasjerer. Korleis lydar uttalast, kva skriftspr\u00e5k vi skal l\u00e6re i skulen, kva ord som er \u201clov\u201d eller ikkje \u00e5 bruke og meir. Det er nok debattar \u00e5 ta av!\u00a0<\/span><\/p>\n

Etter tips fr\u00e5 l\u00e6rar melde eg meg inn i Facebook-gruppa \u201cSpr\u00e5kspalta\u201d, og her fann eg masse gull. Gruppa inneheld mange interessante og underhaldande innlegg. Eg kom over alt fr\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om rettskriving av spesifikke ord, diskusjonar om riktig bruk av ord og uttrykk, til sp\u00f8rsm\u00e5l om opphav til diverse ord. Der finns ogs\u00e5 diskusjonar om diverse utviklingar i spr\u00e5ket er riktig eller ikkje (sj-lyden for kj, til d\u00f8mes). Noko eg la merke til var at temperaturen p\u00e5 diskusjonane ofte var ganske h\u00f8g. Spr\u00e5k engasjerer og skapar debatt. Og nokon gonger kan enkle, sm\u00e5 og tilsynelatande uskuldige sp\u00f8rsm\u00e5l lede til store, nesten krasse diskusjonar. \u201cAlle\u201d har ein meining om spr\u00e5k – mykje mogleg fordi det er noko som ang\u00e5r oss alle.\u00a0<\/span><\/p>\n

Ein av tr\u00e5dane eg las syns eg illustrerte spesielt godt kor mange ulike meiningar og \u201cavsporingar\u201d som kan oppst\u00e5 i spr\u00e5kdiskusjonar.\u00a0 Tr\u00e5den starta med eit innlegg der ein person spurte kva det vil seie \u00e5 v\u00e6re ei \u201cKaren\u201d og sp\u00f8r korleis det har seg at personnamn kan bli til eit slags fast uttrykk.\u00a0\u00a0<\/span><\/p>\n

If\u00f8lgje Urbandictionary.com kan det \u00e5 v\u00e6re ei \u201cKaren\u201d definerast slik:\u00a0\u00a0<\/span><\/p>\n

\u201cThe stereotypical name associated with rude, obnoxious and insufferable middle aged white women.\u201d<\/span><\/i>\u00a0<\/span><\/a><\/p><\/blockquote>\n

Ei \u201cKaren\u201d er den stereotypiske kvite, middelaldrande kvinnen som ofte er frekk, klagar p\u00e5 service og misbruker sine privileger. <\/span>Til d\u00f8mes er uttrykket brukt om kvinner som ringer politiet p\u00e5 svarte personar som ikkje eigentleg har gjort noko galt, og bruker sin \u201cmakt\u201d til \u00e5 stemple dei som kriminelle<\/span>. <\/span>Med andre ord, ikkje akkurat eit kompliment. Det er eit mykje brukt uttrykk i internettkultur og ogs\u00e5 i daglegtale i Norge blant spesielt unge folk.\u00a0<\/span><\/p>\n

Og no vil \u201cgamlingane\u201d p\u00e5 Facebook finne ut kva det er! (Haha.) Eit samandrag av Facebook-tr\u00e5den kjem her:\u00a0<\/span><\/p>\n

I dei f\u00f8rste kommentarane blir definisjonen av \u201cKaren\u201d diskutert. Nokon seier dei sj\u00f8lve har blitt kalla Karen fordi dei blei oppfatta som h\u00e5rs\u00e5r. Andre seier dei har fleire \u201cKarens\u201d i familien og blant bekjente. <\/span><\/i>\u00a0<\/span><\/p>\n

S\u00e5 utvikler tr\u00e5den seg litt, da ei kommenterer at det \u00e5 bruke \u201cKaren\u201d er ein m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 vaksne, kvite kvinner til \u00e5 tie – ein hersketeknikk. Denne kommentaren f\u00e5r mange svar, b\u00e5de fr\u00e5 folk som er einige og ikkje. Ein person seier at dersom ein er redd for \u00e5 bli kalla ei Karen, er det berre \u00e5 justere oppf\u00f8rselen sin. Andre seier seg einig i at uttrykket kanskje ikkje n\u00f8dvendigvis starta som ein hersketeknikk, men at det har blitt det gjennom bruken, noko dei meiner kan f\u00f8re til at usikre jenter er redd for \u00e5 snakke h\u00f8gt om ting dei er ueinige med, i frykt for \u00e5 bli stempla som ei Karen.<\/span><\/i>\u00a0<\/span><\/p>\n

Ein person sp\u00f8r om Karen kan samanliknast med tante Sofie fr\u00e5 Torbj\u00f8rn Egners \u201cKardemomme by\u201d, og om dette kunne vore eit norsk alternativ til uttrykket. Her blir h*n motsagt, fordi \u201ctante Sofie er streng, men rettferdig og ikkje ufyseleg som ei Karen er,\u201d. Ein seier at \u201ctante Sofie ville ikkje funne seg i Karens oppf\u00f8rsel,\u201d.<\/span><\/i>\u00a0<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n

Nokon sp\u00f8r om det er for seint eller ikkje \u00e5 fornorske \u201cKaren\u201d – ved f.eks. \u00e5 bruke eit norsk kvinnenamn som er typisk for same aldersgruppe her i landet. \u201cEi typisk Bj\u00f8rg, Gro eller Anita?\u201d. Nokon meiner at uttrykket er nytt nok til \u00e5 kunne fornorskast, mens andre meiner at Karen allereie er blitt for etablert, ogs\u00e5 i norsk spr\u00e5k.<\/span><\/i><\/p>\n

Uttrykket blir ogs\u00e5 i tr\u00e5den samanlikna med eit annet internettuttrykk, \u201cOkay, boomer,\u201d som refererer til Baby Boomer-generasjonen og som brukas om kjipe og gammaldagse personar i den alderen. Denne samanlikninga f\u00e5r ogs\u00e5 motstand, og det blir p\u00e5pekt at \u201cboomer\u201d handler meir om ei aldersgruppe, mens Karen er kj\u00f8nnsspesifikt. <\/span><\/i>\u00a0<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n

Fleire p\u00e5peker det interessante med at vi menneskjer ofte bruker namneuttrykk for <\/span><\/i>personligheitstypar<\/span><\/i> og korleis vi knytte eigenskapar til namn. Nokre d\u00f8mer som tas opp i tr\u00e5den: Nils, Harry, Doris, Johan eller amerikanske\/engelske Sharon, Chad, Becky osv.<\/span><\/i><\/p>\n

\u201cKven er denne Karen med sekk og lue p\u00e5\u2026?\u201d sp\u00f8r ein person humoristisk mot slutten av tr\u00e5den.<\/span><\/i><\/p>\n

Eg synest denne tr\u00e5den er eit ganske morosamt d\u00f8me p\u00e5 korleis spr\u00e5k og engasjerer og provoserer. Og ikkje minst eit godt d\u00f8me p\u00e5 kor mange <\/span>ulike <\/span><\/i>samtalar ein kan trekka ut fr\u00e5 eit einaste uttrykk! Eg synes \u00f2g det er interessant dette med at vi set personnamn p\u00e5 mennesketypar, og det kunne vore spanande og sj\u00e5 n\u00e6rare p\u00e5 om dette har med eit behov for \u00e5 kategorisera eller om det er ein bevisst herskestrategi.\u00a0<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

-Ingunn J.<\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

P\u00e5 samling fekk vi i oppg\u00e5ve \u00e5 leite etter debattar eller korleis diskursar om spr\u00e5k eller norsk spr\u00e5k kjem til uttrykk. Det at spr\u00e5k skapar debatt er ikkje noko nytt – spr\u00e5k b\u00e5de provoserer og engasjerer. Korleis lydar uttalast, kva skriftspr\u00e5k vi skal l\u00e6re i skulen, kva ord som er \u201clov\u201d eller ikkje \u00e5 bruke … Continue reading »<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":326,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-39","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"author_info":{"display_name":"Ingunn","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/ijo081\/author\/ingunn-jendine-dahn-johansen\/"},"rbea_author_info":{"display_name":"Ingunn","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/ijo081\/author\/ingunn-jendine-dahn-johansen\/"},"rbea_excerpt_info":"P\u00e5 samling fekk vi i oppg\u00e5ve \u00e5 leite etter debattar eller korleis diskursar om spr\u00e5k eller norsk spr\u00e5k kjem til uttrykk. Det at spr\u00e5k skapar debatt er ikkje noko nytt – spr\u00e5k b\u00e5de provoserer og engasjerer. Korleis lydar uttalast, kva skriftspr\u00e5k vi skal l\u00e6re i skulen, kva ord som er \u201clov\u201d eller ikkje \u00e5 bruke … Continue reading »<\/span><\/a>","category_list":"Uncategorized<\/a>","comments_num":"0 comments","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/ijo081\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/39","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/ijo081\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/ijo081\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/ijo081\/wp-json\/wp\/v2\/users\/326"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/ijo081\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=39"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/ijo081\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/39\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":42,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/ijo081\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/39\/revisions\/42"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/ijo081\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=39"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/ijo081\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=39"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/ijo081\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=39"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}